- Lett å se seg blind på egen drift

– Jeg setter pris på å ha rådgivere på tunet og i fjøset, for det er lett å se seg blind på egen besetning og egen drift. Dessuten har jo rådgiverne godt av å få litt fjøslukt på seg, ler Grønstad, som anerkjenner Haakon Halvorsen i TINE og Magnus Haugland i NLR Rogaland for gode praktiske tilnærminger.  

TINE har vært inne i fjøsdrifta på Skjeldal i Etne i Sunnhordland siden de bygde nytt fjøs med melkerobot i 2012. I fjor fikk Grønstad også med seg NLR Rogaland på dyrkingssida. Slik ble Etne-bonden en av de første som tok del i det nye rådgivingssamarbeidet mellom TINE og NLR. Et hovedmål er å hjelpe bøndene å få fram mer og riktigere grovfôr, slik at de kan produsere melk og kjøtt på mest mulig norske ressurser. Halvorsen og Haugland, som kjenner hverandre godt, tror samarbeidet kan bli svært nyttig for mange bønder. 

Har drevet alt likt 
Grønstad overtok hjemgården Skjelstad i 2013. Han har en grunnkvote på ca. 400 tonn, hvorav 130 tonn er leid. I år kan han produsere vesentlig mer. En stor del av kvoten er leid. I tillegg har han full oppfôring av okser.  

– Vi driver ca. 300 mål. Vi er heldig med leiejorda, for de fire gårdene vil eier ligger inntil vårt bruk. Ved årsskiftet overtar vi ytterligere en gård og får ca. 70 mål til med dyrkamark, forteller Grønstad. Arealene er varierende, blant annet er noe så bratt at mye nedbør ofte gjør det vanskelig å høste graset til rett tid. 

– Med større areal vil Torbjørn klare seg godt selv med grovfôr, og da kan han ha enda sterkere fokus på tidlig slått og kvalitet, sier Haugland.  

Grønstad forteller at han fram til nå har forsøkt å drive alt likt.  

– I utgangspunktet har jeg delt all jorda i fem noenlunde like områder og praktisert 5-årssykluser i enga. Men på det bratteste er det ikke like lett å få til hverken i forhold til jordarbeiding eller høsting. Nå vil jeg etter hvert stå friere, sier han. 

Avling avgjør 
Grovfôr 2020 og tilsvarende prosjekter på Haugalandet har tydelig vist at avling er helt avgjørende for å senke grovfôrkostnadene. I Etne ligger forholdene godt til rette for å sikre både stor avling og god kvalitet ved å ta flere slåtter, og dette er en av hovedproblemstillingene Grønstad har tatt tak i sammen med rådgiverne i TINE og NLR. 

– Det er mange beslutninger som skal tas hele veien. Da er det godt å ha sparringpartnere, for jeg må innrømme at jeg har manglet litt selvtillit, smiler Grønstad. 

– Selv om han innerst inne nok har visst svaret, har Torbjørn brukt oss. Når det gjelder prisen på grovfôret handler det i mindre grad om hvor mye penger du bruker på dyrking og høsting. Det er avling som betyr noe. Da får du flere fôrenheter og dele utgiftene på. Så enkelt er det, sier Haugland. 
 
– Det er ofte fullt mulig å heve avlingen med hundre fôrenheter på målet. Og siden alle kostnadene uansett ligger der, blir fôrenhetene billigere ved fjøsdøra, understreker Anders Rognlien i Yara, som var sentral i Grovfôr 2020. 

To rådgivere  
Hva er bakgrunnen for at du har ønsket å få inn to rådgivere, en i fjøset og en på jordet? 
– TINE kom naturlig inn i bildet med fôringsråd når vi begynte med melkerobot. Etter det har det bare fortsatt. Det føles bra at noen eksterne logger seg inn på PC-en engang i uka og sørger for at kyrne får det de skal ha. NLR kom inn i bildet i fjor. Jeg har vært medlem og lenge fulgt med på nyhetsbrev og deltatt på markvandringer, men det var i fjor at Magnus og jeg fant tonen. Vi startet med noen «markvandringer» i egen regi. Jeg hadde hatt mye hjelp av TINE og fått en god besetning, men nå var det på tide å vri fokuset mer mot grovfôret, sier Grønstad. 

– Jeg hadde vært på garden før og kjente litt til drifta. Det handler ofte om prioritering og å ta de riktige grepene, sier Haugland.

Har tatt grep
Halvorsen og Haugland viser til at en sentral problemstilling hos Grønstad har vært for lite fôropptak i besetningen, som de mener skyldtes for lite smakelighet på fôret.  
 
– Torbjørn har gjort alt etter boka, men likevel slitt med å få kyrne til å spise nok. Det har blant annet vært mye ammoniak i fôret. Vi mistenker at det har skjedd for mye med graset fra det er slått og fram til det er ferdig ensilert, sier Haugland. Grønstad sier han har trengt grasmengdene han har høstet. Det er heller ikke tilgang på halm i området, så han har måttet produsere nok fiber selv. 

– Det er slett ikke blitt «kjempefôr» av alt. Derfor er det nyttig å få hjelp til et bedre dyrkings- og høsteregime. Og vi har allerede tatt noen grep, sier han.  

Et av tiltakene er at han har begynt å spre graset umiddelbart etter at det er slått, for å sette fart i fortørkingen. Et annet er bedre spredning av mineralgjødsla, og at gjødslingen til 1. slått er noe økt.  

Riktig gjødsling på hele arealet 
– For å få jevnere og bedre spredning av mineralgjødsla, leier jeg nå en til å gjøre jobben som har spreder med seksjonsstengning og kantsprederutstyr. Disse funksjonene, som hindrer overlapp og sørger for riktig gjødselmengde helt ut i kantene, er viktig, ikke minst her hvor vi har mange små teiger, sier Grønstad. Husdyrgjødsla spres med slangespreder. 

Grønstad tar nå tre slåtter i etablert eng. I år ble førsteslåtten tatt helt i begynnelsen av juni, andreslåtten i midten av juli og tredjeslåtten siste uke i august. 
 
– De som har et to-slått-regime ender oftere med å slå i dårlig vær. De som aksepterer flere slåtter, treffer bedre, for de kan enklere slå når været er gunstig, sier Haugland. Han viser til at det ofte er større grasavlinger i Etne enn på Jæren, men at problemet er mer nedbør. 
 
– Vi har satt som mål at Torbjørn skal høste 1 000 fôrenheter på målet, og jeg vil bli veldig skuffa hvis vi ikke oppnår det på mye av arealet, sier Haugland. 
 
– I år, som vi har hatt så gunstige værforhold i hele sesongen, har det vært mye lettere å få gjennomslag for å pushe høstekvalitet. Det er så mye bedre å begynne med slåtten tre dager for tidlig. Da har du litt å gå på om værvarselet endrer seg. For øvrig ser vi at det er de samme som klarer å holde en jevn grovfôrkvalitet år etter år, sier Halvorsen. 
 
– Ja, det er de samme som har «flaks» hver gang, ler Haugland. Rognlien trekker fram flere fordeler med mange slåtter og ung eng. 
 
– Jeg tror vi overdriver hensynet til timoteien, som mange synes lider for mye med sene høstinger i et tre-slått-system. Vi bør heller finne en strategi for hyppig fornying av enga. Da får du moldet ned og utnyttet husdyrmøkka bedre, det innebærer ingen særlig økning i kostnadene til mineralgjødsel og det gir bedre ugrasbekjempelse. Og jevnt over tar du større avlinger, understreker han. 

Bestilling fra fjøset 
Haugland sier det er mye mer krevende å oppnå fortørk med raigras og store avlinger. Grønstad lar det som regel gå ett døgn fra graset slås til det rakes sammen igjen og presses. Men han har også gode erfaringer med å slå om morgenen og presse om kvelden. Tørrstoff prosenten har da ofte ligget rundt 28. Sammen med rådgiverne har han kommet fram til at det ville vært ønskelig med større slåkapasitet. 
 
– Jeg kjører en tre meter bred slepemaskin. Neste gang jeg skal investere i traktor og slåutstyr, blir det front- og sideslåmaskin, sier han. 
 
– Hva kan dere hjelpe bonden med i dette samarbeidet? 
 
– Samarbeidet begynte med å stillekrav til hvilke kvaliteter og volumer vi trenger, og det har munnet ut i et pilotprosjekt som går ut på å lage et grovfôr tilpasset mål og produksjon i fjøset. Magnus blir veldig glad når han får en slik bestilling, for da har han noe konkret å jobbe etter ute på jordet. For Torbjørn har det handlet mye om å ha nokfôr, men når han får et bedre fôr-grunnlag, kan vi fokusere mer på kvalitet, sier Halvorsen. 

I prosjektet Future Farm har Yaravært med på å utvikle en app for å holde detaljert oversikt over behov og tilgang på grovfôr på gården, og Grønstad og rådgiverne har begynt å bruke den i pilotprosjektet. 

– Dette er et system som sikkert må gå seg til og den enkelte må få er-faring med å legge inn fôrbehov og registreringer. Når en får brukt den en stund og satt dataene i system, vil appen kunne være et svært godt verktøy mellom fjøset og jordet. Når du vet hva du trenger i fjøset, har du også gode forutsetninger for å gjøre de riktige tingene ute på jordet, sier Rognlien. Han og synes det skjer mye positivt i norsk grasdyrking for tiden.