Slik planlegger Minsås grassesongen

– Jeg skal være tidlig ute med gjødsla hele veien så næringen er til stede når plantene trenger den, sier Minsås, som har fått blod på tann etter at han deltok i Avlingskampen 2016.

DROPPER HUSDYRGJØDSEL

– Ikke minst i starten av vekstsesongen vil jeg være opptatt av å få ut gjødsla tidlig for å dekke plantenes behov når de begynner å vokse. Gjødslingsplanen legger opp til en tidlig runde med Fullgjødsel og deretter en runde med OPTI-NS. For å unngå kjøreskader, sprer jeg ikke husdyrgjødsel på enga om våren, men bruker den i stedet på kornarealet, sier Minsås, som kanskje helt dropper husdyrgjødsel på graset i år.

– I fjor var møkka litt tjukk og jeg frykter at et «armert» dekke med gjødsel kan bli et problem. Normalt sprer vi husdyrgjødsla på sommeren hvis værforholdene tilsier at det er fornuftig, men da må den vannblandes bedre. Hvis ikke, vurderer jeg å bruke kun mineralgjødsel, sier han. Minsås er opptatt av å kjøre ut gjødsel så raskt som mulig etter at slåttene er tatt. – Forsøk fra Finland viser at hvis du venter med gjødsling til 14 dager etter slått, så har du et potensielt avlingstap på 13 prosent. Men det er ikke alltid været er optimalt, og da vil jeg vurdere delgjødsling. Med rundt 250 dekar med gras, er det ikke så mye mer arbeid å gjødsle flere ganger, sier han.

GJØDSLER ETTER AVLINGSPOTENSIAL

– Jeg tilpasser gjødselmengden ut fra alder og avlingspotensial på enga. Jeg bruker mye på andreårseng, og er heller ikke så redd for å kjøre litt hardt på førsteårseng, mens det blir mindre på gammel eng. I tillegg forsøker jeg å gjøre en vurdering av hvor det er bra med kulturplanter og utnytte det, sier Minsås. Han tar tre slåtter og regner med å ligge på rundt 30 kg N pr. dekar totalt på første- og andreårseng og ned mot 16-18 kg N pr. dekar på sisteårseng, som ofte er fire år.

TETT OPPFØLGING

Minsås legger opp til hyppige turer i både åker og eng. – Jeg forsøker å være observant i forhold til næringsdekning og innhøstingstidspunkt, og vil være utpå så raskt som mulig med tiltak når jeg mener det er rett. Jeg vil vurdere å ta ut bladanalyser hvis det er spesielle forhold jeg lurer på, sier han. Basert på vekst- og avlingskurvene fra de siste årene, skal han følge nøye med på døgngradene for å få optimale slåttetidspunkter. Hvor mange døgngrader til en optimal 1. slått f.eks. ? Andre ting han er opptatt av er god stubbehøyde for å sikre rask gjenvekst, god grastørk og mindre sporer. Og rundballene skal raskt av jordet for ikke å ødelegge for ny vekst og forstyrre ensileringsprosessen.