Grasbøndenes hovedutfordring

– Det har vært veldig nyttig å se hvordan flinke bønder driver og hvilke utfordringer det er for grasdyrking rundt om i landet. Her er det mye å lære.

Det konstaterer Lars Nesheim i Norsk Landbruksrådgiving og Bjørn Tor Svoldal i Yara Norge. Som leder og medlem i juryen har de fulgt deltakerne i Avlingskampen tett gjennom sesongen. Avlingskampen har ikke bare motivert bøndene som er med. Den har også inspirert rådgivere og fagfolk i bransjen, som nå vil bruke erfaringene til å følge opp formålet med konkurransen – å stimulere til større og bedre grasavlinger.

Balansekunst

– En utfordring alle har, er å finne rett balanse mellom avlingsmengde og kvalitet, understreker Nesheim, som er nasjonal grovfôrkoordinator i Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk.

– Det handler om hvordan man legger opp et høsteregime som gir riktig kvalitet og størst mulig avling. Da kan det være like viktig å velge rett tidspunkt for 2. og eventuelt 3. slått som for 1. slått. Med rett kvalitet mener man ikke nødvendigvis best mulig. En strategi kan være å produsere mye fôr i 1. slått uten veldig tidlig høsting, og heller satse på høy kvalitet i 2. og 3. slått, sier Nesheim. Han legger til at den gode sommeren i år også har gitt bøndene en ekstra utfordring om de skulle ta en slått mer enn normalt, eller ikke.

Pakking, ugras og isåing

Svoldal trekker fram tre andre utfordringer som har vært felles for grasbøndene.

– Den ene er jordpakking og kjøreskader, og møkkjøring er kanskje den største utfordringen. Det er ingen tvil om at bruk av store gjødselvogner påvirker enga. Her fant deltakerne ulike løsninger. Østen Tande valgte å ikke spre husdyrgjødsel på førsteårsenga om våren, men ventet til det var bedre kjøreforhold senere i sesongen. Helge Henanger unngikk problemet ved å leie gjødselkummer som satellittlagre, for derfra å spre med slangespreder. Det kan også være krevende å skåne enga for unødig trafikk, samtidig som man skal få høstet til rett tid, fortsetter Svoldal.

De andre utfordringene han trekker fram er håndtering av ugras, særlig rett tidspunkt for plantevern, og isåing i eng som har gått ut eller er tynn. – Først og fremst Tore Osen, men også Guttorm Ingberg, sådde i raigras, som gjorde at enga «dro seg til» utover sesongen og fikk god botanisk sammensetning, sier Svoldal.

Svovel!

For å optimalisere effekten av mineralgjødsel, må bruken tilpasses jordanalyser, husdyrgjødsla og vekstforholdene. – Vi gjentar det nesten til kjedsommelighet, men det er veldig viktig å supplere med svovel, og aller viktigst er det på jord med mye organisk materiale som stadig tilføres husdyrgjødsel, sier Svoldal.