Features
oktober 13, 2021

- Du må vite at det er nitrogen som skaper variasjon

Ved: Håvard Simonsen

Are Sætre har gjort viktige erfaringer med Yara N-Sensor® i potet; Potetene må ha nok nitrogen for å få et godt resultat. I tillegg bør du være sikker på at variasjonene som Yara N-Sensor leser i potetåkeren, faktisk skyldes forskjeller i nitrogentilgang og ikke andre forhold.


LANG ERFARING: Are og Jo Sætre har ti års erfaring med Yara N-Sensor® i potet.

 

Are og broren Jo, som driver Sætre Landbruk DA på Namnå i Solør, var de første i Norge som begynte å bruke Yara N-Sensor i potet. Etter ti år har de høstet mye erfaring.

– Vi har sett tydelig hvor viktig det er å få på nitrogen der potetene trenger det. Men vi har også sett at det er mange ting som kan være årsak til fargevariasjonene hos plantene som N-Sensoren leser. Vanntilgangen kan være en utfordring, og det er noe vi er blitt stadig mer oppmerksomme på. Er plantene tørkestresset, parkerer vi N-Sensoren. Tørkesommeren 2018 ga det liten mening å bruke den. Ugras kan også spille inn, så ugrassituasjonen bør være under kontroll. Det kan også være andre forhold. Du må derfor være sikker på at det er nitrogen plantene trenger når du bruker sensoren til å variere N-tildelingen. Da er det vår erfaring at du har stor nytte av den, sier Sætre.

Sætre Landbruk driver til sammen nesten 2 400 dekar. I år har de vel 600 dekar poteter. De dyrker Innovator til pommes frites for Findus og McDonald's, Bruse til chips for Maarud og Pimpernel som matpotet for Bama/Gartnerhallen. I tillegg har de testsorter og noe oppformering. Sortene har ulike dyrkingsegenskaper og krever forskjellig oppfølging. Da er N-Sensoren et godt hjelpemiddel.

Yara N-Sensor til god hjelp
Innovator-sorten går hovedsakelig til pommes frites hos McDonald’s, som krever store poteter med høyt tørrstoffinnhold. Minst 15 prosent av knollene skal være over 120 mm for å få lange pommes frites.

– Den store utfordringen med denne sorten er å holde liv i planta lenge nok. For å få store knoller ønsker vi ikke at avmodningen starter for tidlig, og da kan ikke åkeren gå tom for næring for tidlig. Derfor måler vi nitratinnholdet i plantene hver uke. Et annet forhold er at vi gjerne lagrer Innovator til mai/juni året etter. Da er skallkvaliteten helt avgjørende. Her kommer bruken av N-Sensoren inn i bildet. Det er viktig å tørre å ha på nok nitrogen til å holde liv i plantene, men samtidig ikke bruke for mye nitrogen som gir unaturlig avmodning, dårlig skallkvalitet og råte på lager. N-Sensoren jevner ut forskjeller og hjelper oss å finne balansen, sier Sætre.

Han forteller at de lysgror Innovator-potetene før setting for å få dem raskt i gang om våren og utnytte vekstsesongen. På slutten av sesongen er det viktig å få skallet til å feste seg. I praksis handler det om å la potetene ligge lenge nok i jorda etter at veksten er avsluttet, slik at skallet sitter fast. Her kan det være små marginer fram mot frostnettene.

– Maarud er svært opptatt av lavt akrylamidinnhold i ferdigvaren. For å sikre det, er det vesentlig at potetene er modne når tørrstoffinnholdet går opp, og da må de ikke ha fått for mye nitrogen. Tilpasset N-gjødsling er derfor viktig i denne produksjonen. Her er N-Sensoren med på å jevne ut næringstilgangen på skifter og gi en jevn avling, sier Sætre.

Han viser til at industrien ønsker høyt og stabilt tørrstoffinnhold i både Innovator og Bruse, og at N-Sensoren bidrar til en slik utjevning.

0-6 kg N pr. dekar
Forsøk ved Yaras forskningssenter i Hanninghof i Tyskland har vist at det optimale er å gi ca. 25 prosent av det totale N-behovet i potet som delgjødsling. Delgjødslingen er anbefalt gitt i to runder, en ved knollsetting og en før siste hypping.

– Vi kjører variert N-tildeling med N-Sensoren 4-5 uker etter oppspiring. Før delgjødslingen tar vi vanligvis ut bladanalyser og sender til Megalab, samt prøver med egen nitratmåler i Innovator. I Innovator definerer vi som regel en snittgjødsling på 4-5 kg N pr. dekar, og da varierer sensoren normalt mellom 0 og 6 kg N pr. dekar, forteller Sætre.

– Vi pleier å delgjødsle med N-Sensoren også i Pimpernel, men ikke i år. Det skyldes at skiftet i utgangspunktet er veldig jevnt, og at det er flere sorter der, sier Sætre.

FAGPRAT: Are Sætre diskuterer gjødsling med Yara-agronom Jan-Eivind Kvam-Andersen.

Timing er viktig
– Noe av utfordringen med å bruke N-Sensor i potet er å treffe godt på timing. I utgangspunktet kjører vi 4-5 uker etter oppspiring, men plantene må være store nok til å avsløre variasjoner som følge av tilgang på nitrogen. Samtidig må vi kjøre før blomstring, for da er det plutselig mange andre farger inne i bildet. Det er forøvrig enklest i sorter som krever mye nitrogen, som Innovator, for da har du mer å variere ut fra. I for eksempel Anouk, som er tenkt som en konkurrent til Amandinepotetene, som kanskje skal ha bare 5-6 kg N pr. dekar totalt, er det vanskeligere, sier Sætre.

I Innovator gir Sætre 50 prosent av nitrogenet ved setting, i form av YaraMila® Fullgjødsel® 8-5-19 mikro, pluss Flex startgjødsel. 25 prosent av nitrogenet gis rett etter oppspiring i form av YaraLiva® Nitrabor® og de resterende 25 prosent før slutthypping som YaraMila Fullgjødsel 12-4-18 mikro med Yara N-Sensor.

– Vi bruker også å kjøre en bladgjødsling med YaraVita® CROPLIFT midt mellom de to delgjødslingene, for å få med mikronæringsstoffene. Det er også en god måte å sikre seg mot at det ikke er andre mangler enn nitrogen som gir fargeforskjeller ved siste delgjødsling, sier Sætre. Sætre kjører forøvrig granulert magnesiumgjødsel (kieseritt) før setting, og gjødsler med Patentkali (ikke i Innovator) samtidig med eller rett etter siste sensorkjøring. Magnesiumgjødsling har imidlertid blitt mindre aktuelt etter hvert som de har kalket med mer magnesiumholdig kalk.

HYPPIG: Det blir mange turer med Yara N-Sensor for Jo Sætre i løpet av sesongen.

Megalab Bladprøver
Sætre har også brukt jordprøvekart som grunnlag for variert tildeling, og da først og fremst av fosfor og kalium.

– Har dere fått mer ensartet jord etter disse årene med sensorgjødsling?

– Når det gjelder fosforinnhold, har vi nok det. Det er et næringsstoff som er veldig stabilt, og vi snakker om utjevning over tid. Vannløselig kalium vaskes lettere ut, og her tror jeg effekten er minimal året etter. Sætre bruker bladprøver aktivt.

– Vi prøver å få tatt ut bladprøver i første halvdel av juli. Det er først og fremst med tanke på å avdekke mangler av andre næringsstoffer som sink, mangan eller annet. Prøvene må tas så tidlig at det gir mening å sette inn tiltak. Samtidig må en vente så lenge at plantene rekker å signalisere en mangel, sier han.

Også når det gjelder bladanalyser, prioriterer de Innovator fordi sorten har et dårlig rotsystem som lettere kan føre til mangler. Ofte viser det seg å være behov for å tildele sink i sesongen, noe de gjør sammen med tørråtesprøyting.