Nitrogengjødsling i Norden

De nordiske landene har alle stort fokus på økt nitrogeneffektivitet innen landbruket. Selv om målsettingen er den samme, er det stor forskjell på hvordan landene arbeider for å oppnå forbedringer. Vårt ønske var å kartlegge hvorvidt det foreligger store forskjeller rundt anbefalte nitrogenstrategier, med et særlig fokus på hvete og bygg siden dette er de dominerende kornslagene i Norden. Hugh Riley, NIBIO og Johan Kollerud fra Landbruksdirektoratet representerte Norge på møtet.

Ulike anbefalinger

Både Finland og Danmark har valgt nitrogenkvoter som metode, mens Sverige og Norge vektlegger praktisk anvendbar forskning i kombinasjon med effektiv rådgiving. I Norge og Sverige har myndighetene derfor hatt større tiltro til gårdbrukerens evne til å vurdere N-behovet på egen gård, sammenlignet med våre naboland Finland og Danmark. For å måle effekten av nitrogenreguleringer i Finland og Danmark, har vi studert de respektive lands nitrogenanbefalinger, i henholdsvis bygg og høsthvete, målt mot de vi benytter i Norge.

Finland 

I finsk jordbruk ga innføringen av EUs nitratdirektiv begrensninger på hvor sterkt det er tillatt å gjødsle med nitrogen. De generelle maksnivåene som er tillatt benyttet til henholdsvis høsthvete og bygg, er som vist i tabellen 1. I tillegg har Finland et frivillig miljøprogram med strengere N-reguleringer, hvor bøndene betales miljøstøtte for å delta.

I tillegg har Finland et frivillig miljøprogram med strengere N-reguleringer, hvor bøndene betales miljøstøtte for å delta. Her legges det større vekt på forventet avlingsnivå. Reguleringer i det frivillige miljøprogrammet (se tabell 2.).

Hvis bøndene kan dokumentere høyere avlinger enn forventet gjennomsnitt på 400 kg/daa, er det tillatt å gjødsle sterkere. Korrigeringer ut fra forventet avlingsnivå (se tabell 3.). 

I normale kornår vurderer Yaras finske agronomer at kvotetaket er tilstrekkelig til å oppnå gode avlinger og tilfredsstillende kvalitet under finske forhold. I normale år vil derfor nitrogenkvotene ha liten praktisk betydning for gjødselnivået. Problemet for finske korndyrkere er at i de virkelige gode kornårene medfører nitrogenkvotene at man undergjødsler, og kornet får redusert kvalitet grunnet lavt proteinnivå.

Danmark endrer praksis 

Danmark er det landet i Norden som har gått lengst i å pålegge korndyrkere nitrogen-reguleringer. I 1990 var det 10 % undergjødsling utfra anslått behov, mens i 2015 var undergjødsling økt til 20 %. Kort fortalt førte nitrogenreguleringene i dansk jordbruk til at det aller meste av dansk mathveteproduksjon ble avviklet i løpet av få år, og danske korndyrkere ble påført store økonomiske tap. Også i gras og maltbygg har danske gårdbrukere slitt med lave proteinnivåer. Danmarks regjering har fra og med vekstsesongen 2016 opphevet de strenge reguleringene som har rådet i dansk jordbruk, og det er nå tillatt å tilføre mer nitrogen enn tidligere, nærmere bestemt opp til økonomisk optimalt nivå. Samtidig er den nasjonale kvoten hevet fra 180 000 til 243 000 tonn nitrogen totalt. Forventede N-normer i 2016 og 2017 for bygg og høsthvete blir som vist i tabell 4.

Videre vil tillatte nitrogennivåer bli justert ut fra følgende parametere: Forventet avlingsnivå, forgrøde, husdyrgjødsel, ettervirkning av fangvekst og N-prognoser. Regulering i forhold til avlingsnivå (økt kvote) er kun mulig hvis gårdbruker kan dokumentere avlingsnivå gjennom salg av avlingen til industrien.

Avler man under gjennomsnittsavlingen (86 % av bøndene fôrer opp eget korn), vil ikke kvoten bli redusert. Yaras agronomer melder om økt proteininnhold i kornet denne vekstsesongen, men dette må også sees på bakgrunn av at årets avlingsnivå er relativt moderat.

Norge 

Hva så med Norge sammenlignet med våre naboland? Følgende nitrogennormer (kg N pr. daa) er gjeldende til henholdsvis bygg og høsthvete (se tabell 5.).

Ut fra Yaras vurdering er de norske gjødslingsnormene moderate. I enkelte populærvitenskapelige artikler hevdes det fra tid til annen at norske gårdbrukere overforbruker nitrogen sammenlignet med våre naboland. Men når vi sammenligner norske anbefalinger med gjødselnormer i våre naboland, er det først og fremst mange likheter. Om noe, er det overraskende at gjødslingsnormene for bygg og høsthvete er såpass lave sammenlignet med våre naboland ved høye avlingsnivåer. I Norge har vi hatt to svært gode kornår i 2014 og 2015, og dette har medført økning av nitrogengjødslingen for å ivareta avlingsnivå og kvalitet. På tross av økt nitrogengjødsling, har de gode kornavlingene sikret en svært god utnyttelse av tilført nitrogen. Hadde ikke kornbøndene hatt dette handlingsrommet, ville de tapt store beløp i form av redusert avling og kvalitet. Vår mening er derfor at den norske modellen fungerer bra og gir nødvendig fleksibilitet til å utnytte avlingspotensialet også i de gode årene.