Fjorårets sesong ga rekordstore avlinger og mange oppnådde matkvalitet på høsthveten. Dessverre var det mange som fikk for lavt proteininnhold. Denne sesongen er det sådd rekordmye høsthvete. Nå gjelder det å trekke lærdom av fjorårets vekstsesong.
Fjorårets kornhøst var blant de aller beste gjennom tidene. Mange korndyrkere fant tilbake tilfredsstillelsen ved og lykkes med korndyrkingen etter den magre kornhøsten i 2013. Det som likevel gikk galt for mange dyrkere var at de undervurderte høsthvetens næringsbehov i en vekstsesong der man kunne oppleve avlingsnivåer opp mot 900-1000 kg/ daa. Ikke minst var det svært kostbart å miste mathvetekvalitet grunnet lavt proteininnhold.
I samarbeid med Yara hadde Bioforsk i 2014 nitrogenforsøk liggende i høsthvete med stigende N-mengder fra 0 til 22 kg N/daa. Fire forsøk lå i Østfold og fire i Akershus. Registreringene fra disse forsøkene gir viktig lærdom etter årets dyrkingssesong. Forsøkene viste at man burde ligge opp mot 22 kg nitrogen per dekar totalt, hvis man skulle være sikker på å oppnå matkvalitet. Det ser heller ikke ut til at 22 kg N/daa er toppunktet på avlingskurven, dvs. at hveten fremdeles responderer med økt avling på disse nivåene. Både gjødselstrategi og gjødselstyrke gir betydelige forskjeller i avlingsverdi. Dette er tydelig hvis vi sammenligner forsøksleddene 4,5,6 med leddene 9,10,11. I 2014 viste forsøksserien god lønnsomhet ved å øke gjødselstyrken fra 16 til 22 kg N/daa. Ikke minst fordi proteinkravet for mathvetekvalitet ble hevet fra 10 % til 11,5 % i klasse 4 foran 2014-sesongen. I ledd 5 ser vi at 19 kg N/daa så vidt berger matkvalitet, når hovedtyngden av nitrogenet gis ved avsluttende busking. Mens i ledd 10, som også fikk 19 kg N, faller man under mathvetekvalitet, grunnet lavt proteininnhold, når man fordeler 19 kg nitrogen 50:50 mellom vårgjødsling og tidlig delgjødsling. Økt nitrogenmengde fra 19 til 22 kg N/daa koster ca. 30 kroner i økt gjødselforbruk. Når vi sammenligner salgsverdien i ledd 5 og 6 gir investeringen i økt gjødsling 132 kroner i økt salgsverdi. Sammenligner vi ledd 10 og 11 utgjør 30 kroner i økt gjødselforbruk dramatiske 461 kroner i økt salgsverdi per dekar grunnet oppnådd matkvalitet ved 22 kg N/daa.
Proteingjødsling er gratis forsikring!
Før fjorårets gjødslingssesong var det mye fokus på mathvetekvalitet og grensen på 11,5 % i høsthvete, og mange hvetedyrkere ga en 2. delgjødsling for å sikre proteinnivået. Dessverre var det mindre fokus på merbetalingen på 2,98 øre ved stigende proteinmengde. Proteinavregningen gir 6 øre økt hvetepris hvis proteinprosenten øker fra 11,5 til 12,5 %. Ved et avlingsnivå på 700 kg vil dette gi en merverdi på 42 kr/daa. Dette tilsvarer kostnaden på 4 kg ekstra nitrogen.
En stor sammenstilling av svenske gjødslingsforsøk i høsthvete viser at 4 kg ekstra nitrogen ved begynnende skyting vil heve protein prosenten med ett prosentpoeng. Dette betyr i praksis at forsikringspremien er gratis, og at gevinsten potensielt kan være svært stor i gode kornår, slik forsøksserien gjengitt her demonstrerer til fulle. For den enkelte hvetedyrker var det derfor tilnærmet risikofritt og legge på litt ekstra nitrogen ved begynnende skyting, for å sikre proteinnivået i et år der avlingspotensialet var langt over et normalår. Ellers henviser vi til en glimrende fagartikkel av Bernt Hoel, Bioforsk Apelsvoll i Bioforsks Jord- og Plantekultur 2015. Han tar for seg en lang rekke forsøksserier i høsthvete, og drøfter ulik gjødslingspraksis og betydning dette har for proteininnholdet i høsthveteforsøk med høye avlingsnivåer. Her konkluderer Bioforsk at i de fleste tilfeller vil 19-20 kg N/daa være tilstrekkelig for å oppnå matkvalitet, selv ved høye avlingsnivåer.
Det som er svært vanskelig å anslå i praktisk dyrking er jordas evne til å frigjøre nitrogen fra nedbryting av organisk materiale. Her kan vi ved hjelp av den håndholdte N-sensoren måle stor variasjon mellom forsøksfelt. Det ser også ut til å være betydelig variasjon mellom vekstsesonger. Kanskje var vekstsesongen i 2014, med rekordtidlig vekststart og med påfølgende forsommertørke, av en slik karakter at jordas evne til å frigjøre nitrogen gjennom mineraliseringsprosesser var noe mindre enn vanlig.