Nestor advarer mot bormangel

Våren 2007 fikk Ivar Aasen en henvendelse fra Bioforsk om feilgjæring og ødelagt silofôr i rundballer hos en bonde på Hitra. Det tok ikke lang tid for NLH-veteranen å fastslå at det skyldtes bor-mangel. Eksempelet viser hvor viktig bor kan være for planteveksten i Norge.

– Vi har stort behov for bor. Mange undersøkelser har vist at bor vaskes lett ut av jorda i Norge. Det skyldes en kombinasjon av jordtyper og klima. Vi er mye mer utsatt for bor-mangel enn lenger sørover i Europa, sier Ivar Aasen.

87-åringen er en av nestorene innen jordfag. Siden han ble ansatt ved Institutt for jordkultur på NLH i 1958, har han lært flere generasjoner om sammenhengene mellom jordas innhold og beskaffenhet og plantevekst i åker og eng. Helt fram til i fjor har han årlig demonstrert mangelsykdommer for studentene ved UMB.

Dårlig gjæring

I den korte og hektiske vekstsesong her nord, blir plantene ofte straffet hardt når det er lave verdier av viktige mineraler og grunnstoffer i jorda. Så også med bor.

– Eksempelet fra Hitra er typisk. Graset var høstet i oktober 2006 og planteanalysene så nokså normale ut, bortsett fra bor-innholdet som var lavt. Bor er nødvendig for dannelsen av sukker i plantene, og er derfor viktig for en god gjæringsprosess, sier Aasen, som har følgende forklaring på hva som har skjedd.

– Enga sto på moldholdig mellomsand og ble høstet etter en periode med lite nedbør. I sandjord blir bor lett vasket ut, og i tørre perioder vil ikke bor bli tilgjengelig på grunn av redusert vannopptak. Derfor ble det bor-mangel under disse forholdene. I tillegg vet vi at kyststrøkene tilføres bor fra havvann gjennom nedbør. Det stemmer også godt med bondens erfaringer fordi fôret vanligvis har bedre gjæringskvalitet i sesonger med mer regn før høsting.

Gammel kunnskap

De første forsøkene med bor ble satt i gang i 1937. Bakgrunnen var mangelsymptomer, særlig på oppdyrka torvjord, som man ikke kunne forklare. Det ble påvist at bor var årsaken og rundt 1940 kom erkjennelsen av at man sto overfor betydelig bor-mangel mange steder.

– Arbeidet ble satt i gang ved NLH og fortsatte i en årrekke i tett samarbeid med daværende Norsk Hydro, forteller Aasen.

Kunnskapen førte til at det fra 1950 ble tilsatt bor i Fullgjødsel® i Norge – i starten med 0,03 og senere 0,02 prosent.

– Bor-tilsetningen i Fullgjødsel har dreid seg om ca. 10 gram/daa, eller totalt ca. 60 tonn årlig. Det er ingen tvil om dette har bidratt til mindre bor-mangel enn vi ellers ville hatt, sier Aasen.

Fortsatt bor-mangel

Bor tilsettes i gjødsel i mange markeder avhengig av jordsmonnets beskaffenhet. Aasen mener behovet for bor bare har økt slik driftsformene har utviklet seg.

Dette bekreftes av nyere analyser.

– I et samarbeid med Megalab kan vi foreta bladanalyser fra vekster over hele verden, der vi kan analysere alle makro- og mikronæringsstoffer. Ved å gruppere bladanalysene med jordprøver får vi god oversikt over en lang rekke faktorer. I nye bladanaylser analysert i 2011 er det avdekket lave bor-verdier i mange norske vekster, forteller Anders Rognlien i Yara.

45 prosent av potetanalysene og rundt 30 prosent av kornanalysene viste betydelig lavere bor-verdier enn normen. Analysene viser også at noen regioner kan være mer utsatt enn andre.

– Også mange grasprodusenter har gått vekk fra Fullgjødsel® og dermed ubevisst også gått vekk fra bor. Dette har vi nok ikke vært bevisst i rådgivingen, sier Rognlien.

Det er generelt noe mindre behov for bor der det benyttes husdyrgjødsel.

– Det er normalt noe bor i husdyrgjødsla, men det forutsetter at det er bor i fôret som dyra får. Her er det snakk om en god eller ond sirkel, sier Aasen, og viser igjen til eksempelet fra Hitra.