Features
oktober 14, 2014

Økt innsikt med bladanalyser

Bladanalyser er et krevende fagfelt. Analysesvarene viser et øyeblikksbilde av status i åkeren, men svarene må tolkes i en sammenheng. Både gjødslingspraksis, jordprøver og bladanalyser må vurderes i en helhet før man iverksetter tiltak.


Kaliummangel over den marine grense i Buskerud

I NLR Østafjells har de denne sesongen observert symptomer på kaliummangel i mange kornåkre over den marine grense. Kaliummangel i korn viser seg ved at de eldste bladene blir gråbrune fra tuppen av bladene og innover på bladplaten. Etter hvert blir de eldste bladene helt brune, og de yngste bladene får en blågrønn farge. Varer mangelen ved kan symptomene gå helt opp på flaggbladet. 

I vårt distrikt har vi sett en god del kornåkre med symtomer på kaliummangel i år. Bladanalysene bekreftet at de visuelle symptomene faktisk var kaliummangel. På slike jorder er Fullgjødsel 18-3-15 et interessant og høyst aktuelt gjødslingsalternativ fremfor Fullgjødsel 22-3- 10, sier Mari Hage Landsverk i Numedal. På bildet ser man kaliummangel i en havreåker. Jordanalysene fra 2011 på dette skiftet viser siltig finsand i moldklasse 1, pH 5,2, P-Al=7, K-Al=4, K-HNO3= 25, Mg-Al = 1. Kaliuminnholdet på skiftet er derfor lavt og status kan også ha vært forverret ved at vi har hatt flere nedbørrike år (ikke i år), der innlandet i Buskerud har fått mye mer nedbør enn kysten. 

Lav pH vil også redusere tilgjengeligheten på kalium. Dessuten har det vært stor etterspørsel etter halm, så mange har fjerna halm de siste årene. Dette er ikke fordelaktig på vår kaliumfattige sandjord med lavt moldinnhold, forteller Landsverk. De høye nivåene av bor og mangan er neppe heldig, men det ser ut til at havre takler slike forhold bedre enn bygg.

Bladanalyser må brukes til rett tid og på rett sted

Bladanalyser passer dessverre ikke i alle situasjoner. Viser plantene kraftige stress-symptomer eller er i ferd med å dø, vil bladanalysene høyst sannsynlig vise mangel på en lang rekke næringsstoffer. 

Plantene på bildet viser symptomer på kraftig stress (rød farge) og bladanalysen viser kraftig mangel på en rekke næringsstoffer. Forklaringen kan f.eks være dårlig utviklet rotsystem grunnet pakkingsskade. I en slik situasjon er det ikke lett å sette inn relevante mottiltak. Ut fra Yaras vurdering er det langt mer fruktbart å benytte bladanalyser for å optimalisere vekstbetingelsene i åker som er i god kondisjon.

Molybdenmangel i Trøndelag

På en markdag i Trøndelag ble det observert mangelsymptomer i en byggåker og mange av gårdbrukerne lurte på hva skadene skyldtes. Dette er et område som tidligere har vært plaget av manganforgiftning, men etter at det ble kalket har disse symptomene forsvunnet. Når det nå dukket opp andre symptomer, var det behov for å vite mer om hva disse skyldtes. 

Bladprøven viste at det var molybdenmangel. Yara anbefalte YaraVita BRASSITREL PRO, og bonden ønsket å bruke dette sammen med soppmiddel og stråforkorting. For å sjekke om midlene lot seg blande, sendte rådgiver inn en forespørsel til Yara TankMix og fikk rask tilbakemelding om at det gikk greit. Bonden sprøyta med blandingen og tilbakemeldingen etter innhøsting var at dette var et problemområde som ikke hadde gitt noe toppavling tidligere, men i år var det veldig bra avling der. (Foto: Jan-Eivind Kvam Andersen, NLR Sør- Trøndelag).

Store hveteavlinger gir problemer med næringsopptak

Et eksempel på viktigheten av optimalisering av vekstbetingelsene, fikk vi i Østfold denne vekstsesongen. 

På et gårdsbesøk fikk vi se en høsthveteåker som så svært lovende ut, kanskje nærmere 1000 kg/daa som forventet avling. Da vi studerte plantene nøye, observerte vi at flaggbladet hadde en litt lysere farge enn resten av planten. 

For å sjekke årsaken, ble det sendt inn en bladprøve. Bladanalysen viste at høsthveten hadde svovelunderskudd. Svovelmangel vises på de sist utviklede bladene, så bladanalysen passet bra med vår observasjon. Antagelig var veksten så kraftig at plantene slet med å ta opp tilstrekkelig mengder næring gjennom rotsystemet. Dessuten er dette et skifte der det er kjørt på mye hønsemøkk med mye sagflis gjennom mange sesonger (høyt C/S-forhold). I dette tilfellet ble gårdbrukeren rådet til å benytte OPTI-NS™ i siste delgjødsling. 

Alternativt kunne YaraVita THIOTRAC med fordel vært benyttet som bladgjødsling for å dekke opp svovelmangelen.