Mindre hvete - en internasjonal trend

Stagnerende kornproduksjon per dekar er ikke et isolert norsk problem, over hele Europa stagnerer hveteproduksjonen per arealenhet. Dessverre har stagnasjonen vært sterkere i Sverige og Danmark enn i mange andre europeiske land, men nå satser det svenske kornmiljøet på å kartlegge tiltak som kan snu situasjonen til det bedre.

Økt svensk hveteodling” er et nytt prosjekt som skal skape fornyet entusiasme i svensk hveteproduksjon. Yara Norge var til stede på oppstartsmøtet i Uppsala for å høre hva svenskene vekt legger for å få fart på hvetedyrkingen.

Kjernetetthet avgjør avlingspotensialet

Nils Yngvesson er kornforsker i HIR Malmøhus og hadde et glimrende foredrag om avlingskomponentene i korndyrkingen. Kornavlingen avgjøres av følgende tre komponenter, og summen av disse tre komponentene utgjør antall korn/ kvadratmeter.

Antall skudd per kvadratmeter
Antall småaks i akset
Tusenkornvekten

Han viste hvordan avlingsnivået i sortsforsøk i stor grad kunne forklares med antall korn/kvadratmeter, og påpekte hvilke faktorer som styrer utviklingen av avlingskomponentene Han mente følgende punkter var kritiske for å oppnå tilstrekkelig korntetthet:

Sortsvalg
Såtidspunkt
Såmengde
Sådybde
Nitrogen i rett tid

Hva kjennetegner de beste gårdbrukerne?

Kerstin Berglund, SLU, informerte om et prosjekt, der hun sammenlignet 7 sukkerbete produsenter med svært høyt historisk avlings nivå med 7 naboer med et mer gjennomsnittlig avlingsnivå. I en periode på tre år ble mer enn 300 ulike faktorer på gårdsnivå kartlagt. Kartleggingen viste at det var noen faktorer som i særlig grad kjennetegnet de beste sukkerbetedyrkerne:

Jordstrukturen var bedre
Jorda hadde høyere vertikal infiltrasjonsevne, og større andel luftfylt porevolum
Tidligere såtid
Frøet ble plassert mer ideelt i forhold til be arbeidingssålen
Raskere spiring
Bedre plantedekke i midten av juni
Høyere andel av friske planter tidlig i sesongen
Lavere risk index og potensiell smitte av soppangrep
Færre soppangrepne planter på tidlig stadium
Mindre ugras
Mindre skader og lavere tap ved innhøsting

Kartleggingen viser at beslutninger gårdbrukerne gjør under jordarbeiding/såing er avgjørende for avlingsresultatet. For praktikere kommer dette neppe som noen overraskelse! Nå er det naturligvis stor forskjell på dyrking av sukkerbeter og hvete, men arbeidsformen som Berglund har valgt er interessant Ville vi finne til svarende forskjeller hvis vi hadde gjort en tilsvarende kartlegging blant norske kornprodusenter?

Skader i undergrunnsjorda

Johan Arvidsson fra SLU er leder av et miljøovervåkningsprogram som fra 2003 har kartlagt fysikalske egenskaper ved undergrunnsjorda, dvs fysikalske egenskaper i jordsmonnet under 20 cm jorddybde. Miljøprogrammets oppstart var i 2003 og de kartlegger fysikalske egenskaper ved undergrunnsjorden på 30 ulike plasser i Sverige.

Målingene gjennomføres på samme plass hvert 5 år for å kartlegge utviklingen over tid. Det måles på mange ulike parametre, blant annet måling av undergrunnsjorda infiltrasjonsevne, dvs jordas evne til å lede vann vertikalt nedover i jordprofilet. Er undergrunnsjord i god tilstand, bør den infiltrere 1 cm vann i timen, men målingene utført viste at undergrunnsjorda hadde vesentlig dårligere evne til å lede bort vann enn denne anbefalingen. Registreringene viste at bare 20 % ligger over den anbefalte grensen på 1 cm/time Det er all grunn til å tro at målingene utført i Sverige har en relevans også i Norge.