Det blåser fra alle kanter i råvaremarkedet: Råvareboom

Prisene på innsatsfaktorer og viktige matråvarer nærmer seg nivåene i den forrige boomen som startet parallelt med finanskrisen i 2007/2008 og varte fram til 2013.

– Jeg tror varigheten av denne råvareboomen kan bli på linje med den forrige. Det hele er etterspørselsdrevet, og det tar tid å etablere økte tilførsler av råvarer og ny produksjon. Vi kan fort se for oss at høye priser kan prege første halvdel av 2020-tallet, sier daglig leder Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse.

Mål uten plan
Smedshaug forklarer prisoppgangen på sentrale jordbruksprodukter som soya, raps og hvete med at det har vært noe høyere forbruk enn tilførsler de siste årene. Dette har redusert lagerbeholdningene, noe markedene er svært følsomme for.

Kina har økt importen av kornråvarer fra 25 til 60 millioner tonn årlig og synes å bygge opp sine lagre av fôrråvarer, særlig for å gjenoppbygge sin enorme svineproduksjon etter å ha vært rammet av afrikansk svinepest. Det er tørke i Brasil og Argentina som rammer produksjon og utskiping av soya. Det er ekstrem tørke i nordvestre USA, der mye av landets hveteproduksjon foregår. I de store mais- og soyaområdene lenger øst i landet er imidlertid situasjonen mer normal.

Smedshaug trekker samtidig fram mer fundamentale forhold som forsterker misforholdet mellom tilbud og etterspørsel for råvarer og energi generelt.

– Etterspørselen etter metaller har økt, blant annet som en følge av elektrifiseringen av samfunnet. Vi er i realiteten på vei fra en petroleumsbasert til en metallbasert økonomi. Det er et etterslep i energi- og gruveprosjekter og annen råvareproduksjon, og dette tar det tid å bygge opp, samtidig som fossil energi kuttes, sier han.

Han viser også til at det er mye penger tilgjengelig i finansmarkedene og at investorer lokkes mot råvarer når prisene tar av. Etterspørselen forsterkes dessuten av ekspansiv politikk med stor pengebruk, som president Joe Bidens infrastrukturpakke i USA. Her hjemme slår også den lave kronekursen negativt ut.

– På toppen har koronapandemien dreid forbruket fra tjenester mot større etterspørsel etter varer, men samtidig skapt store problemer for produsentene, sier Smedshaug, som mener politikerne må ta sin del av ansvaret for boom-tilstandene vi nå ser.

– Alle vil over på fornybar energi, men ingen har noen plan for å skaffe innsatsfaktorene, som for eksempel metallene vi trenger til elektrifiseringen. Vi er i en situasjon der det er satt høye mål uten en plan. Storbritannia har lagt ned sine kullkraftverk, mens Tyskland har kuttet kjernekraften. Begge disse landene har bygd ut ikke-regulerbar fornybar energi, mens balansekraften, som skal gi forsyningssikkerhet når det ikke blåser eller sola ikke skinner, er for lav.

Da stiger prisene på fossil energi som kull (+ 120 % i år), gass (+ 108 % i år) og olje (+ 50 %), fordi verden trenger mer balansekraft når fornybarandelen stiger. Også koronahåndteringen er en politisk sak. Måten dette er gjort på, og den manglende beredskapen, i kombinasjon med satsingen på fornybar-samfunnet, har forsterket hverandre og bidratt til situasjonen i råvaremarkedene, mener Smedshaug.

Smedshaug understreker videre at dette slår inn i økte kostnader for bonden på en rekke områder, som energi, fôrråvarer, mineralgjødsel og metaller som inngår i store deler av produksjonskjeden.

Derfor øker gjødselprisene
– Økt etterspørsel er driveren for prisutviklingen, fastslo leder for analyseavdelingen i Yara, Dag Tore Moe, på råvareseminaret i august.

Han trakk imidlertid også fram sterke prisøkninger på gass og gjødselråvarer da han forklarte hva som nå skjer i markedene. Urea står for 50 prosent av nitrogenforbruket i verden og bestemmer dermed prisen på nitrogen. Ureamarkedet har vært balansert med produksjonen i Kina, som gikk ned fra 70 til 55 millioner tonn fra 2015 til 2018. Nitrogen konverteres i stor grad fra gass, og gassprisene i Europa har steget fra 3 til 15 $ pr. million BTU. Dette har økt produksjonskostnaden for ureanitrogen fra 100 til 350 $ pr. tonn. I skrivende stund er gassprisen steget videre til 24 $ pr. million BTU. Prisøkningen medførte at det nå i september ble kuttet i produksjonen av ammoniakk, som er en viktig innsatsfaktor i gjødselproduksjonen.

En viktig indikator for prisen på fosfor, er prisen på fosfatstein, som er nesten doblet fra 80 til 140 $ pr. tonn det siste året. Også prisene på kalium er nær doblet på ett år, og ligger nå rundt 700 $ pr. tonn.

Optimal gjødsling
Når prisene stiger på sentrale proteinråvarer, som for eksempel soya, øker også verdien av egen avling her hjemme. Det gjør det langt mer lønnsomt med innenlandsk proteinproduksjon.

– I et TINE-prosjekt i sommer har melkeprodusenter løftet proteininnholdet i grovfôret med to prosentpoeng i gjennomsnitt. Tar man utgangspunkt i ei grasavling på 1000 kg tørrstoff, betyr dette 20 kg ekstra protein pr. dekar, påpeker agronom Anders Rognlien i Yara. Han viser til at det nå blir enda viktigere å hente ut det en kan på egen gård.

Smedshaug peker på at nasjonal selvforsyning er viktig i den situasjonen vi nå har på internasjonale råvare- og matmarkeder.

– Da er det utrolig viktig å ha en nyansert og god grunnforståelse av de ulike innsatsfaktorene som skaper effektivitet i norsk landbruk. En av dem er at vi fortsatt stimulerer til rasjonell gjødselbruk, sier han.

FRA KORN TIL STUDENTER

Christian Anton Smedshaug har tatt oss med til Grünerløkka Studenthus sentralt i Oslo. Huset er 53 meter høyt, har 19 etasjer og rommer 226 hybler. Bygget har også fått Oslo Bys arkitekturpris.

Nedbygging av lagre
Men, det ligner da vitterlig på en kornsilo? Ganske riktig! Bygget ble oppført som kornsilo og tatt i bruk i 1953 med 21 siloceller.

Det paradoksale er at etter Murens fall i 1989 avviklet mye av den vestlige verden de lagersystemer de hadde for mat og medisiner fordi troen på global utveksling og framtidig stabilitet dominerte. Til tross for mange negative erfaringer fra forrige mat-, finans-, migrasjon- og nå koronakrise, er ikke beredskapsbehovet revurdert. Det kan koste oss dyrt når vi nå ser ut til å være på vei inn i en ny råvareboom.

Nye beredskapslager
- I dag står Europa på randen av en energikrise, men ikke glem at korn også er en energiform. Underskudd på gjødsel kan raskt føre til markedsforstyrrelser videre i verdikjeden. Det er derfor på høy tid at vi på nytt bygger opp et beredskapslager av matkorn, understreker Smedshaug. Og bare noen kvartaler unna ligger Sinsen Panorama, en annen kornsilo fra begynnelsen av 1950-tallet som er bygget om til boliger.