Features
mars 14, 2014

Økt fokus på høye grasavlinger

Gras er i liten grad en salgsvare, og dermed er det lite tradisjon for å verdsette kvalitetsgras økonomisk.


For mange gårdbrukere blir dermed økonomisk verdi av graset basert på produksjonskostnader og ikke fôrverdi. Fokuset gjør at verdien av graset kan bli undervurdert og som et resultat blir ikke økte grasavlinger betraktet som et utviklingspotensiale på den enkelte gård.

Inspirasjonen til Avlingskampen – årets grasdyrkingskonkurranse – er hentet fra Finland. Yara Finland gjennomførte i 2013 en konkurranse mellom 8 dyktige grasprodusenter, hvor vinneren var den gårdbrukeren som produserte høyest grasavling per dekar målt i energienheter. Hver gårdbruker hadde dessuten en egen rådgiver til disposisjon, slik at agronomiske tiltak ble bestemt i fellesskap mellom gårdbruker og rådgiver. 

Oppsiktsvekkende Resultater 

Resultatene fra Finland er oppsiktsvekkende. I sum produserte de 8 finske bøndene 2,4 ganger mer gras per dekar enn de offisielle statistikkene for finsk jordbruk. Samtidig medførte den økte produksjonen ikke forringet kvalitet. Nesten like oppsiktsvekkende var det at blant de 8 deltagerne var det 40 % forskjell i avlingsnivå. Tallene fra Finland indikerer at det er et vesentlig potensial i engdyrkinga som mange grasprodusenter antagelig ikke henter ut i praktisk jordbruk.

Avlingsnivå finsk grasproduksjon

Tiina og Jyrki Heinonen var vinnerne av fjorårets grasdyrkingskonkurranse i Finland. 

Gården deres er på 1000 dekar, og de har 29 melkekyr med en gjennomsnittlig ytelse på 11 000 kg per ku.

Næringsbalanser

Beregningene fra Finland viser også at gårdbrukerne som tok størst avlinger, også fikk gunstigst næringsstoffregnskap. Selv om deltagerne i konkurransen gjødslet vesentlig hardere enn snittet av finske grasprodusenter, viser beregningene at de produserte 50 kg tørrstoff per kg nitrogen benyttet. Til sammenligning er snittet av finsk landbruk 37 kg tørrstoff per kg nitrogen. De tre gårdbrukerne som tok høyest avlinger i konkurransen hadde større underskudd av nitrogen, fosfor og kalium enn de andre deltagerne, på tross av at de gjødslet hardere enn snittet av deltagerne.