Leder: God dyrkingspraksis skal lønne seg!

Med fasit i hånd er det tilfredsstillende å konstatere at norske kornprodusenter, sammen med rådgivningsapparatet og tjenesteytere forøvrig, har klart å snu en negativ trend. Avlingsnivået i 2015 var rekordhøyt! Hvor mye som kan tilskrives vær og vind og hvor mye som kan tilskrives dyktige kornprodusenter, blir opp til hver enkelt å bedømme.

Fra Yara sitt ståsted er det uansett givende å observere at det løft som næringen i felleskap startet tilbake i 2011, med målsetting om økt kvalitativ og avlingsmengden i norsk korndyrking, er på rett vei. 

Bekymringsfull trend

Samtidig må vi være edruelig nok til å erkjenne at andelen norsk matkorn fortsatt er bekymringsfullt lav. Vi har en jobb å gjøre i fellesskap for å snu denne trenden. I Yara tror vi blant annet at riktig sortsvalg i kombinasjon med balansert næringstilførsel, korrigert ved hjelp av bladprøver og bruk av N-sensor, er et riktig steg å gå. De av oss som har gått markvandring i kornåker vet hvor vanskelig det er å bedømme avlingspotensialet. Gjødsler vi etter en norm på 650 kg høsthvete per daa og oppnår avlinger på 800 kg, tilsier sunn fornuft at vi tømmer reserver i jorda og ikke gir tilstrekkelig tilgjengelig N for optimal proteinkvalitet og nivå. Avlingsprognosering på riktig tidspunkt er derfor viktigere enn noen gang. 

På tide med kvalitet 

Mesteparten av kornet og oljevekstene som produseres i Norge går som fôrråvare. Men tenker vi bulk eller tenker vi kvalitet når vi produserer bygg, havre, fôrhvete og rybs/raps? Per i dag er det ikke økonomiske incitament for å tenke kvalitet i form av proteinkvalitet og nivå i norsk fôrkorn og oljeinnhold i oljevekster. Dette tror vi i Yara vil endre seg i løpet av kort tid. Den norske grisen spiser ca. 60% av det norske fôrkornet. Vår felles målsetting bør være å øke proteininnholdet i norskprodusert fôrråvare for å redusere avhengigheten av importert soya med stadig økende uklarhet rundt GMO-opprinnelse. 

Øk verdien av graset

Gras utgjør helt klart den største arealmessige vekst i Norge og er hovedingrediens i fôrseddelen til flermaga dyr. Slik er det og slik bør det være. Men klarer vi å ta ut avlingspotensialet i enga? Uttak av fôrprøver i ensilasje tyder dessuten på at vi også har en vei å gå hva gjelder råproteininnhold i norsk ensilasje. Her vil Yara ta initiativ overfor næringen for fokus på økte grasavlinger med riktig proteininnhold for bedre lønnsomhet for husdyrbonden. Arbeidet vil settes i gang i 2016 og målsettingen er å komme med konkrete og lønnsomme agronomiske råd. Lykke til med ny vekstsesong!

Les utvalgte artikler fra Gjødselaktuelt vår 2016 nedenfor eller last ned PDF av magasinet.