Tilskudd til sensorbasert gjødseltildeling gir mer mat og bedre miljø

Den teknologiinteresserte bonden i Hokksund, som også er leder i Buskerud Bondelag, kjører Yara N-Sensor på tredje året, og bruker den både til gjødsling, stråforkorting og soppsprøyting i sitt allsidige vekstskifte. Buskerud har som eneste fylke i landet innført tilskudd til sensorbasert gjødseltildeling som et virkemiddel i Regionalt Miljøprogram (RMP). Tilskuddet er på 20 kroner pr. dekar. Det ble innført i 2013 og vil foreløpig vare til og med 2017.

Mer mat og bedre miljø

– Vi mener bruk av Yara N-Sensor eller andre verktøy som kan tildele gjødsel automatisk og riktig etter åkerens behov, bidrar til både økt matproduksjon og redusert forurensning. Dette er med andre ord en teknologi som ivaretar de to viktigste målene i landbrukspolitikken som vi skal følge opp, sier Otto Galleberg. Han er fagsjef for jordbruk og næringsutvikling hos Fylkesmannen i Buskerud som administrerer RMP-ordningen. – Tilskuddsordningen gjør sensorbasert teknologi veldig attraktiv for bøndene her i fylket, sa kornrådgiver Svein Ivar Ånestad på en markdag om presisjonsjordbruk som Norsk Landbruksrådgiving Østafjells arrangerte hjemme hos Egil Hoen i Hokksund tidligere i år. I høst fikk også klima- og miljøminister Vidar Helgesen en orientering om hvordan Yara N-Sensor fungerer da han besøkte Øvre Hoen gård. – Det er viktig å være klar over den omfattende agronomiske og teknologiske kunnskapen som ligger bak utviklingen av Yara N-Sensor. Programvaren og våre brukeranbefalinger bygger på mer enn 20 års forskning og forsøk, og blir stadig utviklet og oppgradert, sier Tove Sundgren i Yara Norge. 

Økende interesse

Ånestad i NLR Østafjells viser til at interessen for presisjonsjordbruk er økende, ikke minst etter hvert som driftsenhetene blir større. – Står man foran en investering i gjødselspreder eller sprøyte, må en gjøre et seriøst valg. Med større arealer er det mange som bruker flere hundre tusen kroner på innsatsfaktorer og det er selvfølgelig viktig å bruke disse optimalt. Vi mener også at mange med mindre driftsenheter vil ha god nytte av presisjonsutstyr, sier han.

Håper ordningen fortsetter

Egil Hoen var den eneste som søkte om tilskudd for bruk av Yara N-Sensor i Buskerud i 2015. – Vi mener tilskuddsordningen er en vei å gå for å bruke teknologi til økt matproduksjon og miljøtiltak, og vet ikke helt hvorfor ikke andre fylker gjør det samme. Vi håper ordningen vil kunne fortsette, sier Galleberg. Hvorvidt tilskudd til bruk av sensorbasert teknologi i gjødslinga vil bli et nasjonalt virkemiddel, eller tas i bruk av flere fylker, vil bli vurdert i forbindelse med rulleringen av Nasjonalt Miljøprogram som er planlagt neste år. Revidert miljøprogram vil mest sannsynlig gjelde fra 2018. 

Godt betalt

– Jeg har veldig tro på presisjons- jordbruk, sier Egil Hoen, som startet med GPS-basert jordprøvetaking allerede i 2004. Den gang hadde han også poteter, og var særlig opptatt av riktig tildeling av kalium. I år hadde han høsthvete, høstrug, høstbygg, vårhvete, åkerbønner, bygg og havre i vekstskiftet. – I Norge har vi relativt høye kornpriser og får dermed bra betalt for ekstra avling. Matkorntillegget er også betydelig og det er derfor viktig å oppnå matkvalitet. Samtidig er gjødsel en stor kostnad og da må gjødsla brukes der den gjør mest nytte, sier Hoen, som legger til at han er godt fornøyd med oppfølgingen han har fått fra Yara. 

Flerbruk

Første året Hoen kjørte Yara N-Sensor, i 2014, konsentrerte han seg om å lære og bruke den, og benyttet den da bare til gjødsling. Allerede året etter «koblet» han sensoren også til sprøyta for å øke presisjonen ved stråforkorting og soppsprøyting i åkeren.

Gode erfaringer

– Min erfaring er at du får best virkning og nytte av sensoren ved å la den «tenke» mest mulig på egenhånd. Ved gjødsling lar jeg den gå med helt åpent intervall (0-999 kg N/ha). Den gir selvfølgelig aldri en slik maksmengde, men variasjonene er overraskende store. Det er ikke uvanlig at tildelingen av nitrogen varierer med 30 prosent innenfor et skifte, forteller han. – Jeg kan ikke si om dette gir større avling, men inntrykket mitt er at jeg har en jevnere åker, noe jeg synes å få bekreftet med avlingsregistratoren på treskeren. Jeg mener også å ha fått jevnere mating med større korn. Kanskje har jeg også noe mindre legde, sier Hoen.