Lykkes med høstraps

God planlegging, tett oppfølging og mer enn 20 års erfaring gjør at Rolf Navestad lykkes godt med høstraps.

– Høstraps er en spennende vekst, men den som prøver må være klar over risikoen, sier Bjørn Inge Rostad i Norsk Landbruksrådgiving SørØst.

Vi skriver 14. mars og står i Rolf Navestads høstraps på Molteberg tett inntil E6. Det er neppe mange av de travle fredagsbilistene som vier den jevne og fine åkeren særlig oppmerksomhet. Men det burde de! For her står rapsplantene grønne og frodige, klare til å kaste seg våren i vold. Knapt noen av dem har gått ut. Så har det da også vært en mild og skånsom vinter her like sør for Glomma, omtrent midt mellom Sarpsborg og Fredrikstad.

460 Kilo

Det er bare i de aller beste jordbruksområdene vi kan dyrke høstraps her i landet, og selv i disse områdene er det ingen selvfølge at den klarer vinteren. Men når man lykkes, er bonusen stor.

– Forrige gang vi hadde høstraps i 2008, fikk vi 460 kilo på målet. I gjennomsnitt ligger avlingene på 350-400 kilo, sier Navestad. Han startet med høstraps helt tilbake i 1991. Både i 2008 og i år har han hybridsorten Banjo.

Med en pris for oljevekster på rundt 5,40 kr/ kg, er det ikke mange grøder som kan konkurrere økonomisk. I regnestykket må en også ta med at rapsen er en svært god forgrøde for høstkorn.

– Vi får minst 100 kilo mer med høsthvete etter rapsen. Men vi lykkes jo ikke alltid. I tre av ti år går det galt. Derfor tror jeg økonomien totalt sett kan bli tålelig lik for høst- og vårraps. Det vanskeligste er de årene du blir gående å lure på om du skal harve opp igjen. Da er det en stor fordel å ha en rådgiver som Bjørn Inge, som driver gård selv, og forstår hvilke tanker vi bøndene gjør oss, sier Navestad.

Navestads erfaring er at rapsen kan tåle en kort periode med 20 kuldegrader, men holder kulda seg i 2-3 uker uten snødekke, er det stor fare for at den går ut. Det skal imidlertid ikke mye snø til for å redde den.

Suksesskriteriene

Hva er så suksesskriteriene?

– Rolf planlegger godt. Høstraps er ikke noe du bestemmer deg for i sommerferien. Han legger inn en tidlig forgrøde, slik at han får etablert rapsen tidsnok. Han er dessuten på hugget og gjør de riktige tingene til rett tid. Og så ligger han nok ganske gunstig til klimatisk, sier Bjørn Inge Rostad som er rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving SørØst.

– Da vi hadde de gamle linjesortene var jeg opptatt av å få sådd mellom 2. og 8./9. august. Med dagens hybridsorter kan du nok tøye det ei uke til, men også disse kan sås allerede 2. august, sier Navestad, og trekker fram de andre faktorene han legger stor vekt på.

– Såbedet må være 110 prosent. På leire er pløying alfa og omega. Pløying er også viktig i forhold til spillkorn som kan ta mye næring under etablering om høsten. Der plogen ikke går skikkelig ned, er min erfaring at plantene blir rødrosa og generelt svakere. Som oftest tromler jeg før såing, for å sikre jevnt bed og at frøet har jordkontakt. Er du sikker på at det kommer regn etter såing, kan du akseptere noe mer klump, sier han.

Navestad sår 0,5 kilo frø på målet. – Jeg har liten sans for å gå særlig lavere, men det kommer selvfølgelig også an på jorda og såbedet. Spirer frøet for sent blir ofte plantene for små og svake til å klare vinteren. Derfor er det godt å ha litt å gå på, mener han.

Etableringen på ettersommeren har vært vellykket hvis rapsen tilfredsstiller 8-8-8-regelen. Det vil si at pålerota er minst 8 cm lang og minst 0,8 cm i diameter, og planta har åtte blad.

Plan for mer høstraps

Rolf Navestad driver til sammen rundt 650 dekar, og i år ser vekstplanen slik ut:

60 daa høstraps, Banjo
260 daa høsthvete, Ellvis
150 daa vårhvete, Demonstrant
110 daa havre, Belinda
70 daa bygg, Tiril

Med tidligsorten Tiril i omløpet, har Navestad planen klar for å så høstraps også i år.

Navestad gir rapsen rundt 4 kg N/daa om høsten.

– Jeg liker å være sikker på at rapsen får «mat» nok. I fjor høst kjørte vi 20 kilo Fullgjødsel 22-3-10, forteller han.

Om våren gjødsler han rapsen to ganger.

– Første gjødsling bør skje så tidlig som mulig, og det har hendt at vi har vært ute på skorpa etter ei frostnatt. Neste delgjødsling kjøres en gang mellom 1. og 17. mai, avhengig av veksten i rapsen. Den vokser utrolig raskt, så det er viktig å følge med, sier Navestad.

Normalt gir han 8 kg N/daa i første gjødsling og 6-8 kg N/daa i andre. I 2008 brukte han Fullgjødsel 21-4-10, og ga henholdsvis 40 kg 18. april og 30 kg 10. mai.

Prøver bladgjødsling
I år skal Navestad supplere med bladgjødslingsmiddelet YaraVita Brassitrel, som er spesialdesignet for å sikre oljevekstene mikronæringsstoffene de trenger. Bladgjødsling kan foretas fra begynnende strekning. –

Jeg regner med å bladgjødsle mellom de to delgjødslingene. Normalt ugrassprøyter vi ganske tidlig. Jeg er usikker på om rapsen da vil ha bladmasse nok til at jeg kan blande med Brassitrel, men det vil jeg vurdere, sier han.

Et tips Navestad poengterer er å ikke kjøre med brede dekk eller tvilling i rapsen under tidlig ugrassprøyting, slik mange gjør i korn.

– Når du kjører over rapsplantene, knekker du vekstpunktet, og da blir de satt ut av spill. Her må en bruke smale hjul helt fra våren av, sier han.