Ny kunnskap med bladanalyser

Denne sesongen har Yara Norge i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving tilbudt Megalab bladanalyser til norske korn- og potetdyrkere. Over 1 000 prøver har blitt tatt ut i løpet av vekstsesongen. Prøvene har vist mange interessante svar, som er nyttig både for strakstiltak og langsiktig gjødslingsstrategi.

Megalab bladanalyser er godt mottatt hos mange rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving og hos gårdbrukere. Bladanalysesvarene revitaliserer den gjødselfaglige diskusjonen mellom gårdbruker og rådgiver. Bladanalyser har vist seg som et nyttig hjelpemiddel, både ved mangelsituasjoner og når man skal kartlegge næringsbehov i rasktvoksende åker.

Stang inn på Stange

Gjødsling og planlagte gjødslingsstrategier blir med ett mer spennende når bladanalysene viser konkrete mangelsituasjoner i åkeren. Samtidig revitaliseres den gjødselfaglige diskusjonen mellom gårdbruker og rådgiver.

For å høre praktiske erfaringer fra årets sesong har vi besøkt Margrete Nøkleby og Håkon Bakken, som driver gården Raa Nordre på Stange på Hedemarken. Her møter vi også rådgiver Malin Teigen i Hedmark Landbruksrådgiving. Margrete og Håkon representerer et typisk kornbruk på Østlandet, der begge jobber fulltid utenfor bruket. Gården er på 400 dekar, hvorav nesten 360 benyttes til korndyrking.

De har et utstrakt maskinsamarbeid med gode naboer, noe de føler som verdifullt. Både sosialt, økonomisk og faglig gir samarbeidet gevinst på mange måter, ikke minst med tanke på utnytting av maskinpark samt treskekapasitet og korntransport under innhøsting.

Langsiktig kartlegging

Margrete arbeider også som organisasjonssjef i Hedmark Bondelag, og hun er svært opptatt av å ivareta gården på best mulig måte i et langsiktig perspektiv.

For å følge med på gjødslingspraksis er hun nøye med å ta ut jordprøver regelmessig. Jordprøver ble tatt ut i 2004 og 2008, og i denne perioden observerte hun at fosfortallene viste en fallende tendens. For å snu dette begynte de å ta i mot husdyrgjødsel fra en nærliggende gård. Husdyrgjødsla i dette tilfellet har stort innhold av sagflis, og Margrete mistenker at det høye innholdet av sagflis kan forårsake problemene på skiftene rundt gården nå i 2014. Stange er en av Norges beste kornområder, og vanligvis oppnås gode avlinger. Denne sesongen artet seg imidlertid litt annerledes. Tidlig i sesongen observerte Margrete at åkeren gulnet på tross av gode vekstforhold, og det var tydelig at det var problemer med næringstilgangen. Etter rådslagning med Hedmark Landbruksrådgiving ble det bestemt å ta ut planteprøver for å kartlegge situasjonen nærmere.

Svovelunderskudd

Bladanalysene viste at det var underskudd av svovel på begge skiftene, og Malin Teigen i Hedmark Landbruksrådgivning er litt overrasket over dette resultatet.

- I utgangspunktet er det tilført nok svovel gjennom gjødslingen på disse skiftene. Samtidig vet vi at mikrobene i jorda begynner å bryte ned organisk materiale når jordtemperaturen stiger på forsommeren. Er karbon/svovel forholdet høyt (C-S-forholdet større enn 200), f.eks mye grunnet sagflis innblandet i husdyrmøkk, vil mikrobene konkurrere med plantene om tilgjengelig svovel i jordvæska. Dermed får man en fase med svovelunderskudd som kan være vanskelig å oppdage, forteller Malin. Samtidig understreker Malin at Margrete og ektemannen har gjort mye rett for å forebygge svovelmangel. Gjødslingsplanen for 2014 viser behov og tilførsel av næring ut fra et forventet avlingsnivå på 650 kilo.

På «Enga» grunngjødslet de med 25 kg YaraMila Fullgjødsel 25-2-6 (4 % S) og overgjødslet med 12 kg YaraBela OPTI-NS (4 % S) i kombinasjon med 4 tonn husdyrgjødsel fra storfé (med mye sagflis).

På «Stabbursåker» ble det grunngjødslet med 42 kg Fullgjødsel 22-3-10 og overgjødslet med 15 kg Fullgjødsel 22-3-10. Her var det i utgangspunktet ikke planlagt å bruke flytende husdyrgjødsel da gjødslingsplanen ble utarbeidet høsten 2013, men det ble likevel påkjørt noe på deler av dette skiftet.

Gjødslingspraksis på begge skiftene har derfor vært etter læreboka, og i utgangspunktet skulle man tro at svovelbehovet var dekket. Men på tross av at svovelbehovet i teorien er inndekket, etterlater bladanalysene ingen tvil om at det er svovelmangel som forårsaker gulningen i åkeren.

Hvordan skal vi sikre plantene tilstrekkelige mengder svovel når husdyrgjødsel med mye flis suppleres med redusert mengde mineralgjødsel?
I neste års gjødselplan må vi være svært bevisste denne utfordringen og ha en klar strategi for hvordan svovelbehovet skal dekkes inn, resonnerer Malin.
De første årene vi benyttet husdyrgjødsel fikk vi svært positive avlingsutslag. De siste årene har imidlertid avlingene ikke vært så gode som forventet. Riktignok har de siste årene vært svært dårlige kornår generelt sett, men vi skal nå følge nøye med på svovelinnholdet fremover for å sjekke om dette kan være en årsak til synkende avlingsnivåer, sier Margrete. Flis blir langsomt nedbrutt i jord og kanskje kan en akkumuleringseffekt gi et forhøyet C/S-forhold i jordsmonnet.

Margrete er opprinnelig utdannet ved Norges Landbrukshøyskole, linjen for jord- og vannfag, så disse problemstillingene trigger den faglige nysgjerrigheten hennes på flere nivåer.

Verdifull informasjon

Malin Teigen forteller at hun har hatt god nytte av bladanalyser og Megalab som rådgiver. Samtidig understreker hun at bladanalyser kun gir informasjon om status i åkeren der og da. Hun opplever at mange gårdbrukere ønsker raske mottiltak når analysebeviset viser underskudd på ett eller flere næringsstoff, men før man iverksetter mottiltak bør man tenke gjennom årsakene til at mangelen har oppstått.

- Det er derfor svært viktig at gårdbrukeren kontakter rådgiver, slik at man får analysert situasjonen i sin helhet. Bladanalysene gir imidlertid rådgiver verdifull informasjon når årsakene skal kartlegges. På denne måten underbygger bladanalysene vurderingen som utføres av rådgiver, sier Malin.

Yara kommenterer

Vår erfaring tilsier at selv kortvarig svovelmangel kan gi 10-20% redusert avlingspotensial, enkelte år. I dette tilfellet har gårdbrukeren gjort de aller fleste tiltak korrekt, men likevel oppstår svovelmangel. Vi forstår godt at dette skaper usikkerhet foran neste vekstsesong.

I mange analyser vil lavt innhold av svovel også gi høye nitrogenverdier i bladene. Antagelig får plantene et nitrogenoverskudd fordi proteinsyntesen stanser opp grunnet svovelmangel. Dette er et godt eksempel på hvordan opptaket av ulike næringsstoff kan påvirkes av hverandre. Yara vil anbefale følgende fokus neste vekstsesong for å forebygge at svovelmangel skal oppstå på nytt.

Nye bladprøver bør tas neste vekstsesong for å kartlegge om svovelproblematikken var et enkeltstående tilfelle eller om svovelmangelen oppstår årlig. Mineraliserings- og immobiliseringsprosesser i jord kan variere fra år til år, så det er ikke sikkert at problemet er like stort hvert år.
YaraMila Fullgjødsel 25-2-6 og YaraBela OPTI-NS bør være foretrukne gjødselalternativ til grunngjødsling, fordi dette er de mest svovelrike gjødseltypene.
Ser man symptomer på svovelmangel i åkeren bør gårdbrukeren vurdere en behandling med YaraVita THIOTRAC bladgjødsel som et avbøtende tiltak under sprøyting. Preparatet kan blandes med de fleste plantevernmidler og man tilfører svovel rett i bladverket, noe som gir rask effekt.

I YaraBela OPTI-NS og YaraMila Fullgjødsel 25-2-6 er forholdet mellom nitrogen og svovel henholdsvis 7:1 og 6:1. Yara vil fremover kartlegge behovet og potensialet for en gjødseltype med et lavere N:S-forhold tilpasset situasjoner der man kombinerer store mengder husdyrgjødsel med små mengder mineralgjødsel.

Enkelt med bladanalyser i Skifteplan

Ved å sende inn planteprøvene og rekvirere analyser via Skifteplan, oppnår gårdbrukere og rådgivere en rekke fordeler. For det første gjør Skifteplan det svært effektivt og enkelt å registrere samt sende inn planteprøver. Det tar neppe mer enn par minutter pr. prøve når man benytter Skifteplan som registrerings- og rekvireringsverktøy.

Ved avkrysningsalternativer registreres kornslag, utviklingsstadie, mangelsymptomer etc. ved innsending av planteprøven. Skifteopplysningene sendes til Megalab i England. Registreringene gir langt mer bakgrunnsinformasjon rundt hver enkelt planteprøve. Informasjonen som samles inn gjør at vi utvikler ny forståelse om norsk jordsmonn, samt jordas evne til å forsyne plantene med næringsstoffer. Kunnskap, som i neste omgang kan danne grunnlag for utvikling av nye gjødseltyper, samt fokus på regionale gjødslingsråd.

Når analysesvaret returneres til gårdbruker og ringleder, vil det samtidig sendes en kopi til Skifteplan. Analysesvaret lagres på skiftet der bladprøven ble tatt ut. Manns minne er som kjent kort, men ved hjelp av Skifteplan kan man sikre at analysesvarene og relevante opplysninger er lagret for fremtiden.

Per Ove Lindmark har lang erfaring som rådgiver i Østfold. I dag arbeider han som seniorrådgiver ved sekretariatet i NLR hvor han bl.a. har ansvar for support og videreutvikling av Skifteplan.

Per Ove er svært fornøyd med funksjonaliteten til Skifteplan, men er litt overrasket over at bare 250 bladprøver er rekvirert via Skifteplan av 1000 prøver totalt denne sesongen. Noe av forklaringen er nok at det fortsatt er mange rådgivere som ikke har tatt kartfunksjonen i Skifteplan i aktiv bruk, hevder han. Det er først når kartfunksjonen er på plass at både rådgiver og bonde kan dra full nytte av registrering av bladanalysene via Skifteplan.