God driftsledelse i fjøset og på jordet

– Jeg krever nok ganske mye fokus både av meg selv og de rundt meg, sier Arne Hernes, og kona Monika smiler samtykkende. Sammen med Einar Løkra driver de ERA Samdrift, som er blant de mest effektive grovfôrprodusentene som så langt er registrert i Grovfôr 2020.

For å fylle melkekvoten på 651 tonn og fôre fram rundt hundre storféslakt, bruker Hernes opp mot 3000 rundballer i året. I 2016 høstet samdrifta grovfôr til en kostnad på 1,62 kr pr. FEm levert ved fjøsveggen. Det er svært rimelig. Gjennomsnittet for de knapt hundre bøndene som deltok på Grovfôr 2020-samlingene i Stjørdal og Lillehammer tidligere år, var 2,74 kr pr. FEm.

ERA Samdrift høstet i fjor totalt 705 000 fôrenheter med grovfôr, og produserer fôret nesten 790 000 kroner billigere enn gjennomsnittet. – Vi merker resultatet på økonomien, men har ikke tenkt så mye på hvordan det påvirker oss selv. Vi bygde nytt fjøs i 2010 med plass til både melk- og kjøttproduksjon og har konsentrert oss om å bygge opp driftsapparatet, sier Hernes.

Satte bort «alt»

Hernes har gått over til å samle alt grovfôret i rundballer. Samdrifta disponerer nær tusen dekar i forholdsvis korte avstander fra fjøset, og grasarealet til slått og beite var i fjor 638 dekar, samt 286 daa med ulike grønnfôrvekster. Hernes har valgt å sette bort pressinga til en entreprenør, mens de slår og samler inn ballene selv.

– Vi har valgt denne modellen for å kunne holde fokus på produksjonen i fjøset, også under innhøsting. Så stort som vi driver, kan vi ikke bare la det skure å gå. Det koster mye å ha ei ku med melkefeber eller miste en kalv. Entreprenøren har utstyr og kapasitet, og kommer når vi ønsker. Fordi vi ofte slår tidlig, kan han kjøre hos flere enn oss. Vi er veldig godt fornøyd med denne løsningen, sier Hernes, og fortsetter:

– Grovfôrprisen vår har gått litt opp igjen de siste åra i forhold til da vi gjorde alt selv, men regnestykket forteller ikke hele sannheten. Vi brukte mye tid og folk, og alt kom ikke med i tallene. Totalregnskapet er minst like bra nå.

EFFEKTIVT JORDBRUK

Én suksessfaktor for Groven og Hernes er effektiv drift grunnet korte transportavstander.

GRASDYRKING

På tross av ulike strategier klarer gårdbrukerne å produsere fôret ca. én krone billigere enn gjennomsnittet.

AVLING FEm

Høye avlinger er én suksessfaktor. Grunnet høyt tørrstoffinnhold og høyt energiinnhold inneholder hver rundball 25% flere fôrenheter enn gjennomsnittet.

Bruker rådgivere

– Det handler om å forstå betydningen av driftsledelse. Resultater kommer ikke av seg selv. Vi har brukt flere år på å komme dit vi er, som er et bra nivå, men du kan aldri senke skuldrene. Du må være «på» hele tiden, understreker Hernes.

– Jeg tror mange bønder ikke ser verdien av rådgiving, men vi tjener på det fordi vi har mange dyktige rådgivere rundt oss, sier Hernes. Han trekker fram fôringsrådgivingen fra Tine og styringsverktøyet Mjølkonomi, Landbruksrådgivingen og hjelpen de får av regnskapskontoret. Samdrifta deltar i et «Best på grovfôr»-prosjekt, og for å ytterligere strømlinjeforme drifta, er de nå også med på LEAN-rådgiving.

Med andre ord, det meste av driften er «på stell». Likevel sier paret at de hadde godt utbytte av Grovfôr 2020-seminaret i våres.

– Vi har forsøkt med tre slåtter i vanlig eng og drøftet mer rundt dette, og samlingen skjerpet fokuset vårt enda mer. Med all informasjonen som er samlet inn, kan vi se oss selv i sammenligning med andre. Det er både spennende og nyttig, sier produsentene.

Grovfôr erstatter kraftfôr

– Vi prøver å oppnå høy avdrått på mest mulig egenprodusert fôr uten at det skal koste for mye. Avdråtten er på vel 10 000 kilo. Det har vært et mål som det har tatt tid å komme opp på. Det handler både om avl og fôring, sier Hernes.

I fjor holdt grovfôret en gjennomsnittlig energikonsentrasjon på 0,90 FEm pr. kg tørrstoff, og kraftfôrforbruket ligger på 27 kilo pr. 100 kilo melk. – Vi lå tidligere rundt 30 kilo, men forbruket gikk ned da vi fikk fôrmikser. Vi klarer jo ikke å høste like godt kvalitetsfôr hele sesongen, men med mikseren får vi satt sammen grovfôret på en bedre måte. Med det grovfôret vi produserer i år, tror jeg vi kan komme ytterligere litt ned med kraftfôrforbruket, sier han. De første fôrprøvene av årets grashøst ligger fra 0,92 til 1,01 fôrenheter pr. kilo tørrstoff.

Opptil 20 fôrprøver

– Hvilket mål har dere for kvaliteten?

– Vi bør ligge rundt 0,93-0,94 FEm pr. kg tørrstoff, men det er vanskelig å få til hele sesongen. Nå mikser vi imidlertid et fôr som er ensartet og stabilt. Til kuene har vi i flere måneder mikset fem rundballer om dagen, der tre er fra 1. slåtten, én med raigras og én med blanding av korn og erter. Vi mikser også inn en grunnrasjon med kraftfôr på knapt tre kilo pr. ku. Har du en stabil miks, har du også stabil produksjon. Det er artig å se hvor godt det fungerer.

Hernes tar mange fôranalyser for å ha kontroll på kvaliteten. – Vi tar 10-15, kanskje 20, fôrprøver gjennom sesongen. Vi er heldige og har mange forholdsvis store jorder som høstes samtidig. Når vi tar ut prøver skjeler vi ofte til om graset er fra jorder som er ganske like, og alderen på enga. I fjor så vi for eksempel at energikonsentrasjonen var 0,95 i gammel eng og 0,93 i ung eng som ble høstet samtidig. Av 1. slått tar vi som regel 3-4 prøver og i raigraset blir det et par.

Gjødsling

Om våren, hvis det har vært dårlig overvintring, prioriterer Hernes å få ut husdyrgjødsel og å så i enga, før de setter i gang med annet våronn-arbeid. Husdyrgjødsla spres med tre tankvogner og kjøres ut på så godt som alt areal. I år var de oppe i 1200 kubikkmeter på én dag. Skiftekart og gjødslingsplan ligger i alle traktorer. – Vi gir fire tonn husdyrgjødsel pr. dekar på enga om våren og kommer raskest mulig etter med mineralgjødsel, sier Hernes. Etter 1. og 2. slått gir de to tonn. I raigraset, som høstes fire ganger, sprer de noen ganger husdyrgjødsel også etter 3. slått.

Som mineralgjødsel har de tidligere brukt mye Fullgjødsel® 25-2-6, men har i år gått over til OPTI-NS™ 27-0-0 (4S). – Når vi bruker mineralgjødsel i ung eng tar vi hensyn til kløverinnhold, og bruker gjødslingsplanen aktivt opp mot fôrprøvene. Vanligvis setter vi opp skifte- og gjødslingsplan tidlig på høsten når vi begynner å få oversikt over hvor det er behov for å snu enga og andre forhold, sier Hernes.

Prøver nye ting

– Så hvordan oppsummerer du bakgrunnen for de gode resultatene? – Fokus på grovfôr ligger i oss. Det har vi hatt med oss i mange år. I tillegg har vi hatt litt flaks. Det handler også om å tørre å prøve nye ting, og å gå litt egne veier. Her på gården har vi vært gjennom både planta kål, grønnfôrnepe og krossblandinger. Vi er nesten alltid først ute med å slå, som i år da alle sa at vi var for tidlig. Men etterpå ble det bare regn. Du må være «på» både i fjøset og ute. Vi er mange – Monika og jeg, ungdommen på gården, kårkall'n og andre – og da er det viktig at alle har det samme fokuset på kvalitet, forklarer Hernes. – Det er summen av mange små og store ting som gjør oss effektive, sier han.

HERNES SIN HUSKELISTE

Gjøre ting til rett tid
Gjødsle tidlig Veie rundballer
Rasjonell drift
Oversikt over rundballelageret