Features
mars 14, 2015

Klar til bygg-kamp

Ved: Håvard Simonsen

Jon Petter og Christopher Helgestad i Holmestrand er klar til kamp. På siltig lettleire satser de på sorten Fairytale, konvensjonell jordarbeiding og god hjelp av rådgiver Ingvild Evju for å vinne Avlingskampen 2015, der konkurransen står om hvem som tar den største byggavlingen.


01: kampklar Vi svarte raskt ja da vi fikk spørsmål om å bli med i Avlingskampen. Det er spennende og vi får skjerpet oss, sier Christopher (t.v.) og Jon Petter Helgestad.

Mens grasdyrkerne kjempet i fjor, er det kornprodusentene som skal konkurrere i Avlingskampen i år. Seks deltakere – fire på Østlandet og to i Trøndelag – skal kjempe om hvem som får største avling med bygg. 

– Vi har valgt bygg fordi vi ønsker å fokusere på den største kornarten i Norge. Bygg utgjør omlag halve kornarealet og er viktig for landets selvforsyning. Bygg er dessuten mer «pysete» enn de andre kornartene og setter mye mer pris på godt stell. Det skaper ekstra interesse for hvilke tiltak deltakerne iverksetter gjennom sesongen, sier Einar Strand, kornkoordinator i Norsk Landbruksrådgiving/Bioforsk og leder av juryen.

Tenk nytt!  

– Vi har også valgt å gå for størst avling som eneste konkurransekriterium. Det er blant annet fordi konkurranser med dekningsbidrag som mål ofte blir lite spennende. I Avlingskampen oppfordrer vi deltakerne til å tenke nytt for å oppnå store avlinger, og «alt» er tillatt så lenge tiltak og innsatsmidler er godkjent i Norge, sier Strand. 

– Å ta gode avlinger må være drivkraften ved det å være planteprodusent, noe en kan glede seg over. Hvis ikke, kan produksjonen raskt bli et venstrehåndsarbeid, og da klarer vi ikke øke avlingene. Vi håper på stor kreativitet, sier agronom Anders Rognlien i Yara, som også sitter i årets jury.

Avlingskampen er en del av Agropro, et prosjekt for å øke avlingene i korn- og grasproduksjonen. Gjennom samarbeid med Norsk Landbruk og omtale i andre medier, skal bønder over hele landet motiveres til å bedre egen drift. 

– Det vil sette ekstra fokus på agronomien. Konkurransen er jo subjektiv i og med at deltakerne må ta utgangspunkt i egen jord og egen drift, men det kan også gi interessante variasjoner. Vi håper å få fram hvordan deltakerne tenker for å ta størst mulig avling. En ting er hva som blir gjort om våren, men like spennende er oppfølgingen gjennom sesongen. Da er det mange som mister kiloer. Det gjelder å holde «trøkket» oppe, sier Strand.

– Skjerper oss

– Vi svarte raskt ja da vi fikk spørsmål om å bli med i Avlingskampen. Det er spennende og vi får skjerpet oss, sier Jon Petter (58) og Christopher (27) Helgestad. 

Spørsmålet kom fra Ingvild Evju i Norsk Landbruksrådgiving Viken, som er en av de seks rådgivingsenhetene som er oppfordret til å finne deltakere og stille til dyst. 

– Det var ikke tilfeldig hvem jeg spurte. Helgestad har vært aktiv og engasjert i landbruksrådgivingen i mange år, sier Evju, som har målet klart: 

– Vi skal jo vinne!

01: slagplanen klar Christopher og Jon Petter Helgestad og rådgiver i NLR Viken Ingvild Evju vil ikke røpe hvilke "hemmelige våpen" de har i ermet. Her sammen med juryleder Einar Strand, kornkoordinator i NLR og Bioforsk og jurymedlem Anders Rognlien fra Yara.

600 Kilo - minst 

Hverken bøndene eller rådgiveren vil røpe hva de tror vinnerformelen vil være, eller om de har noen «hemmelige våpen» i ermet. 

– Det får vi se i etterkant. Her på Helgestad har de et gjennomtenkt opplegg, og det handler mer om å drøfte hva vi kan gjøre underveis i sesongen. Men vi vil ta ut bladprøver og sende til analyse for å se om det er tiltak som kan gjøres, sier Evju. Hun er opptatt av at såbedet legger et viktig grunnlag for resultatet, men er ikke bekymret for våronnjobben hos Helgestad. 

– Å kjøre for tidlig gir i alle fall et dårlig utgangspunkt, sier Jon Petter. 

– Hva er avlingsmålet? 

– 600 kilo må vi jo klare! Det er nok også mulig å ta større avling, men det som måtte bli over 600 kilo tar vi som bonus, sier vestfoldingene.

Evju er fornøyd med valget av Fairytale. Sorten har stort avlingspotensial og ligger i tooppsjiktet forsøkene. 

– Det er alfa og omega å være på hugget gjennom hele sesongen. Det vil være løpende vurderinger og vi setter oss ikke helt fast i et bestemt opplegg. Bygget må ganske sikkert soppbehandles og vi vil vurdere stråforkorting. Blir potensialet stort, må vi nok også bruke litt mer Yara-stoff, ler Jon Petter.

ERFA-bønder 

Jon Petter og Christopher har lenge vært med i en av de mange ERFA-gruppene med tilknytning til Norsk Landbruksrådgiving Viken.

– ERFA-gruppen vår består av 6-7 driftsenheter og vi møtes hos hverandre én gang per uke. På disse gårdene er vi så heldige at neste generasjon er interessert og det pågår et generasjonsskifte i gruppa. Det er veldig spennende, forteller Jon Petter. Christopher har agronomutdannelse fra Tomb og synes det er svært lærerikt å ha en gruppe av dyrkere.

Det er ikke Ingvild Evju, men John Ingar Øverland som er rådgiver for denne dyrkergruppen, der de blant annet benytter Yara N-tester som grunnlag for gjødsling av hvete og timotei. 

– Deltakerne i gruppa er svært interessert og opptatt av å få gode avlinger, så her vil nok Avlingskampen få oppmerksomhet, sier Evju.

Godt vekstskifte 

Gården Helgestad ligger få kilometer fra kysten innenfor Holmestrand. Likevel ligger den 120 meter over havet, som regnes som høyt i Vestfold. Jon Petter og Christopher driver til sammen ca. 1480 dekar. Av dette eier de 520 dekar på Helgestad og en gård Christopher har kjøpt lengre nord. Driftsenheten består av to nokså like store arealer rundt hver av de to gårdene. I tillegg til planteproduksjonen, har de full konsesjonsbesetning med ca. 2100 slaktegris i året. De får også gjødsel fra en eggprodusent i nabolaget. 

Som mange andre i Vestfold, dyrker Jon Petter og Christopher mye hvete. Men de har også timotei, vårraps og konserveserter (ikke i 2015) i vekstskiftet (se egen ramme).

– Her er det en stor andel gode forgrøder, konstaterer Strand. 

– Ja, det er vi ganske bevisst på. Men vekstskiftet er ikke helt optimalt der vi skal ha bygget til Avlingskampen. Der hadde vi vårhvete i fjor og raps året før, forteller Jon Petter.

01: gode råd – Det var ikke tilfeldig hvem jeg spurte. Helgestad har vært aktiv og engasjert i landbruksrådgivingen i mange år, sier Ingvild Evju, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Viken, som har målet klart: – Vi skal jo vinne!

Konkurransearealet 

– Deltakerne velger selv ut et skifte til konkurransen og hvilken sort de vil bruke. Vi forutsetter at dyrkingsstrategien og tiltakene blir gjennomført på hele skiftet. Før tresking velger deltakeren ut et mindre areal i åkeren, der Landbruksrådgivingen høster fem forsøksruter. Det blir beregnet avlingsmengde og kvalitet (protein). Og selv om avling er eneste konkurransekriterium, vil vi i etterkant foreta kalkyler av dekningsbidrag, N-opptak ol., forteller Strand. 

Det er ikke lov å bruke husdyrgjødsel på konkurransearealet. Jordet som Helgestad har valgt ut, har fått hønemøkk hvert andre eller tredje år. Jordarten er siltig lettleire og arealet ble pløyd i fjor høst. Det er lagt opp til konvensjonell jordarbeiding med harving før såing med Väderstad Rapid. 

– I gjødslingsplanen er det lagt inn en forventet avling på 600 kilo. I utgangspunktet er grunngjødslingen 11,5 kg N med YaraMila Fullgjødsel 25-2-6. Vi kjører normalt delgjødsling i bygg, og da er det lagt opp til å bruke YaraBela OPTI NS 27-0-0 (4S).

Det skal tas ut to sett jordprøver på konkurransearealene i år, som sendes til analyse hos henholdsvis Eurofins og Yaras laboratorium i Pocklington i England.

– Hos Megalab Pocklington analyseres jordprøvene for både makro- og mikronæringsstoffer. Her foretas også bladanalysene, og da kan vi sammenligne disse med jordanalysene. Bladanalysene er et ledd i å følge åkeren og se om det er ubalanser som skal rettes opp gjennom vekstsesongen. Da vil det være aktuelt å bruke bladgjødslingsmidler. Ved å ha både blad- og jordanalyser, vil dette kunne gi spennende og nyttig informasjon, sier Anders Rognlien i Yara.

Ny verdensrekord – 1380 kg/daa

Konkurrentene i Avlingskampen har noe å strekke seg etter hvis de skal hamle opp med det som trolig blir ny offisielle verdensrekord for bygg. I slutten av januar i år høstet nemlig Warren Darling på New Zealand hele 1380 kg/da med bygg på et 116 dekar stort jorde. New Zealand har hatt en flott vekstsesong, og Darling mener rekorden kommer av den solrike sommeren og det kjølige klimaet på østkysten av Sørøya der han holder til. Åkeren er vannet flere ganger i løpe av sesongen. 

Noe lengre sør satte Chris Dennison trolig ny verdensrekord for raps, da han fikk 631 kg/da, omregnet til ni prosent vann, på et 102 dekar stort jorde. Også rapsen var vannet.