Kinderegg for grovfôrdyrkere

Her er et kinderegg til melk- og storfekjøttprodusenter: Bedre grovfôr gir mye penger i kassa og mindre klimautslipp.

Klarer vi å øke kvaliteten fra 0,86 til 0,91 FEm/kg TS i grovfôret, kan kraftfôrandelen på norske melkebruk reduseres fra dagens 44 til 36 prosent, slik den var i 2000. – Dette bør være et realistisk mål, sier agronom Anders Rognlien i Yara som også er sterkt engasjert i prosjektet Grovfôr 2020. Vi er midt i det 3-årige prosjektet der alle sentrale aktører i bransjen har gått sammen for å øke grasavlingene og bedre kvaliteten på grovfôret. – Bedre grovfôrkvalitet er svært god butikk for den enkelte produsent. Det er fascinerende å møte bønder som har stålkontroll på grasproduksjonen og serverer dyra mye, godt og billig grovfôr. Hovedinntrykket er imidlertid at mange bør sette verdien av grovfôret høyere på prioriteringslista. Gjennom Grovfôr 2020 må vi vise gode eksempler på hvor mye grovfôret betyr, sier Rognlien.

Innen rekkevidde

Gjødselaktuelt har spurt fagsjef Harald Volden i TINE Rådgiving om hvor mye grovfôrkvaliteten må forbedres for å få kraftfôrandelen i norsk melkeproduksjon tilbake til nivået i 2000. Dette vil gi en betydelig økonomisk gevinst, og også styrke selvforsyningsgraden på grunn av mindre import av råvarer til kraftfôr. I 2000 var kraftfôrandelen 36 prosent, mens den i dag ligger på rundt 44 prosent. Forutsetningen for regnestykket er at vi opprettholder en ytelse på 8 000 kg melk pr. ku. – Jeg har gjort en kvantitativ simulering i TINE OptiFôr for intervallet 7500-8500 kg melk. Her får vi fram effektene av grovfôrkvalitet, fôropptak, substitusjonsforholdet mellom grovfôr og kraftfôr, samt energiforsyning. Med 44 prosent kraftfôr i rasjonen trengs det en grovfôrkvalitet på 0,86 FEm/kg TS (6,06 MJ). Hvis andelen reduseres til 36 prosent, må grovfôrkvaliteten være 0,91 FEm/kg TS (6,45 MJ), forklarer Volden. Å gå fra 0,86 til 0,91 FEm tilsvarer en forbedring på knapt seks prosent. – Det mener jeg absolutt er innenfor rekkevidde, sier Volden.

Sparer titusener

Rognlien har sett på hva dette betyr på den enkelte gård. I tillegg til en forbedring av energikonsentrasjonen i grovfôret fra 0,86 til 0,91 FEm/kg TS, har Rognlien også lagt inn en økning i tørrstoffinnholdet fra 30 til 35 prosent. – Dette kan oppnås ved enkle grep som å vende grasstrengen og la den ligge noen få timer før pressing, sier han. Med disse forbedringene i graskvaliteten, blir fôrkonsentrasjonen så mye høyere at man sparer nesten hver fjerde rundballe i forhold til tidligere. For et bruk som har hatt 400 rundballer, blir det 94 færre, og der man har brukt 1200 rundballer, er innsparingen 282 (se tabeller). – Går vi ut fra en kostnad på 300 kroner pr. rundballe, som er basert på beregninger fra Norsk landbruksrådgiving, blir innsparingen på det minste bruket 28 200 kroner og på det største hele 84 600 kroner. Dette viser tydelig hvilke store gevinster som ligger i relativt små, og høyst oppnåelige, forbedringer i grovfôrkvaliteten, sier Rognlien.