Økonomisk optimal gjødsling gir akseptabelt N-tap

Det økonomisk mest optimale i norsk korndyrking er å gi noe mer N-gjødsel enn det som fjernes med korn og halm. En slik strategi gir heller ikke uakseptabelt store N-overskudd, viser en lang serie med gjødslingsforsøk som seniorforsker Hugh Riley i NIBIO har sett nærmere på.

Den mest lønnsomme N-strategien i norsk korndyrking er å tilføre noe mer nitrogen enn det som fjernes med kornet.
Såkalt nullbalansegjødsling vil gi et avlingstap på ca. 20 prosent ved avlingsnivåer på 400-450 kg/daa i forhold til det man kan oppnå ved økonomisk optimal gjødsling. Nullbalansegjødsling kan på sikt utarme jorda.

Dette viser en omfattende sammenstilling av ca. 300 gjødslingsforsøk i perioden 1991- 2014 som seniorforsker Hugh Riley i NIBIO har gjort.

Mer enn det som fjernes

– Utgangspunktet for forsøkene er å sammenligne de gjødslingsnivåene som gårdbrukerne lenge har brukt med både litt svakere og litt sterkere N-gjødsling. Grovt forklart har forsøkene sett på avling og N-opptak i kornet ved gjødsling fra 7 kg N/daa til 16-17 kg N/daa, sier Riley. De fleste forsøkene er utført på Østlandet og noen i Trøndelag. Omlag halvparten av forsøkene er gjort med bygg og resten med havre, vår- og høsthvete.

– I gjennomsnitt ser vi at der det brukes mindre N-mengde enn det bøndene normalt gir, blir det en ganske sterk avlingsnedgang. Det økonomisk optimale er ofte å gjødsle med noe mer N enn de som fjernes med avlingen. Samtidig ser vi at økonomisk optimal N-gjødsling gir akseptable N-overskudd i størrelsesorden 2,5 kg N pr. dekar, så lenge man oppnår et rimelig høyt avlingsnivå, sier Riley.

Så bøndene treffer ganske bra?

– Ja, de gjør jo ofte det. Et poeng her er at for å oppnå nullbalanse, altså at det ikke tilføres mer nitrogen enn det som fjernes med avlingen, må du ved lave avlingsnivåer, mindre enn 350-400 kg/daa, gå ned i N-mengder som er mye mindre enn det som er økonomisk optimalt.

Da Riley presenterte resultatene under konferansen «Korn 2016» i februar, viste han til de langvarige forsøkene ved Apelsvoll som viser at man i åpen åker har et utvaskingstap på 2,5-3 kg N pr. år også i et system med nullbalanse.

– Nitrogen frigjøres fra jorda, og jo høyere moldinnhold, jo mer nitrogen frigjøres. Det er særlig vår og høst hvor nitrogenet ikke tas opp i planter at det kan bli utvasking. Man må derfor ha en strategi der man tilfører litt mer nitrogen enn det som fjernes med avlingen, for elles får man en utarming av jorda som ikke er bærekraftig, forklarer han.

Ser på anbefalinger

Riley har også sett på de generelle anbefalingene av N-mengder som benyttes i norsk korndyrking. Forsøkene gir ikke grunnlag for endringer i basisnivåene for avlinger på 400 kg/daa. Riley stiller imidlertid spørsmål ved om gjeldende anbefaling om å øke N-mengden med 1,6 kg pr. 100 kg avlingsøkning bør justeres ned for bygg og havre. Her mener han forsøkene tilsier en korrigering av anbefalingen til rundt 1 kg N pr. 100 kg avlingsøkning. For hvete ser han ingen behov for endring, men tror man bør se nærmere på anbefalingene ved svært høye avlingsnivåer.

– Vi har ikke mange forsøk med ekstremt høye avlingsnivå, så grunnlaget er tynt. Men etter hvert som situasjonen endrer seg, må vi følge opp med nye forsøk. Dagens anbefaling på 19 kg N til en hveteavling på 800 kg er jo ganske sterk gjødsling, men vi må nok se nærmere på om anbefalingene er nok til å sikre proteininnhold ved svært høye avlinger, sier han.

I de svenske forsøkene har de beregnet at korreksjonsfaktoren bør være 2,2 kg N/100 kg økt avling i høsthvete. – I ordentlig gode år tror vi N-behovet undervurderes. Bestandet endrer karakter. Åkeren har mye mer biomasse og det er langt flere aks som kommer opp sier agronom Anders Rognlien. Han mener at en korreksjonsfaktor for bygg og havre på 1,6 kg N pr. 100 kg avlingsøkning passer bra ved midlere avlinger.

Ingemar Gruvaeus er ansatt i Yara Sverige, og har arbeidet mye med forsøksserien som er beskrevet i foregående artikkel på side 25.

– Ved 11,5 prosent protein i tørrstoffet inneholder hveten 1,75 kg N per 100 kg økt kornavling. I tillegg kommer naturligvis nitrogenet i bladverk, strå og røtter. I forsøkene der kalksalpeter er benyttet til delgjødsling, har vi i gjennomsnitt høstet 65 prosent av tilført nitrogen. Med 65 prosent nitrogeneffektivitet som utgangspunkt, er det logisk at man bør tilføre ca 2,7 kg N/daa dersom avlingen øker med 100 kg sier han. I de svenske forsøkene har de beregnet at korreksjonsfaktoren bør være 2,2 kg N/100 kg økt avling. Men da vil proteinnivåene få en avtagende tendens ved høye avlingsnivåer er Gruvaeus vurdering.

Råd på nett

NIBIO arbeider med en nettløsning for optimal nitrogengjødsling i korn, der brukerne selv kan legge inn sine egne data om vekst, forventet avlingsnivå, kornpris og gjødseltype og få en anbefaling om hva som er økonomisk optimal gjødsling og proteininnhold. Her vil man også få en vurdering av N-opptak og dermed N-balansen.

– Nettløsningen vil trolig være tilgjengelig for praktisk bruk foran neste års vekstsesong, sier Riley.