YaraMila® FULLGJØDSEL® optimaliserer avlingene

Lønnsomhet er viktigere enn kostnader

Siste året har prisen på mineralgjødsel og andre innsatsfaktorer økt kraftig. Samtidig har prisene på bondens produkter økt. I korn viser våre beregninger at ved sammenlignbare avlingsnivåer og samme bruk av innsatsfaktorer blir dekningsbidraget bedre i 2022 enn det var i 2021. Dette er tilfelle selv ved de høyeste prisnivåene som mineralgjødsel hadde på våren 2022. Og i gras har mye og godt grovfôr blitt enda viktigere enn før på grunn av høy kraftfôrpris. Det gjør at sparte gjødselkostnader, som ikke er faglig begrunnet, fort blir et kostbart feilskjær. Likefullt var det fristende å spare gjødselkostnader i 2022. Inntrykket i etterkant er likevel at de aller fleste valgte å utnytte årets avlings- og kvalitetspotensial. Selv om mye var usikkert i forkant av vekstsesongen var vårt klare råd å gi tilstrekkelig grunngjødsling fra våren av for å gi vekstene en god start.

Hva er konsekvensene av å undergjødsle?

I en normalsituasjon må vi vedlikeholde jordas P- og K-status ved å tilføre om lag de mengdene vi fører bort med avlingene. Unntak er for eksempel ved høye fosfortall i jorda eller på leirjord som leverer bra med kalium, da kan vi tære noe på reservene. Og motsatt ved lavere næringsstatus enn ønskelig i jorda – da må vi tilføre mer enn avlingene fører bort. Dette tar gjødslingsanbefalingene hensyn til.

Men i skrivende stund er det ingen normalsituasjon, og hva skjer om vi reduserer gjødslinga? Til forskjell fra nitrogen, der undergjødsling gir umiddelbare konsekvenser, er P- og K-gjødsling noe mer langsiktig og undergjødsling behøver ikke gi dramatisk avlingstap det første året. Dette gjør at man i noen tilfeller kan holde igjen litt i enkelte år, dersom man senere kompenserer for dette.

Det ideelle for plantene er at de har tilgang til de næringsstoffene de trenger til riktig tid. Om du av økonomiske hensyn og/eller risikovillighet skal undergjødsle er det forskjeller mellom vekstene når det gjelder konsekvenser. Vekster med rask rotvekst og store, djupe, etablerte rotsystem er mer effektive til å utnytte jordas reserver enn vekster med langsom rotvekst og grunne rotsystem. Undergjødsling straffes normalt hardest i vårkorn, oljevekster, poteter og grønnsaker. Med underoptimal gjødsling i utvalgte vekster i et enkeltår kan det spares noen gjødselkostnader, men det er viktig å ha en gjennomtenkt strategi og være klar over risikoen. Det er nemlig et stort MEN under norske forhold, og det er at jorda ofte er kald om våren. Særlig for fosfor kan det være negativt med undergjødsling dersom man får en vår/forsommer med kjølige forhold, dette gjelder alle vekster.

Lavere avling som følge av underoptimal gjødsling med andre næringsstoff enn N koster på flere måter, da lavere avling betyr redusert utnyttelse av tilført N og dermed fare for tap av overskuddsnitrogenet til luft og vann.

Mer enn gjødsel

Gjennom vekstsesongen handler det om å sørge for at plantene har tilgang til de næringsstoffene de trenger til riktig tid. Å porsjonere ut gjødsla er viktig både for å tilpasse til behovet i den aktuelle sesongen, og i tillegg redusere tida fra tilførsel til opptak. Særlig er dette viktig for nitrogen som lett kan tapes til luft og vann. Yara har gjennom mange år brukt store ressurser på å utvikle gode presisjonsverktøy og ny kunnskap. I seinere år har Atfarm senket terskelen for økt presisjon betydelig. For bonden er dette et meget godt verktøy for å kunne hente det store gevinstpotensialet som ligger i å prioritere gjødsel der den gir best respons og spare gjødsel der det er mulig. Økt presisjon er vinn-vinn for matproduksjon og miljø, noe som er det eneste egentlig bærekraftige.

Det er alvor nå

For at alle skal få nok mat framover må matproduksjonen økes kraftig. Små muligheter for økte arealer, i kombinasjon med klimaendringer som oftere gir avlingssvikt, gjør at landbruket må finne nye måter for å øke produksjonen. Økt produksjon på eksisterende jordbruksarealer kalles bærekraftig intensivering. Det handler om ny teknikk, nye sorter, presisjonslandbruk og større fokus på næringsforsyning. Dette endrer ikke på at YaraMila Fullgjødsel står fjellstøtt som en viktig brikke også i framtidas jordbruk.

Nevnte faktorer, i kombinasjon med krig og store utfordringer i verdensmarkedene, gjør at betydningen av norsk selvforsyning blir stadig mer åpenbar. Dette handler om sikkerhet for egen matforsyning, samt det problematiske knyttet til å handle mat fra mennesker som behøver den selv. Framover vil vi også i økende grad kunne se at eksportland reduserer matproduksjonen på grunn av miljøtiltak. Ett eksempel er de meget strenge miljørestriksjonene som diskuteres i Nederland. Til tross for dramatiske konsekvenser, kan eksportland gjøre slike grep uten å sette egen matsikkerhet i fare.

YARAMILA^® FULLGJØDSEL^® for norske forhold

For at en plante skal vokse behøver den lys, vann og næringsstoffer. De næringsstoffene planten trenger mest av for å utnytte solenergien og vokse best mulig er nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K), magnesium (Mg), kalsium (Ca) og svovel (S). Alle Fullgjødsel-typene inneholder disse næringsstoffene. Videre er norsk jordsmonn fattig på bor fra naturens side og Fullgjødsel inneholder derfor også en liten mengde bor. YaraMila Fullgjødsel er utviklet for å optimalisere avlingene i norsk landbruk.