– Framtidas mest etterspurte kompetanse

– Vi kan ikke klare dette uten landbruk, vet du!

Mari Sundli Tveit har akkurat parkert universitetets signalgrønne el-bil etter nok et møte om den forestående fusjonen mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges Veterinærhøgskole, og tatt oss med til parken nedenfor urbygningen på den flotte campusen på Ås. Her trekker hun opp de store utfordringene for verden og Norge og alle mulighetene det vil gi for de som velger en karriere i landbrukssektoren.

Tveit er valgt til rektor for det nye Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun tiltrer når fusjonen trer i kraft fra årsskiftet, men er allerede langt inne i prosessene om hva det nye universitetet skal være. Et viktig signal er at landbruk flagges med større synlighet i strategi og utdanningsopplegg.

Framtidas livsgrunnlag

– Skal vi makte å skaffe mat til 9-10 milliarder mennesker, løse de store miljøproblemene, etablere fornybare energikilder og bekjempe fattigdom, må vi bygge opp en langsiktig og framtidsrettet holdbar bioøkonomi. Ikke noe av dette kan løses uten landbruk. 

Det er jeg opptatt av å få fram. Skal vi få ungdom til å få lyst til å gå denne veien, må vi fortelle hvor viktig landbrukskompetanse – i bred forstand – blir for å løse de virkelig store utfordringene. Ser vi inn i krystallkulen, vil disse utfordringene bare spisse seg og øke etterspørselen etter folk med relevant kompetanse. Derfor er vi framfusne nok til å kalle det framtidas mest etterspurte utdanninger, sier Sundli Tveit, og fortsetter:

– I strategien for NMBU sier vi at universitetet skal bidra til å sikre framtidas livsgrunnlag. Det er ikke småtteri! Men det føles godt å vite at NMBU er så framtidsrettet og skreddersydd mot de temaene vi vet kommer med full tyngde.

Inviterer til date

– Sundli Tveit understreker at landbruk i denne sammenheng favner hele bredden av fag, som jord og plantekultur, økonomi, teknologi, arealplanlegging og næringsmiddelindustri.

– Vi må forsikre oss om at vi tilbyr kompetansen som trengs i sin fulle bredde, sier hun.

Denne oppgaven skal NMBU løse i lag med Høyskolen i Hedmark og Høyskolen i Nord-Trøndelag i et samarbeid som er kalt Framtidas landbruksutdanning. På oppdrag fra de tre har Agri Analyse utredet hvilke kompetansebehov landbruket vil ha.

– Vi må vite hvor mange personer vi snakker om, hvilken kompetanse det er behov for og hvordan våre studietilbud matcher disse behovene. Vi vil bruke rapporten til å videreutvikle våre utdanningsprogrammer, sier Sundli Tveit.

I tillegg er hun svært opptatt av å ha en løpende dialog med næringen.

– Du inviterer med andre ord på ny date med næringen?

– Kall det gjerne det. Jeg er svært opptatt av å synliggjøre overfor næringen at vi vil skreddersy relevant kompetanse. Du har sikkert lagt merke til at vi har tatt tilbake både sivilagronom- og forstkandidattitlene i våre studier.

– Er det en erkjennelse av at man ikke har vært helt synkronisert med behovene landbruket faktisk har?

– Vi har i hvert fall ikke vært gode nok til å kommunisere hvor gode vi er. Jeg er veldig opptatt av at dette universitetet skal vise fram hvor dyktige vi erpå landbruk. Ni av ti av våre kandidater er ute i jobb i løpet av bare et par måneder etter endt utdanning. Så vi er gode!

Får raskt jobb

– Har Ås-miljøet satt større fokus på produksjon og næringsvirksomhet igjen?

– Vi har alltid hatt forskning og utdanning innenfor hele bredden av landbruk. Men jeg tror kanskje vi kan løfte fram dette enda mer. For å være skikkelig relevant for landbruksnæringen, må du jo ha en 360 graders tilnærming. Dette er vi veldig gode på og vi er stolte av det.

– Hvordan kan næringen selv og aktører som Yara bidra?

– Landbruket og landbruksindustrien bidrar jo allerede med stipend osv. Men vi kan samarbeide enda mer, for eksempel inn i undervisning med alt fra forelesere til å bidra med problemstillinger til masteroppgaver. Kanskje er det mulig å trekke studenter mer inn i sommerjobber? Erfaringene fra slikt samarbeid er gode, sier Sundli Tveit.

Attraktivt

Forskning og utdanning innenfor planter og husdyr blir nå samlet under ett fakultet – Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap – på nye NMBU.

– Nå får vi hele verdikjeden for mat på ett sted, og når planteforskere og veterinærer kommer under samme fakultet blir plante- og husdyrproduksjon knyttet enda tettere sammen, poengterer Sundli Tveit.

De andre fakultetene blir Fakultet for miljøvitenskap og teknologi og Fakultet for samfunnsvitenskap. 

– Vi får store muligheter for nye faglige koplinger, og det blir noe av suksesskriteriet for universitetet å finne disse koplingene, sier Sundli Tveit.

Hun mener de store investeringene som er vedtatt vil gjøre NMBU svært attraktivt både for ansatte og studenter.

– Dette er investeringer helt uten sidestykke i norsk universitetssammenheng. Det skal brukes 6,3 milliarder på nye bygg og ytterligere en milliard til utstyr. NMBU får fasiliteter av internasjonal klasse. Det er klart at med slike investeringer og den politiske viljen som ligger bak prosjektet, følger det også store forventninger med til hva vi kan få til.