Optimal gjødsling øker potetavlinga

- Norske potetdyrkere kan øke salgsavlingen med ett tonn pr. dekar med optimal gjødsling, tror fagsjef Solveig Haugan Jonsen i Findus. 

– Det er åpenbart mye å gå på, konstaterer Amund Sandholt i Eidsvoll Landbruk AS, som har som mål å bli stadig bedre.

Målet er hele tiden å bli bedre

– Målet er hele tiden å bli bedre, sier Amund Sandholt. I fjor begynt Sandholt og hans partnere i Eidsvoll Landbruk å tildele gjødsel med Yara N-Sensor. I år vil de i gang med systematisk bruk av bladanalyser for å få enda bedre kontroll på næringsbehovet i potetåkrene.

De siste centimeterne med morken snø ligger fortsatt rundt husene hos Amund Sandholt på Minne gård i sørenden på Mjøsa når Gjødselaktuelt er på besøk. Inne går imidlertid praten varmt om årets sesong. Foruten Sandholt har vi samlet Are Sætre i Sætre Landbruk på Namnå og Nikolai Omsted fra Kirkenær. Med er også Rune Bjørnerud og Anders Bentstuen som er ansatt hos Amund i Minne Gård AS, som utgjør 50 prosent av Eidsvoll Landbruk AS. Felles for alle er at de er opptatt av å perfeksjonere potetproduksjonen. 

– Det er åpenbart mye å gå på. Når noen får fem tonn på målet, og vi får fire, så vet vi at det er et potensial. Det er ingen grunn til at ikke vi også skal få fem tonn, sier Amund Sandholt. 

Bjørn Tor Svoldal i Yara Norge er enig. – Ut fra erfaringene vi har, er det utvilsomt et stort potensial. Innsatsfaktorene må selvfølgelig balanseres opp mot økonomi, men i en kultur som potet har du mye igjen for å være en god agronom, sier han. 

Yara samarbeider tett med Norsk Landbruksrådgiving, flere forskningsmiljøer og industrien for å optimalisere gjødsling til potet. 

N-Sensor og bladanalyser 

I stua på Minne er det særlig to verktøy som diskuteres for å gi potetene best mulig vekstvilkår: 

• Gjødsling med Yara N-Sensor for å tilpasse mengden av nitrogen og eventuelt andre næringsstoffer til planteveksten og variasjonene innenfor samme jorde. 
• Bladanalyser for å få oversikt over næringstilstanden i plantene som grunnlag for riktig N-nivå og for å følge opp med andre næringsstoffer gjennom vekstsesongen. 

Fra i år vil enhetene i Norsk Landbruksrådgiving i samarbeid med Yara tilby bladanalyser som et kommersielt produkt. Rådgiverne vil bistå med å ta ut og sende inn prøver fra åkeren, mens selve analysene utføres ved Megalab i England. 

Gode erfaringer 

Eidsvoll Landbruk brukte sin nye N-Sensor både i potet, gulrot og korn i 2013, og Sandholt sier erfaringene var gode. 

– Vi har ikke dokumentasjon i form av forsøk eller målinger, men det visuelle inntrykket var godt. Under forhold som i fjor, med opp til åtte ganger vanning i potetene i løpet av sesongen, kan du få voldsomme variasjoner på skiftet. Vår gevinst ligger i å få vekst over hele jordet så lenge som mulig og så jevnt som mulig. Vi har levert potetene med godt resultat, blant annet med en tørrstoffprosent på 23 i Innovator, og mener teknologien påvirket kvaliteten positivt i 2013. Vi så at N-sensoren hadde betydning for å få en jevn åker, sier Sandholt. 

Ved delgjødsling i potene lot de N-sensoren variere innenfor 2-6 kg N/daa. 

– Sensoren ga store utslag og varierte gjødslingen i hele spekteret. Den ville trolig gått ned til null hvis vi hadde tillatt det, men spørsmålet er om det er ønskelig. Da ville vi heller ikke fått gitt hverken kalsium eller bor, som vi mener er viktig for flere kvalitetsparametere, sier han. YaraLiva Nitrabor har en ideell sammensetning for å dekke disse behovene ved delgjødsling. 

Are Sætre, som i år tar fatt på sin fjerde sesong med Yara N-Sensor, bekrefter at sensoren kan gi store utslag. Selv setter han ingen begrensninger for hvor lite eller mye sensoren kan gi. 

Riktig gjødslingsnivå 

I tillegg til at N-sensoren varierer gjødselmengden ut fra hva den måler av biomasse og farge (klorofyll), er den avhengig av riktig kalibrering for å treffe det nøyaktige næringsbehovet som plantene har. Dette kan måles ved hjelp av bladanalyser fra åkeren gjennom sesongen. Sandholt har stor tro på at dette vil øke presisjonen ytterligere. 

– Vi ønsker å få et program for bladanalyser og er i dialog med Lanbruksrådgivingen om hvordan vi skal gjøre dette. Bladanalyser virker utrolig interessant for å bli sikrere på hva vi gjør. Vi fikk mange interessante og overraskende svar på bladanalyser i fjor både i forhold til mangan, sink og fosfor. De bekreftet dessuten lave kalsiumtall og greie nivåer av bor, slik vi forventet, forteller han. 

– For å oppnå jevn kvalitet, er N-mengden planta har tilgang på helt vesentlig. Da tror jeg blad- og planteanalyser er viktig for å komme opp med noen referanseverdier. Det trenger vi. Vi må ha mer kunnskap om hva som er riktig N-mengde på et gitt stadium i veksten, kanskje med større variasjon mellom de ulike sortene enn det vi har hatt som praksis så langt. Omfordeling innenfor feltet, som N-sensoren sørger for, er et helt annet forhold, sier Sætre. 

Svoldal mener det vil være aktuelt å ta bladanalyser 2-3 ganger i de mest kritiske vekstfasene for potetene. – Første analyse bør trolig gjøres allerede når risene er 30 cm, neste gang før lukking og kanskje ytterligere en analyse senere. Den siste er for å overvåke fosforstatus, særlig magnesiumforsyningen på slutten av veksttida. Dessuten å sjekke balansen av mikronæringsstoffene mangan og sink, sier Svoldal som understreker at korrigeringer må gjøres tids nok for å oppnå ønsket effekt i potetene. 

Analyser hos Sætre i fjor viste fosformangel på slutten av vekstsesongen, selv om han i utgangspunktet hadde gjødslet med mye fosfor. Eidsvoll Landbruk fikk også lave fosforog kalsiumverdier i gulrot og supplerte med YaraVita Seniphos. 

Sorter har ulikt N-behov 

De forskjellige potetsortene har ulike behov for nitrogen og responderer derfor ulikt på N-tilførsel gjennom sesongen. Blant annet viser forsøk fra England at N-behovet kan variere mye fra sort til sort. Flere miljøer ønsker derfor å finne fram til riktig N-gjødsling til de ulike sortene vi bruker her i landet under våre forhold. Norsk Landbruksrådgiving ser på dette, og det vurderes et nordisk samarbeid der blant andre Bioforsk og Yara vil være involvert. 

– Målet for framtida er kanskje å få en egen kalibrering av N-sensoren til de forskjellige potetsortene. Det må det forskes på. Det vi kan gjøre i Solør og på Minnesund er eventuelt å få noen referanseverdier for eksempel i Innovator og få Findus til å engasjere seg i dette, sier Sætre. 

Settepoteter 

Nikolai Omsted driver med settepoteter og kjørte sin første sesong med Yara N-Sensor i 2013. 

– Siden vi kjører vesentlig mindre N-mengder totalt, vet jeg ikke om sensoren gjør så mye utslag for vår del. Vi gir i gjennomsnitt ca. 2 kg N/daa ved delgjøddsling, og satte en begrensning for sensoren innenfor 0-5 kg N/ daa, og den varierte i hele området, forteller Omsted. Han mener bladanalyser også er interessant for dem. 

– Vi er også interessert i å fordele næringsstoffer, først og fremst kalium og magnesium, ut fra jordprøvekart. Det viktigste i frøproduksjonen er å få jevn størrelse og kvalitet, påpeker han.