Blir den neste krisa en matkrise?

Økt produksjon

Norge har store naturressurser og er rike på kapital, men vi er fattige på matjord, og ligger klimatisk ut mot yttergrensene for dyrking av en rekke vekster. Dette gjør at Norge er blant de industrilandene i verden som har lavest selvforsyning og minst dyrket areal pr. innbygger. Det bør derfor jobbes målrettet for en høyere selvforsyningsgrad. Pandemi, krig og påfølgende energikrise har gjort stadig flere oppmerksomme på at fulle butikkhyller ikke er en selvfølge. Den norske bonden gjør derfor en særdeles viktig og meningsfylt jobb, noe det er økende forståelse for. Samtidig gir klimaendringene nye utfordringer, og vi kan ikke ute lukkende tenke på økt produksjon. Få virksomheter jobber så tett på naturen og blir så hardt rammet av skiftende vær og klima som bonden. Dette gir behov for stadige agronomiske tilpasninger, investeringer i produksjonsapparatet og høyere beredskap både hos samfunn og bonde.

Lær av historien

Eksportland for landbruksprodukter kan sette inn miljøtiltak som reduserer produksjonen. Det kan ha dramatiske konsekvenser, selv om det ikke setter matforsyning til egen befolkning i fare. I Norge kan vi ikke tillate oss denne luksusen. Historiske erfaringer tilsier at i usikre tider må Norge fokusere på økt beredskap. Først og fremst gjennom en robust matproduksjon, men også gjennom beredskapslager av viktige varegrupper som matkorn og såkorn. Hensikten med kornlager for Norges del er å ha en buffer i tilfelle forsyningssvikt. Norge har opplevd dette i alle de tre store europeiske krigene, dvs. Napoleonskrigene med engelsk blokade, 1. verdenskrig knyttet til nøytralitet, og under andre verdenskrig. Historisk er altså risikoen for forsyningssvikt reell.

På grunn av erfaringen fra 1. verdenskrig ble Statens kornforretning etablert i 1928. Motivet var å sikre en buffer i tilfelle importsvikt, men også å styrke norsk produksjon ved å legge til rette for bedre lønnsomhet i kornproduksjonen. Dette viste seg svært vellykket i 1940 da lagrene var breddfulle. Forsyningsnemda hadde forutseende nok fylt opp nybygde siloer, og Norge hadde god tid til tilpasning.

Risikoen øker

Fra 70-tallet og fremover hadde Norge både ett års fôrkorn- og matkornlager, og totalt lager utgjorde 1,9 millioner tonn. Beredskapslageret for fôrkorn ble avviklet i 1995, etterfulgt av matkornlageret som ble avviklet i 2000. Siden den gang har vi fylt opp kornlagrene med årets kornhøst. I løpet av vinteren forbrukes lagrene, og i forkant av innhøstingen har vi kanskje ikke mer enn et par måneder kornbeholdning i landet hos industrien (< 70 000 tonn).

I 2009, 2010, 2011, 2013, 2021 og 2022 har vi sett brå og kraftige prishopp på internasjonale hvetepriser, med påfølgende prisfall. Den økende frekvensen av kraftige prisendringer indikerer at kornmarkedene er mer usikre enn tidligere, og som en konsekvens øker betydningen av nasjonal kornberedskap. Russland og Ukraina representerer cirka 30 % av verdenshandelen med hvete. Avlingsresultatene som meldes fra Ukraina i disse dager viser halv kornavling sammenlignet med 2021, mens Russland har god produksjon. Halv kornavling i Ukraina vil påvirke tilgangen på hvete et år fremover i tid, og da forutsetter vi at handelen kan opprettholdes i rimelig omfang gjennom eksportavtalen med Russland som ble iverksatt 1. august. Norge kjøper hvete hovedsakelig fra Sverige, Polen og Tyskland, og i noen grad Nord-Amerika. Vi er derfor avhengige av overskudd i markedene og åpne forsyningslinjer. Det bør derfor bekymre oss at kraftig tørke denne sommeren også rammer Sentral-Europa.

Logistikkproblemer

I tillegg til lave avlinger medfører tørke også logistikkproblemer. Vannstanden i Rhinen er svært lav, noe som påvirker varetransport både ut og inn av viktige landbruksområder i EU. Det ble fraktet 17 millioner tonn korn på Rhinen i 2020, noe som tilsvarer 14 ganger Norges årlige kornproduksjon. For et par år siden hadde vi en tilsvarende situasjon i USA, der Missouri og Mississippi hadde så lav vannføring at de slet med å få ut korn fra Midt-Vesten. Vi kan også minne om tørken og de store brannene i Russland i 2010, som førte til at Russland innførte eksportstans av korn, noe som også bidro til den arabiske våren. De som argumenterer mot beredskapslagrene av matkorn tar derfor altfor lett på uforutsigbare effekter av klimaendringenes betydning, geopolitisk ustabilitet og politiske konsekvenser som disse kan gi.

Mye import

Den norske mathveteproduksjonen varierer, men Norge har pr. nå behov for å importere mellom 100 - 150 000 tonn mathvete til møllene. I tillegg importerer vi om lag 140 000 tonn korn i form av industrivarer som halvfabrikata bakverk, pasta, gryn med mer. Et beredskapslager er derfor en forskuttering av innkjøp Norge uansett gjør hvert år.

Moderat kostnad

Klarer vi å kjøpe inn mathvete på gunstige tidspunkt kan det til og med være svært lønnsomt for Norge å ha korn på lager. Matif-børsen (Paris) viser at fra 1. september 2021 til 1. mars 2022 steg hveteprisen fra 248 til 350 Euro per tonn. Det vil si at innkjøp av 100 000 tonn mathvete høsten 2021, ville spart Norge for 100 millioner kroner sammenlignet med innkjøp av samme mengde korn 6 måneder senere. Til sammenlikning vurderes et beredskapslager for 6 måneders forbruk å koste 50-60 millioner kroner i driftskostnader. Dette er en moderat kostnad for staten mot oppsiden ved behov. Riktig utførte investeringer vil også kunne styrke norsk kornproduksjon med større silokapasitet i produksjonsområdene våre, og bedre overlagring av ulike hveteklasser gjennom å øke antall celler i siloene.

Trenger robust landbruk

Økte priser på korn indikerer at bekymringen for begrenset korntilgang øker. Mat er også makt, og vi ser hvordan korn og korneksport blir del av geopolitisk spill. Kostnaden ved matmangel har dimensjoner langt utenfor kortsiktige lønnsomhetskalkyler. Vi har ikke råd til å legge historisk lærdom til side. Beredskapslager for korn er, kombinert med styrket satsing på nasjonal mat- og kornproduksjon, vår beste strategi for forsyningssikkerhet i en ustabil verden. Det var nettopp det våre forfedre konkluderte med i 1928, da Statens kornforretning ble opprettet.

En robust kornproduksjon er en viktig faktor for økt selvforsyning og sikker matforsyning. En annen nøkkel er økte grasavlinger og forbedret grovfôrkvalitet. Landbruksbransjen har startet prosjektet «Økt norsk», der målet er å optimalisere drøvtyggernes totale fôrrasjon. Bedre grovfôr med høy fordøyelighet er nøkkelen til å benytte kraftfôr med høyere norskandel. Vi må ikke glemme at 85 % av Norges kornproduksjon benyttes som fôrkorn, og drøvtyggerne fortærer 60-65% av dette kornet. Kanaliseringspolitikken er derfor en forutsetning for stor norsk kornproduksjon. Svekkes denne vil norsk landbruk raskt bli enda mer avhengig av importerte fôrvarer enn vi er i dag.

Matproduksjon og miljø

Det diskuteres om strengere gjødslingsrestriksjoner må iverksettes for å ivareta klima og miljø. Forutsetningene i Norge gjør at det eneste bærekraftige er tiltak/endringer som er vinn-vinn for produksjon og miljø. Viktige stikkord i denne sammenheng er drenering og kalking ved behov, god jordstrukturog riktig gjødsling. Bonden har god kontroll på jordas næringsstatus, gjennom regelmessige jordanalyser, gjødslingsanbefalinger og obligatorisk gjødslingsplan. De aller fleste bønder gjødsler nær riktig ut fra anbefalingene. Så er det sikkert noen som gjødsler unødig sterkt, men på den annen side minst like mange som gjødsler for svakt og dermed ikke får utnyttet produksjonspotensialet. Begge deler bør selvsagt unngås. Et mål må være at de som gjødsler unødig sterkt reduserer og at de som gjødsler for svakt ser verdien av å justere opp. Dette er vinn-vinn-vinn for matproduksjon, miljø og bondens lommebok. I denne sammenheng har økt bruk av presisjonsverktøy som Atfarm, Yara N-Sensor® og N-Tester BT et stort potensial. Dette er gode verktøy som hjelper bonden å prioritere gjødsel der det er behov, og spare gjødsel der det er grunnlag for det – dette betyr høy næringsstoffutnyttelse som er det vi behøver.

Viktig jobb

Sammen med gode krefter i verdikjeden for norsk matproduksjon vil vi fortsette å støtte, ivareta og videreutvikle norsk landbruk i årene som kommer. Vi er stolte av norsk landbruk og har stor respekt for den viktige jobben som gjøres.