Presisjon må til for å oppfylle matkornkravet

Brukerne av Yara N-Sensor er stort sett fornøyd med avlingsnivået de oppnådde denne sesongen. Spesielt i de høstsådde artene var det snakk om rekordavlinger for flere.

Utfordringen har vært å forutse det store avlingspotensialet i en tidlig fase for å deretter delgjødsle og eventuelt tilleggsgjødsle med tilstrekkelig nitrogen senere i sesongen. Både de totale N-normene og delgjødslingstidspunktet har blitt drøftet, og det har også vært diskutert om ubalanse mellom de øvrige makro- og mikronæringsstoffene kan ha medført en redusert utnytting av N-gjødselen og dårlig omdanning av nit rogen t i l protei n i høsthveten. Dette er problemstillinger vi bør studere nærmere i framtida for å oppnå økt proteininnhold.

GODE ARGUMENTER

Det har vært gode forutsetninger denne sesongen for at en skulle dra nytte av Yara N-Sensor, og dette gjenspeiler seg i tilbakemeldingene fra brukerne. Nedbørsforhold og lave temperaturer ga lokalt tap av nitrogen og andre utvaskbare makro- og mikronæringsstoffer. Dette skapte store variasjoner og varierende behov for supplering av nitrogen og andre næringsstoffer.

De rådende vekstforholdene ga stort, men også varierende legdepress på skiftene. Dette ble utjevna ved variabel delgjødsling og tilleggsgjødsling utover i sesongen ved hjelp av N-sensoren. Dessuten er det en del som benytter N-sensorene til varierende tildeling av stråforkortingsmidler. Med årets rekordhøye avlinger var stående åker avgjørende for stor innhøstingskapasitet og viktig for å sikre kvaliteten. Flere av brukerne refererte dette som det viktigste ved årets dyrkingssesong. Men omplassering av tildelt N-gjødsel har først og fremst løftet middelavlingene. Sannsynligvis har dette også berget proteinnivået på flere skifter. Om en estimerer 200 kg lavere avlingsnivå omkring midtsommer enn det som viste seg å bli resultatet, og suppleringsgjødslingen blir lagt opp etter dette lave estimatet, er det opplagt at en får en fortynningseffekt med lavere proteininnhold og dermed mister brødhvetekvaliteten. Det er derfor viktig at vi fokuserer på denne problemstillingen i neste års N-prognoser og søker å få fram bedre hjelpemidler til nettopp denne tidlige avlingsvurderingen i høsthvete.

Det store spørsmålet denne sesongen har vært hvordan styre gjødslingen for å få en større andel av høsthveten i brødhvetekvalitet. Som nevnt er kanskje den viktigste grunnen til lavt proteininnhold at en ikke forutså de store avlingene og dermed gjødslet for lite i forhold til de rekordhøye avlingene på 900 til 1100 kg høsthvete per dekar. I tillegg gikk mer nitrogen enn forventet tapt grunnet denitrifikasjon og utvasking. Tidspunktet for siste delgjødsling eller kvalitetsgjødsling i hveten og hvilke gjødseltyper som skal brukes ved sen delgjødsling, har også vært i fokus denne sesongen.

BLADANALYSER OG BLADGJØDSLINGSTILTAK

Erfaringer med Megalab planteanalyser har i flere tilfeller i år vist lave sinkog manganverdier. Vi har erfart at tiltak mot d i s se manglene med bladgjødsling med YaraVita® ZINTRAC og MANTRAC PRO på Zadoks stadie 32 i høsthveten, ga balanserte og friske planter. Fra litteraturen vet vi at mikronæringsstoffet sink har viktige funksjoner i selve proteinsyntesen. Det hjelper derfor ikke bare med nitrogen om det er manko på en annen viktig byggestein, være seg makro -eller mikronæringsstoff. Tilførsel av sink kan ha påvirket plantenes evne til å omdanne tilført nitrogen til et tilstrekkelig høyt proteinnivå.

Enda et tiltak for å løfte proteininnholdet i høsthveten har vært bladgjødsling med YaraVita® THIOTRAC, et preparat som i hovedsak inneholder svovel, men også litt nitrogen. Dette kan bladgjødsles sammen med sen soppbehandling på blomstringsstadiet. Svovelgjødsling på sent stadium kan gi gunstig effekt på bakeegenskapene til mathveten.

Yara N-Sensor ble også benyttet i vårsådde vekster denne sesongen. Dyrkerne hadde ulike erfaringer med hvordan N-sensoren tilpasset gjødslingen. N-sensoren førte til en jamnere bestand, supplerte områder med dårlig oppspiring grunnet redusert spireevne på såfrøet, og supplerte på områder i åkeren hvor strukturproblemer førte til en dårligere etablering. Uansett ser det ut til at det varierende suppleringsbehovet ble fanget fint opp ved N-sensorbasert tildeling av delgjødslingen. Det var også gode erfaringer med omplassering av nitrogen med Yara N-Sensor i andre kulturer. Både i høstraps og ved målrettet delgjødsling i ulike potetsorter har en fått positive utslag etter årets sesong. Variert N-gjødsling i potet ser ut til å ha løftet størrelsessorteringen og gitt høyere andel salgsvare.