Features
mars 14, 2014
Avlingskamp for mer og bedre grovfôr
I år skal seks lag kjempe om hvem som tar den største og beste grovfôravlinga. Mange bønder mangler god kontroll på sine grasavlinger. Generelt er oppfatningen av grasavlingene i Norge har stagnert. Gode grasavlinger som gir godt grovfôr har stor betydning for økonomien i melk- og kjøttproduksjon.
Yara, Norsk Landbruksrådgiving, Bioforsk og tidsskriftet Norsk Landbruk vil gjennom Avlingskampen sette økt fokus på god agronomi i grovfôrproduksjonen.
Seks dyktige grovfôrprodusenter og deres rådgivere er utfordret til å delta.
Hvem får det beste grovfôret?
Håvar Flønes og Atle Horn i Selbu er ett av seks lag i Avlingskampen, årets konkurranse om hvem som klarer å høste mest og best grovfôr. – Vi går for seier, ikke noe annet, smiler de.
Håvar Flønes (32) lener seg mot rundballene fra i fjor, som det verken ble mange nok av eller som inneholder grovfôr av den kvaliteten han helst ønsker. 2013 var et dårlig grovfôrår i Trøndelag, og det rammet også Flønes som driver melk- og kjøttproduksjon på Flønesaunet Mellem ved Selbusjøen i Sør-Trøndelag. Året før hadde han imidlertid knalltall, i følge sin rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Sør- Trøndelag, Atle Horn.
– Håvar er dyktig, og veldig interessert. Grunnen til at jeg spurte om Håvar ville delta i Avlingskampen er at han er med i Best på grovfôr, og at han hadde så gode fôranalyser i 2012. Fôrenhetskonsentrasjonen lå på 0,94- 0,96 FEm/kg, og de andre tallene var også veldig gode, sier Horn.
Når de nå kaster seg inn i Avlingskampen, akter laget fra Selbu å kjøre stort sett samme gjødslings- og høstingsregime som de har lykkes med tidligere.
– Jeg tror vi har en fin modell som vi bare skal pusse litt på, sier Horn.
Kamp for bedre agronomi
Avlingskampen er et samarbeid mellom Yara, Bioforsk, Norsk Landbruksrådgiving og tidsskriftet Norsk Landbruk, for å sette fokus på hva god agronomi virkelig betyr for å ta store og gode grasavlinger. Kampen står mellom seks dyktige grovfôrprodusenter og deres rådgivere. De seks lagene er fordelt med to på Østlandet, to på Vestlandet og to i Trøndelag.
Avlingskampen er en del av formidlingsarbeidet i forskningsprosjektet Agropro (se egen sak), der hovedmål er bedre agronomi for å øke korn- og grovfôravlingene.
– De siste årene har vi kanskje gått litt for langt i å se bare på kostnadene og mistet avlingsfokus. Når det gjelder gjødsling tror vi det har ført til at noen går på akkord med viktige næringsstoffer i grasproduksjonen, som svovel, og også kalium ute ved kysten med store nedbørsmengder noe også innlandet har fått erfare de senere åra. Det taper de avling på. I denne konkurransen vil fokuset først og fremst være på avlingsverdien, men deltakerne vil selvsagt også bli målt på om de bruker uvettig mye innsatsfaktorer, sier Bjørn Tor Svoldal i Yara Norge.
Svoldal sitter i juryen for avlingskampen sammen med grovfôrkoordinator Lars Nesheim i Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving og forsker Tor Lunnan i Bioforsk. Nesheim har erfaring også fra Grovfôrkampen i regi av Norsk Landbruk for noen år siden. I Avlingskampen blir imidlertid kriteriene mer konkrete enn den gang.
Avlingsverdi
Forutsetningene er at grovfôret skal produseres på andreårs eng, som vil være noe preget av drifta foregående år og overvintringen. I tillegg skal produksjonen foregå på et skifte med kjent størrelse og graset skal presses i rundballer, slik at man lettere kan beregne avlinga. Rundballene skal veies og det skal tas ut fôranalyser.
Det viktigste konkurrentene blir målt på vil være oppnådd avling og kvalitet totalt i sesongen, uttrykt i antall fôrenheter per dekar. Men også andre kvalitetskriterier, som proteinavling og mineralinnhold vil bli vurdert.
– I tillegg til avling og kvalitet, må vi også gjøre noen vurderinger av kostandene, selv om det kan være utfordrende. Når vi skal vurderer en produsent i Selbu opp mot en i Hordaland eller i Hedmark, er det klart at vi ikke kan se bare på tallene, men også må vurdere forholdene. Noe av vurderingen vil kunne gå på om lagene oppnår de målene de setter seg for sesongens produksjon. Vi vil med andre ord legge vekt på flere faktorer når vi kårer vinneren. Vi håper konkurranseaspektet vil være krydder og motivasjon for å skape blest om grovfôrproduksjon og god agronomi, sier Nesheim.
Alt henger sammen
Flønes disponerer vel 280 dekar innmark. I år skal han ha bygg på 73 dekar, mens resten brukes til gras. Melkekvoten på 198 tonn fylles opp av 27-28 årskyr som i gjennomsnitt yter ca. 7 500 kg. I Selbu er det fortsatt aktiv seterdrift og Flønes sender dyra til seters i nesten tre måneder om sommeren. Han slipper også rundt 25 kviger på fjellet som deltaker i Selbustrand Utmarkslag. Seterkyrne kalver i mars/ april, mens han forsøker å konsentrere de øvrige kalvingene til august/september og november/desember. Noe av grunnen til dette er at det er trangt i fjøset med bare 22 melkeplasser. Det arbeides derfor med planer om nytt fjøs. Flønes fôrer fram alle ungdyr og kjøper også inn oksekalver i tillegg.
Sammen med en kollega har han etablert Eidem og Flønes Maskinlag. – Det meste av utstyret, bortsett fra traktorer, kjøpes gjennom maskinlaget. Det er en måte å få ned kostnadene på, sier han. En ny kombipresse en av de siste investeringene.
Det er varierende jord i området, fra sand til myr.
– Drenering er en utfordring her, og vi har lagt ned mye nytt de siste åra. I 2013 investerte jeg også i en grøftespyler, forteller Flønes.
Svoldal understreker hvor riktig det er å se hele drifta i sammenheng, slik Flønes gjør. – Noe av motivasjonen for teamet her, kan være å definere noen problemstillinger du har på din gård. Er du selvforsynt med grovfôr? Hva er totaløkonomien? Hva med kjøring og pakking av enga i forhold til grøftetilstanden, sier han.
– I Yara ønsker vi fokus på riktig næringsbalanse i jorda, fortsetter Svoldal, og etterspør prøver av husdyrgjødsla og at en tenker på tidspunkt for spredning for å få mest mulig ut av den. – Så er det snakk om å balansere husdyrgjødsla med riktig type YaraMila Fullgjødsel eller om OPTI-NS 27-0-0 (4S) er tilstrekkelig. Ved å se på mineralsammensetning i grovfôret kan man også si noe om normtallene i gjødselplanen, og disse kan være med å justere gjødslingsplanen på sikt sier han. Fôrprøver med utvidet mineralanalyse vil også belyse behovet for ekstra mineralkraftfôr som sikrer god dyrehelse med topp produksjon.
Opptatt av bedre grovfôr
– Jeg må være ærlig å si at jeg tidligere ikke var så nøye på fôrkvalitet. Men etter at jeg ble med i Best på grovfôr, er jeg blitt opptatt av å produsere bedre og bedre grovfôr. Målet mitt er å få opp avdråtten hos kyrne og øke tilveksten på oksene. Det er særlig andreslåtten, som brukes kun til oksene, som har vært for dårlig, sier Flønes.
I Selbu tas det normalt to slåtter, men i gode år er det mulig å ta en tredje. – Vi er litt spent på hva som skjer med enga etter denne vinteren som har vært unormalt tørr og nesten uten snødekke. Derfor venter vi litt med å velge ut skifte til konkurransen til nærmere våronna. Så skal vi være tett på gjennom vekstsesongen, sier Horn.
– Vi har gode jordprøver. Jorda er godt kalket og har brukbar næringstilstand. Vi kjører standard opplegg for husdyrgjødsla med tre kubikkmeter pr. dekar om våren og to kubikkmeter pr. dekar til andreslåtten. Vi bruker Surfôrtolken, og bortsett fra mineralanalysene for 2013 som vi tillegger et dårlig grovfôrår, er situasjonen generelt bra. Jeg føler Håvar har rimelig god kontroll på gården og drifta, sier Horn.
