Erfaringer hos norske Yara N-Sensor brukere

Einar Høstbjør, Holleby Gods, Sarpsborg

Yara N-Sensor 2011 (sammen med Svein E. Nilsen), 3200 dekar totalt

– Det er alltid nyttig å snakke med yrkesbrødre som driver under forskjellige forhold. Men når det gjelder opplæring i bruk av sensoren, må det gjøres i en til en-situasjon. Jeg har god erfaring med gjødsling, og i år skal vi også bruke den til sprøyting, der det synes å være innsparingsmuligheter. Vi har også kjøpt gjødselspreder med seksjonsstyring via GPS, og det blir spennende. Etter to vanskelige år, gleder jeg meg virkelig til å kjøre N-sensoren i høsthvete denne sesongen.

Svein E. Nilsen, Grønli, Sarpsborg

Yara  N-Sensor 2011 (sammen med Einar Høstbjør), 3200 dekar totalt

– Jeg synes det mest interessante var tilpasning av N-sensoren til sprøyting ved hjelp av biomassekart. Det har vi ikke selv prøvd ennå. Det var også mye interessant rundt innstilling av sensoren. Noe av seminaret var mest tilpasset svenske forhold, som bruk i maltbygg. Det første året vi kjørte, var ikke forholdene optimale og N-sensoren sparte oss for en del gjødsel, som er bra både for miljøet og lommeboka. I fjor brukte jeg den først og fremst i vårhvete. Da tildelte den nok generelt litt for lite gjødsel.

Svein Bovim, Hoel, Hobøl

Yara  N-Sensor 2011 (sammen med Ole Petter Sæby), 1700 dekar totalt

– Det er alltid interessant å høre andres erfaringer, men for oss nordmenn var nok ikke alt like relevant. Noe av det mest spennende vi fikk høre om, er hvordan N-sensoren kan brukes til riktigere fordeling av plantevernmidler. Det skal vi selv prøve i år. Ellers må jeg si sensoren har innfridd forventningene. Åkeren er jevnere, og framstår med jevn og fin farge utover i sesongen. Vi har ikke brukt mindre gjødsel, men har fått igjen for bruken med noe økt utbytte og jevnere kvalitet. Det vil være artig om vi nå får et N-Sensor-miljø også i Norge, og kan ha våre egne samlinger.

Ole Petter Sæby, Bøhler, Hobøl

Yara  N-Sensor 2011 (sammen med Svein Bovim), 1700 dekar totalt

– For det første er det hyggelig å møte og få snakke med andre brukere. Du får høre om andres erfaringer, blir oppdatert og får del i nye tanker. Selv er vi fortsatt i lærefasen. Vi har hovedsakelig brukt N-sensoren i bygg og hvete, og ut fra hva vi visuelt har kunne se, føler jeg at erfaringene er gode. Vi har fått jevne åkre uten særlig legde. Forhåpentligvis vil vi også knytte sprøyta til sensoren fra denne sesongen av.

Are Sætre, Dal gård, Grue

Yara  N-Sensor 2011, 2500 dekar

– Samlingen var bra. Det er interessant å utveksle erfaringer med andre sensor-brukere. Det var også artig å kunne fortelle om våre egne erfaringer. Dette er en interessant teknologi som vi kommer til å fortsette å prøve ut. Så langt ser det lovende ut. Vi har brukt sensoren desidert mest i vårhvete, men også kjørt den i bygg, poteter og høstrug.

Nikolai Omsted, Skara, Grue

Yara  N-Sensor 2013, 2200 dekar

– Det er moro å høre om andres erfaringer. Selv har jeg noe erfaring med bruk av N-Sensor fra Jarlsberg Hovedgård, stort sett i høsthvete. På samlingen har vi også fått høre om andre bruksområder. De danske forsøkene med bruk av Yara N-Sensor til sprøyting var spesielt interessante. Vi skal forsøke å bruke den til både gjødsling og sprøyting i korn og poteter.

Rune Bjørnerud, Eidsvoll Landbruk

Yara N-Sensor 2013, 5000 dekar

– Alt er jo nytt for en «fersking». Seminaret viste at dette er en teknologi med mange, nesten ubegrensede, muligheter når en setter seg inn i den. Det er lite tvil om at dette er framtida. Det var mye teori, og vi trenger nok litt tid for å få på plass det praktiske. Vi skal ta i bruk N-sensoren i år og vil i første sesong konsentrere oss om gjødsling både i korn og poteter. Etter hvert ser vi for oss at vi også skal benytte den til sprøyting.