Grovfôr til halv kraftfôrpris

1,75 kr/FEm

Ved kjøkkenbordet farer Hans Olavs fingre raskt over tastaturet på PC-en, der excel-arket inneholder all relevant informasjon om grovfôrproduksjonen på gården. Siviløkonomen har tatt med seg kunnskapen og arbeidsrutinene fra sin tid i finansmiljøet i Trondheim, og kan konstatere at han produserer grovfôr til rundt halve prisen av hva kraftfôret koster, og det før arealtilskuddet er regnet med.

Minsås har beregnet at grovfôret i 2016 kostet ham 1,75 kr/FEm ferdig utfôret. Til sammenligning ligger de fleste kraftfôrslag til melkekyr på 3,50-4,00 kr/FEm.

– Hva forteller dette regnestykket deg?

– At jeg bruker alt for mye tid på PC-en, ler Minsås, før han forklarer.

– Jeg tenker at prisen er svært lav. Jeg lurer på om det kan være noe galt, noe jeg har glemt, men tror ikke det. Regnestykket er basert på rundballer som er veid, og vekta kan selvfølgelig variere. Det er mange feilkilder, så jeg opererer ikke med helt eksakte størrelser, men tallene forteller meg at vi har ganske rimelig grovfôr på gården.

Agronom Anders Rognlien i Yara, som er sterkt engasjert i Grovôr 2020-prosjektet, mener Minsås har god dekning for tallene sine og at de gir svært interessant informasjon om norsk grovfôrdyrking.

– Hans Olav har med seg økonomitankegangen sin inn i drifta. Han veier rundballene, noe som er viktig for i det hele tatt å kunne foreta skikkelige beregninger i grovfôrproduksjonen. I tillegg tar han analyser av alle slåtter som viser kvaliteten på fôret, og han har gode tall og beregninger av alle innsatsfaktorer, sier Rognlien.

Avling betyr ekstremt mye

Minsås høstet i fjor i alt 795 rundballer på sine 263 dekar med gras. Slåttene varierte en god del med hensyn til tørrstoffprosent, energiinnhold og ikke minst vekt på rundballene (se tabell). Med analyser fra alle slåtter og veiing av ballene har imidlertid Minsås god kontroll på verdien av avlingen. Totalt høstet han 210 000 fôrenheter, tilsvarende nesten 800 FEm/daa. I dette tallet ligger også en slått med sinkufôr.

Avlingene hos Minsås ville vært enda større dersom han ikke deler av arealet ble beitet ned av kortnebbgås hver vår. Flokker på flere tusen gjess kommer tidlig i april og reiser videre rundt 18. mai, og spiser i praksis opp nesten en hel slått på ca. 130 dekar. Minsås får beitetilskudd for gås, for ikke å jage vekk fuglene.

– Avling er ekstremt viktig i forhold til grovfôrkostnaden, sier Minsås, og taster løs på PC-en.

– Hvis vi for eksempel legger inn 30 prosent mindre avling, vel 560 i stedet for 800 FEm/daa, ville jeg høstet 147 000 fôrenheter. Da ville prisen blitt 2,50 kr/FEm, eller rundt 75 øre mer enn det jeg faktisk oppnådde. Med andre ord – 30 prosent lavere avling gir mer enn 40 prosent dyrere grovfôr.

Minsås sier dette forteller han to ting: – Det gjelder å få opp avlingene og holde maskinkostnadene nede. Og det rimer godt med det jeg har lært som økonom og sett i mitt tidligere arbeid. Skal du oppnå forbedringer, og helst raskt, må du bruke gass og brems samtidig. Det letteste er å redusere kostnadene, altså bremse, men skal du øke resultatet, må du også øke produksjonen og utbyttet. Målet mitt er å få mest mulig lønnsomhet ut av den kapasiteten jeg har i fjøset og på jordene, og da er grovfôravling og melkeytelse helt sentralt, sier Minsås.

Mer gras, mer korn

Minsås Søndre er på 440 dekar. Jo større grasavlingene er, jo mindre areal trengs til grovfôr og jo større areal kan brukes til korndyrking.

– Jeg har i prinsippet to inntektskilder, melk og korn, og jeg tilstreber å kunne ha mest mulig korn som gir et ganske bra dekningsbidrag pr. dekar, sier Minsås. – Dette passer som hånd i handske i forhold til en av de viktige begrunnelsene for Grovfôr 2020. Det overordnede målet er å produsere bedre og billigere grovfôr, men grasproduksjonen må også ses i sammenheng med at det norske kornarealet har gått tilbake med 30 prosent de siste årene. Vi må få fokus på større grasavlinger for å få opp igjen kornarealet, sier Rognlien.

Endrer gjødselnormene

Som ledd i dette arbeidet er Yara i ferd med å bygge om gjødselnormene til eng.

– Vi vil vri fokus fra region til avlingsnivå. Det er riktigere for den enkelte bruker som da må ta mer hensyn til sine egne forhold. I Avlingskampen 2016 så vi at deltakerne oppnådde svært høye avlinger, omlag det dobbelte av lands gjennomsnittet, så potensialet er stort. Å ta høye avlinger sikrer dessuten god nitrogenutnyttelse, sier Rognlien.

Minsås og Rognlien er opptatt av at graset også er en viktig proteinkilde. Minsås er blant annet nysgjerrig på svenske forsøk med fire slåtter for å øke kvaliteten. Han får støtte av Rognlien i forhold til å utfordre normen i NLR Surfôrtolken som legger opp til et proteininnhold i graset på 14-16 prosent.

– Hvis vi klarer å ensilere med god kvalitet og høyrere protein, så må vi ikke låse oss til denne normen. Gras kan være en fantastisk proteinkilde, sier Rognlien.

Grashøst 2016

Mye gras – billig fôr