Sammen om presis gjødsling

– Har du folk til å kjøre, så er kapasiteten nesten ubegrenset, sier bøndene. De forteller at både gjødselspreder og samarbeidet har fungert veldig bra i deres første sesong. Til sammen har de fem bøndene nesten 4 000 dekar fordelt på 187 skifter. I tillegg har de leiekjørt for andre. Med opptil tre gjødslinger på enkelte skifter, har de gjødslet ca. 10 000 dekar med sin nye Kverneland Geospread.

Enkelt å regne hjem

Bøndene lever dermed godt opp til intensjonene i samarbeidsprosjektet som Gunnar Aunsmo i NLR Trøndelag sparket i gang. Han er teamleder økonomi, med sete i Overhalla, og ser store muligheter i denne type samarbeid.

– Alle bøndene her har investert ganske tungt i fjøs og det er stor arbeidsmengde på hvert bruk. Det var derfor god grunn til å se på mulighetene for maskinsamarbeid, som det ikke har vært særlig tradisjon for her. Da gjødselprisene begynte å stige, var et samarbeid om mineralgjødselspreder og utstyr for spredning av husdyrgjødsel lavthengende frukter. Det er enkelt å regne hjem. I tillegg er riktigere gjødsling viktig i klimasammenheng, sier Aunsmo.

Aunsmo hadde også eksterne midler i ermet. Gjennom prosjektet BIO Trøndelag har fylkeskommunen ønsket å styrke kompetanseoppbygging og intern opplæring i bedrifter. I tillegg kom det ekstra midler i forbindelse med koronapandemien. Landbruket har fått sin del av dette i et fylke der næringen er stor og viktig. Samarbeidet mellom gårdbrukerne på Høylandet
om utstyr og opplæring i presisjonsgjødsling er et av mange prosjekter som ble etablert. Pengene har gitt gårdbrukerne mulighet til å kjøpe råd og tjenester fra ulike aktører. Høylandet Maskinlag har benyttet NLR og BDO til rådgivning i forbindelse med selskapsetablering. I tillegg har utstyrsleverandører og NLR bidratt med rådgivning om grovfôr og presisjonsteknologi, samt implementering av teknologien og bruk av Skifteplan. Prosjektet har også bidratt til å finansiere erfaringslæring fra andre gårdbrukere.

Maskinlag

Inngangen til presisjonsgjødsling åpnet seg da Aunsmo og bøndene møtte Yara under Agroteknikk høsten 2021. Håvard Bjørgen i Yara Norge hadde foretatt en beregning på lønnsomheten ved å kjøpe en moderne sentrifugalspreder med seksjonsstengning, kantspredeutstyr og bruk av sporfølging (GPS). Regnestykket viste at sprederen ville være inntjent allerede i løpet av første sesong gjennom redusert overlapp, generelt jevnere spredebilde, økt effektivitet, som også innebærer at gjødsla kan spres til riktig tid, og ikke minst at investeringen ble fordelt på et stort areal. I tillegg har de en potensiell forbedring ved å benytte variert tildeling. Regnestykket ble satt opp før den sterkeste prisstigningen på gjødsel i fjor høst, og både gårdbrukerne og Bjørgen sier regnestykket var basert på nøkterne forutsetninger, blant annet uten leiekjøring for andre, slik de har startet med.

– Dersom vi gjør samme regnestykket nå, med gjødselpriser per oktober 2022, gir investeringen en ytterligere besparelse på 25 kr pr. dekar, understreker Bjørgen.

Samarbeidet omfatter mer enn den nye Geospread'en. Gårdbrukerne har kjøpt felles slangespredeutstyr for husdyrgjødsla. Forholdene ligger til rette for at alle kan benytte dette utstyret, og samarbeidet gir dem stor kapasitet og bedre arbeidsforhold ved at flere utfører jobben sammen. De har også kjøpt ei husdyrvogn sammen. Samarbeidet er organisert i et samvirkeforetak, Høylandet Maskinlag SA, der alle har gått inn med en
andelskapital på 85 000 kroner.

– Samarbeidet både i laget og det praktiske arbeidet har fungert veldig greit, sier daglig leder i maskinlaget, Iver Tyldum. Bøndene utelukker ikke at det kan bli aktuelt å gå sammen om mer utstyr og oppgaver.

Sammenkoplet teknologi

To av de fem har traktorer med satellittbasert autostyring, og de kjører den nye gjødselsprederen. Det har forenklet igangkjøringen at de har likt utstyr; John Deere-traktorer med AutoTrac og samme presisjonsteknologi.

– Før sesongen kjørte vi rundt alle skifter med GPS og kartla dem. Vi har fått hjelp av NLR til å overføre data fra Skifteplan, slik at vi har informasjon om skiftene på alle fem bruk i traktorskjermen og på mobilen. Vi kan også overføre filer til hverandre, forklarer Eivind Råum Fiskum, som er en av de to sjåførene.

– På denne måten utnytter gårdbrukerne eksisterende kapasitet uten at alle behøver å ha kompatibelt utstyr, understreker prosjektleder Aunsmo i NLR.
I forbindelse med erfaringsinnhenting fra andre gårdbrukere, ble det pekt på at regnskapsfunksjonen «Duett-time» var nyttig for å registrere omfang på bruk av maskiner og medgåtte timer hos kundene. Regnskapsfører har bidratt med å ta i bruk timeregistrering opp mot regnskapssystemet, og legge til rette for kostnadsdeling for ulike maskiner i maskinlaget.

– Eivind og Jo Arne, som kjører gjødselsprederen, ønsket ikke å ha
notatblokk i traktoren. Sammenkoplingen i Duett har gjort det ganske enkelt å føre timer og fakturere, sier Aunsmo.

Traktorførerne fakturerer maskinlaget for jobben, mens maskinlaget viderefakturerer til medlemmer og andre kunder. Iver Tyldum viser til at det blir mer kjøring på de andre i maskinlaget når husdyrgjødsla skal spres. Med 1,8 km slange når de ut til det meste av arealet. I tillegg til å kjøre fra
gjødsellagrene de har på gårdene, har de også bygd eksterne kummer og utnytter gjødselkjellere på bruk der de leier jord.

Veldig presist

Erfaringene fra i sommer er at de som kjører ut mineralgjødsla enkelt kan hente og fylle gjødsel selv, uten hjelp av andre. Gårdene ligger relativt nær hverandre, og Råum Fiskum poengterer at det kan bli kostbar ventetid for en ekstra person til å transportere gjødsel. Bøndene har imidlertid erfart at sprederen ikke så lett rommer de tre storsekkene med gjødsel, som det ble lovet.

– Men det går stort sett greit. Det er jo også snakk om vekt, dekkutrustning og motvekt i fronten på traktoren. Veiecellene på sprederen fungerer veldig bra, og det er enkelt å beregne hvor mye du skal lesse ut fra areal og gjødselmengde. Det blir veldig presist, sier Jo Arne Kjøglum.

– Hva setter dere mest pris på ved det nye utstyret?

– Seksjonskontrollen! Gjødslinga blir jevnere enn før. Vi bruker om lag like mye gjødsel, men før kom noe utenom kanten på skiftet, noe ble gjødslet dobbelt og noen områder fikk for lite, sier Råum Fiskum. Han har også sett tydelig effekt av kantsprederfunksjonen.

– Vi har en god del areal mot elva. Tidligere så du at gjødselkornene spratt ut i vassdraget, men nå er det mye mindre. Det er ingen tvil om at kantsprederfunksjonen har god effekt, sier han.

Lars Henrik Kjølstad sier enga er blitt mye jevnere enn før.

– Før så en striper på grunn av overlapp, men i år var enga helt jevn med
samme farge over hele skiftet, sier han. Gårdbrukerne bruker alle minst to
gjødselslag, og sjåførene tar nye prøver av gjødselsammensetningen
(partikkelfordeling) med en prøveboks hver gang de bytter gjødselslag.

Vil prøve variert tildeling

De har ikke startet med variert tildeling i denne første sesongen med ny gjødselspreder, men dette er noe som står på blokka for neste sesong.

– Vi hadde ikke ordnet oss med biomassebilder av skiftene på våren, og bilder fra årets sesong med så mye nedbør, ville kanskje blitt misvisende, sier de.

Håvard Bjørgen viser til at satellittbilder (biomassebilder) gjennom Atfarm vil være et godt grunnlag for å lage tildelingsfiler.

– I Atfarm kan dere gå tilbake til 2016 og se på satellittbilder for alle årene fram til nå. Dere kan ta utgangspunkt i året dere mener er mest representativt, eller sammenligne alle årene for å få et fornuftig uttrykk for jordas evne til å produsere. Dere kan også overstyre biomassekartet, for eksempel ved å ta utgangspunkt i jordprøver, eller ta hensyn til kunnskapen dere har om skiftene. Der det er en grusrygg og nesten alltid tørkeutsatt, eller et søkk der det alltid er stor avling og ofte legde, kan en spare gjødsel. Mens en kan legge på litt der det er bra pH og ellers gode forutsetninger, men likevel lav biomasse flere år på rad. Basert på erfaringene fra foregående år kan en lage fornuftige tildelingsfiler også til den første vårgjødslinga, før en har fått skikkelige satellittbilder fra inneværende sesong, forklarer Bjørgen.

Rådgiver Jørn Ketil Brønstad i NLR legger også vekt på den kunnskapen gårdbrukerne har om lokale forhold.

– Det vil være nyttig å se på satellittbilder gjennom sesongen og vurdere hva som er årsaker til variasjonene, sier han.

Både gårdbrukerne og Brønstad mener det må være en viss størrelse på skiftene før det er mye å hente på variert tildeling. Bjørgen poengterer at gårdbrukerne nå har en gylden mulighet til å sette seg ned sammen med NLR og vurdere skiftene med biomassebilder fra Atfarm.

– Det bør kanskje bli en obligatorisk øvelse når en legger gjødslingsplan, sier han. 

Sparringspartner for gårdbrukere

– Det er ikke noe problem å lage ei styrefil, men det krever mer å lage ei styrefil av god kvalitet, understreker Truls Olve Terjesønn Hansen, rådgiver i presisjonslandbruk i NLR Trøndelag.

Hansen har vært inne som rådgiver for de fem gårdbrukerne på Høylandet i forbindelse med deres innkjøp av felles gjødselspreder. Han er sentral i prosjektet «Presis Trønder», og har mye erfaring med igangkjøring og bruk av presisjonsutstyr.

– I NLR er vi opptatt av å være en sparringpartner for gårdbrukeren, der vi klarer å knytte agronomi og teknologi sammen basert på vår tilnærming og gårdbrukerens kunnskap og erfaringer fra egen gård. Skal du for eksempel lage ei god styrefil for variert gjødsling, holder det ikke å sluke et satellittbilde rått. I tillegg til biomassekartet må du vurdere den faktiske veksten, se på jordprøver og legge inn lokalkunnskap. Er det N-mangel, drukning, jordtilstand eller annet som er årsak til utslagene på bildet? Når vi gjør disse vurderingene sammen med gårdbrukeren, får vi et mye bedre grunnlag for å lage en god styrefil, sier Hansen.

Samarbeid og leiekjøring

Hansen startet som rådgiver innen presisjonslandbruk i NLR Trøndelag høsten 2019, og ser at rådgivningstilbudet nå benyttes av stadig flere. Men det er fortsatt mange som trenger innføring i hvordan presisjonsverktøyene kan brukes på en god måte. Hansen har stor tro på både maskinsamarbeid og leiekjøring for å utnytte kostbart utstyr.

– En ting er at kapasiteten på mye av utstyret er helt rå, men det er også viktig at den som kjører utstyret har kompetanse og utnytter det riktig, sier han. Derfor synes han gårdbrukerne på Høylandet har funnet en god løsning. Selv har han vært på to samlinger med dem. En sist vinter hvor de blant annet hadde en generell gjennomgang, så på bruk av Atfarm og innsparing med seksjonskontroll. Neste samling var da den nye Geospread'en var på plass, hvor de på nytt gikk gjennom sprederen og Atfarm. Sammen med en representant fra leverandøren, Felleskjøpet, så de på hvordan sprederen ser ut i traktorterminalen og fikk trent på bruken. De gikk gjennom hvordan en tildelingsfil kan sendes fra PC rett til traktorterminalen, og hvordan en kan hente ut ferdig spredd mengde tilbake til en skyløsning.

– Det var veldig ålreit. Dette er bønder som er «på» og ønsker å utnytte investeringen de har gjort, sier Hansen.

I sky og terminal

– Litt av vårt tilbud er å laste skiftegrenser fra traktoren inn i Atfarm. Så er det ingen hemmelighet at det kan være overskyet vær i Trøndelag og derfor en utfordring å få oppdaterte satellittbilder. Da kan vi se på gamle og nye bilder, og sammen med gårdbrukeren finne bildene vi mener er mest representative, og i dette tilfellet laste dem opp i skyløsningen i «My John Deere», slik at gårdbrukeren kan få dem på en minnepenn til bruk i traktorterminalen, forklarer Hansen.

– Er det problemer med å kombinere ulike traktor- og maskinmerker?

– Nei. Brukerne kjenner jo sine egne merker, og vi prøver å ha kompetanse på bruk av styrefiler i alle traktorterminaler.

Hansen forteller at NLR gjennom «Presis Trønder» er i ferd med å bygge opp et rådgivingsteam innenfor presisjonsteknologi, som i dag kan serve de store traktormerkene.

Roser fylkeskommunen

Hansen roser fylkeskommunen for BIO Trøndelag, en ordning for bedriftsintern opplæring i små og mellomstore bedrifter.

– Fylkeskommunen skal ha honnør for å legge til rette for at vi kan ha gode prosjekter som driver fram trønderske gårdbrukere. Det gjør at vi kan ta i bruk teknologi som kanskje ikke ville blitt tatt i bruk, utnytte utstyr gårdbrukerne har, hente ut miljøgevinster og gi bonden gode råd i drifta. Det er kjempebra, sier Hansen.