Utvikling og prestasjoner for Yara N-Sensor®


Utviklingen av Yara N-Sensor®

Etter første fasen som ble satt ut i livet ved forsøksstasjonen Hanninghof i Tyskland, lanserte man den første "klassiske" N-Sensoren i 1999 for delgjødsling i korn. Forbedringer, justeringer og utvidelse av antallet vekster som omfattes av N-Sensoren har vært en kontinuerlig prosess innen FoU i Yara. Mere enn 250 forsøk har blitt utført mellom 1997 og 2010 for å utvikle, forbedre og tilføre nye funksjoner og algoritmer for N-Sensoren.

Yara N-Sensor® og Yara N-Sensor® ALS - to systemer, en filosofi

I 2006 lanserte Yara den nye Yara N-Sensor® ALS (Active Light Source) som fungerer etter samme prinsipp som N-Sensoren for beregning av nitrogenbehovet ved å måle lysrefleksjonen fra vegetasjonen. Mens Yara N-Sensor® bruker dagslys, har Yara N-Sensor® ALS sin egen innebygde lyskilde. Den bruker Xenon lyspærer som belyser vegetasjonen, kombinert med sensorer som måler det reflekterte lyset. Yara N-Sensor® ALS kan derfor arbeide dag og natt uavhengig av lysforholdene. 

Begge systemene er avhengige av de samme agronomiske referanser og de samme algoritmer for tilpasning av gjødsling. De er koblet til en enhet som lagrer resultatene sammen med GPS-posisjoneringen der målingene ble gjort, slik at man oppnår en god kartlegging av gjødslingen som utføres i tillegg til det biomassekartet som danner grunnlaget for gjødseltildelingen. Dette kan en lett hente ut av “Sensor Office” som er en egen hjemmeside der logfilene fra N-sensoren lastes inn..

Yara N-Sensor® resultater og prestasjoner

  • Yara N-Sensor® ALS mottok i 2008 Gullmedaljen fra Royal Agricultural Society i UK, i tillegg til en rekke andre utmerkelser. 
  • En påviselig avlingsøkning på 3,5% har blitt bekreftet i korn. 
  • I raps har man oppnådd en avlingsøkning på 3,9%. 
  • En forbedring i nitrogenøkonomien på 14% har blitt oppnådd ved bruk av N-Sensor. 
  • En reduksjon på 10 til 30% i karbonavtrykk takket være den mere effektive bruken av nitrogen. 
  • En reduksjon i legde på 80% sammenlignet med konvensjonell gjødsling under samme forhold. 
  • Et mere ensartet proteininnhold i korn, samt en økning i proteininnholdet på 0,2 til 0,5 prosentpoeng. 
  • Innhøstingstiden har gått ned og effektiviteten i treskingen har økt fra 12 til 20% takket være mindre legde, mere ensartete åkre med jevnere modning og dermed mulighet for større treskehastighet.