«Hvor der er en vilje, er der en vei»

Samtidig som de lyktes med å framstille salpeter med nitrogen fra luft og kraft fra norske fossefall, var verden nemlig i ferd med å gå tom for lett tilgjengelig guano – fuglemøkka fra Sør-Amerika som også hadde gjødslet Europa.

– Varselet om en framtidig global sultkatastrofe var den utløsende faktoren for min bestefar, Birkeland og deres utenlandske investorer da de gikk i gang med å gjennomføre sine dristige planer om en stor gjødselindustri i Norge, sier Stig Eyde (70). 

Vi møter Stig Eyde – Sam Eydes barnebarn – hjemme på hans gård i Vestby sør i Akershus. I stua står en kopi av Gunnar Utsonds statue av Sam Eyde som ble reist på Rjukan i 1920, og på veggen henger malerier av bestefaren. Selv er Stig Eyde et oppkomme av spennende historier og fortellinger om sin berømte bestefar – som han aldri møtte, siden Sam Eyde døde fire år før Stig ble født i 1944.

Vant jakten på nitrogenet  

Stig Eyde mener den utbredte frykten for ikke å kunne fø verdens befolkning rundt forrige århundreskifte var den store drivkraften hos bestefaren, og dermed også et viktig grunnlag for etableringen av Norsk Hydro Elektrisk Kvælstofaktieselskab (Norsk Hydro) i 1905.

En av dem som målbar frykten var den engelske kjemikeren og fysikeren William Crookes. I en tale i 1898 viste han til hvordan forekomstene av guano, nitratholdig ekskrementer fra fugl og flaggermus, ikke lenger ville dekke gjødselbehovet for verdens jordbruk. Allerede inka- Da Sam Eyde og Kristian Birkeland beredet grunnen for det moderne Norge med sin forskning og industrireising for vel hundre år siden, bidro de også til å avverge en fryktet sultkatastrofe. «Hvor der er en vilje, er der en vei» HÅVARD SIMONSEN ene benyttet guano i sitt jordbruk, men det var først fra rundt 1840 at de enorme forekomstene langs Sør-Amerikas stillehavskyst ble utvunnet i stor stil og eksportert til den «siviliserte » verden. Crookes slo fast at England og resten av verden sto overfor en alvorlig sultkatastrofe med mindre man klarte å hente nitrogen til plantenæring, særlig i hvetedyrkingen, fra andre kilder. 

– Allerede på slutten av 1700-tallet ble det oppdaget at man kunne binde nitrogen fra luft ved hjelp av elektriske gnister, og i 1784 klarte den engelske fysikeren Henry Cavendish å framstille små mengder salpetersyre. Vel hundre år senere, i 1897, påviste Lord Rayleigh at man ved å behandle surstoffberiket luft med elektriske lysbuer kunne nærme seg et økonomisk forsvarlig utbytte av salpeter i forhold til energien som ble brukt. Flere var altså på sporet av å fange kvelstoff (nitrogen) fra luften ved hjelp av elektriske gnister før Kristian Birkelands mislykkede forsøk med den elektriske kanon i 1903. Men det var Birkeland og min bestefar som først lyktes og som klarte å industrialisere prosessen, sier Stig Eyde. 

Paralleller til dagens utfordringer 

Det kan trekkes paralleller mellom forsyningssituasjonen verden sto overfor da Eyde og Birkeland revolusjonerte jordbruket med sin gjødselproduksjon for 110 år siden, og utfordringene vi nå ser med å brødfø en raskt voksende befolkning. Selv om det har vært en positiv utvikling de siste årene, er det fortsatt rundt 800 millioner mennesker som ikke har nok mat. Samtidig har nye store befolkningsgrupper,særlig i Asia, fått smaken på de gamle i-landenes diett, noe som vil kreve enda høyere matproduksjon. Ekstra utfordrende er det at produksjonen må tilpasses mer usikre klimatiske forhold og foregå på en måte som ikke ytterligere forverrer klima og miljø. 

FNs anslag er at matproduksjonen må økes med 50-70 prosent fram mot 2050. 

– Dette er utfordringer vi i Yara jobber med hver dag. Helt siden etableringen av Norsk Hydro i 1905, har selskapet ligget i front for å utvikle vekstnæring og produksjonsmetoder som har forbedret og effektivisert matproduksjonen. I dag står matsikkerhet, vern om dyrkbar jord og ikke minst en optimal utnyttelse av arealene som er tilgjengelig, helt sentralt, sier agronom Anders Rognlien i Yara Norge.