Stortrives i verdens viktigste produksjon

– De aller fleste jobber i samfunnet er viktige, men har vi ikke mat, er det egentlig ikke så mye å diskutere. Det er en av drivkreftene mine, sier Evju.

Etter at hun leverte masteroppgaven om såmengder i vårraps på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i 2011, har hun arbeidet i landbruksrådgivingen. Først halvannet år i Solør-Odal Landbruksrådgiving og fra mars i år som rådgiver innenfor korn og oljevekster i Norsk Landbruksrådgiving Viken med arbeidssted på Gjennestad utenfor Tønsberg.

GLØDER FOR MATPRODUKSJON

Ingvild Evju (26) er en av de mange som trengs for å fylle på med kunnskap og arbeidskraft i en landbruksnæring som står foran et betydelig generasjonsskifte de neste årene. For Ingvild kom erkjennelsen av at det var dette yrkesvalget hun virkelig ønsket et godt stykke ut i utdanningen.

– Jeg er fra gård i Lågendalen med såkornproduksjon, skogsdrift og laksefiske. Og når du vokser opp på gård, får du næringen inn med morsmelka. Jord og skog var samtaletema rundt middagsbordet hver dag. Men da vi diskuterte utdanning og yrkesvalg, kom vi til at jeg kanskje skulle prøve noe annet. Det nye studiet landskapsingeniør hørtes interessant ut. Jeg ga det en sjanse og tenkte jeg kanskje ville trives med noe annet. Men da jeg hadde fullført bachelorstudiet, fant jeg ut at det egentlig ikke var dette jeg ville. Gløden var større for jordbruk. Jeg er mer opptatt av matproduksjon. Mat er jo en nødvendighet! Jeg trakk inn ekstra fag for å komme over på landbrukssida med tanke på mastergrad innen plantevitenskap, forteller Ingvild, og legger til med et stort smil:

– Jeg er veldig fornøyd med valget mitt!

LETT Å FÅ JOBB

Det var enklere å få jobb enn Ingvild hadde trodd. Flere måneder før hun leverte masteroppgaven på forsommeren 2011, ble hun tilsatt i Solør-Odal Landbruksrådgiving.

– Jeg gikk allmennfaglig på videregående for å holde alle muligheter åpne. Jeg var usikker, men havnet altså først på landskapsingeniør. Jeg tenkte ikke så mye på arbeidsmuligheter da, annet enn at vi som første kull måtte ligge godt an til å få jobb. Da jeg valgte master innen jordbruk, fikk jeg sommerjobb i Romerike Landbruksrådgiving, som jeg trivdes godt med. Da registrerte jeg signalene om at det er et generasjonsskifte på gang i systemet, men jeg var spent på hvordan det ville bli å søke og få jobb. Det løste seg mye enklere enn jeg hadde sett for meg. Og det kommer til og trengs flere hos alle aktørene i næringen.

– Ser du på det som en sikker arbeidsplass?

– Overordnet, ja. Uansett hvilken regjering vi har og hvordan verden utvikler seg, må vi ha mat. Men om jeg kan fortsette der jeg er i dag, er litt mer spennende. Jeg ser imidlertid på landbruksrådgivingen som svært nyttig for næringen, både med tanke på forskning og som ressurs i praktisk jordbruk.

BRATT LÆRINGSKURVE

Ingvild er imidlertid ydmyk for oppgaven som fersk rådgiver.

– Jeg føler jeg gjør en viktig jobb, men en skal ikke sette seg selv for høyt. Det er bonden som gjør den viktigste jobben. Vi er en hjelp, men er helt avhengig av bonden for å kunne være her. Vi er også avhengig av at forskningsinstitusjonene ønsker å bruke oss. Men vi føler oss selvfølgelig som et viktig ledd i det hele.

– Hvordan har det vært å møte bøndene som ung rådgiver?

– Veldig trivelig. Det føles jo skummelt å være nyutdannet og uten erfaring. Læringskurven er bratt, men arbeidet er engasjerende og føles meningsfullt. Jeg opplever at bøndene er tålmodige. Det er rom for å si at du ikke er helt sikker og må sjekke før du gir svar, og de deler villig av egne erfaringer. Nå ser jeg virkelig nytten av nettverksbygging. Det er mange med mange års erfaring og mye kunnskap i dette systemet.

KALL EN SPADE FOR EN SPADE

Evju mener landbruket må «kalle en spade for en spade» og ikke kamuflere næringa under vignetter som Grønn Utdanning i sin markedsføring.

– Er det til landbruket vi skal rekruttere, synes jeg det er feil å kalle det Grønn Utdanning. Det kan være så mangt. Å bruke hest og skigard som trekkplaster synes jeg gir feil vinkling. Det er å lokke folk inn i næringen med feil virkemidler og på gale premisser. Landbruk er landbruk. Vi må vise fram næringen slik den faktisk er, for den er så bra! Det er mye jobb, og det synes jeg vi bør være åpne på. Vi må heller trekke fram de positive sidene, som friheten du har som bonde og muligheten til å bidra i matproduksjonen. Hvis ikke vi som driver landbruk er stolt av det vi gjør og må pakke det inn i en annen drakt, gir vi feil signaler, sier hun.

Evju synes imidlertid å registrere at matproduksjon har fått en viss renessanse.

– I hvert fall innad i næringen. Her har stoltheten absolutt fått en opptur. Jeg føler bøndene er generelt mer bevisst på at det er matproduksjon en driver, ikke bare en generasjonsvidereføring. Hvordan inntrykket er utenfor sektoren, er det vanskelig for meg å si. Generelle signaler gjennom media, interessen for Bondens Marked og lignende, tyder jo på at flere har fått større fokus på mat og matens opphav. Men det er nok en vei fra å forstå til å handle.

OVERLAPP

– Hva må til for å sikre rekruttering til næringa?

– Det er viktig å ta i mot alle, slik at vi kan kjøre et parallelløp med de som er på vei inn og de som går ut. Det er enormt mye kunnskap som bør overføres. Men den største utfordringen er helt klart å få økt interesse for landbruksfagene.

Det bør begynne i grunnskolen, for at folk skal forstå sammenhengen fra jord til bord. Da vil kanskje flere bygge interesse for matproduksjon. Og så må vi ta vare på de som faktisk velger denne utdanningen og sikre at de ikke faller fra underveis, sier Evju, som selv mottok Yara-stipend på UMB.

– Det var i høyeste grad en motivasjonsfaktor. Jeg hadde absolutt fullført uansett, men stipendet gjorde noe med motivasjonen på tampen. Mesteparten av pengene brukte jeg i forbindelse med masteroppgaven min, forteller hun. 

Evju viser til at det er hard konkurranse med mange andre bransjer som stiller sterkt økonomisk.

– UMB har en stor jobb og et stort ansvar, og det var mye bra på gang rundt rekruttering da jeg avsluttet studiet. Men jeg vet ikke hvor tilgjengelig næringen føles for de som ikke har et bein innenfor fra før. Vi må ha fokus på å ta i mot mennesker uten landbruksbakgrunn, men med landbruksinteresse. Landbruket har ikke råd til å miste dem, og må gi dem rom til å læres opp, sier Evju.