Gjenreiser målet om gode avlinger

Dette er ikke et prosjekt for å sutre om alt som er ille, men om hva som skal til for å øke matproduksjonen, spissformulerer prosjektleder Lillian Øygarden. Fra sin base ved Bioforsk og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) leder hun det tverrfaglige prosjektet Agropro som går fram til 2017. 

Tidsskille 

Agropro markerer et tidsskille ved at det igjen brukes betydelige midler til forskning og utvikling med mål om å forbedre den agronomiske praksisen hos norske bønder og dermed øke produksjonen. Prosjektet er en oppfølging av myndighetenes mål om større matproduksjon, og kommer etter lang tid med stagnerende korn- og grasavlinger der potensialet i dagens sorter ikke tas ut. Agropro finansieres med 40 millioner kroner fra Norges forskningsråd og ni millioner i form av egeninnsats fra de sju forskningsinstitusjonene som deltar. 

Renessanse for god agronomi og store avlinger etter 25 år med fokus på andre ting? 

– Forskningen på disse områdene har ikke vært null, men den har gått på sparebluss, erkjenner Øygarden.

Tverrfaglig 

I Agropro blir det tett samarbeid mellom mange fag og mellom grunnforskning og anvendt forskning. Forskere innen plantekultur, jordfag, teknikk, økonomi og samfunnsfag skal samarbeide for å gi råd om hva som skal til for å oppnå større avlinger, økt produksjon og bedre lønnsomhet. 

Tanken er å bygge et sterkt nasjonalt forskningsmiljø av de sju institusjonene som er med. Det er ikke nok å forske enten på planter eller på jord. Mange forhold påvirker vekstvilkårene og vi trenger et sterkt faglig samarbeid for å øke avlingene. Vi ønsker at Agropro skal bidra til å gjenoppbygge et sterkt faglig miljø innenfor områder som jordfag og landbruksteknikk, sier Øygarden, og understreker: 

– Endret klima, strukturendringer og maskinutvikling gir store utfordringer framover. Vi trenger et sterkt plante- og jordfaglig forskningsmiljø for å utvikle gode agronomiske råd.

Korn, grovfôr og jord 

Arbeidet med å finne fram til gode agronomiske metoder blir den største aktiviteten i prosjektet. Hovedfokus blir korn, grovfôr og jord, forteller Øygarden. Man skal se på jordpakking og utvikle rådgivingsverktøy som kan hjelpe bonden til å vurdere når jorda er laglig for jordarbeiding og hva slags utstyr som bør brukes. 

Man skal teste plantemateriale for å finne fram til korn- og grassorter som er robuste mot jordpakking og våte forhold, og som har bedre vinteroverlevelse. Man skal se på hvordan agronomisk praksis påvirker jordkvaliteten, organisk materiale og næringstilgjengelighet. Man skal studere rotutvikling og plantenes utnyttelse av fosfor og nitrogen. Og man skal se på miljøeffekter som avrenning og tap av lystgass, ved ulke driftsformer. 

– Vi har noen langvarige forsøk ved NMBU på Ås, hos Bioforsk på Apelsvoll og andre steder som er gull verdt. Felt der det har vært forsøk i flere tiår kommer nå til sin nytte, sier Øygarden. 

Selv om gode agronomiske tiltak er godt kjent, er det mange bønder som ikke tar dem i bruk. 

– Vi tror dette har med økonomi å gjøre. Et annet hovedområde for oss er derfor å se på lønnsomhet og rammebetingelser, sier Øygarden. 

Et tredje hovedområde er hvilke sosiokulturelle forhold som påvirker bondens daglige valg, og hva som skal til for å praktisere god agronomi. Agropro har bidratt med agronomiske problemstillinger i Bygdeforsknings spørreundersøkelse «Trender i norsk landbruk » som gjennomføres i år. 

– Her vil vi også se på virkemiddelbruken, i grenseland til landbrukspolitikken, sier Øygarden.