- Det er dette som er gildt!

Aanestad produserer melk og kjøtt midt i det husdyrrike området på Varhaug på Jæren. I fjøset er det dyr av både NRF, Jersey og Angus. Melkeproduksjonen er i det siste utvidet til en grunnkvote på 227 tonn, og de fôrer fram kjøttfe og har griser.

– Vi ligger i et godt jordbruksområde. Og når jeg hadde en gård å overta, ville jeg jo det. Jeg er oppvokst på gården og ville drive den videre, sier Aanestad. Hun har samboer, to barn og tre bonusbarn. 

– Det er ingen dager som er like. Der er gilde dager, og der er utfordrende dager. Men det er en glede med det vi gjør. Det er vel derfor vi trives og holder på med dette. Det har alltid vært dette jeg har hatt lyst til. Men det er lange dager. Det er det ikke tvil om, sier hun. 

Føle glede ved å drive matproduksjon

– Jeg føler selv at jeg har en viktig jobb, og jeg håper folk setter pris på det vi gjør. Jeg skulle ønske beredskapen for norsk mat var bedre enn den er nå, og det er noen kamper der. Nå har vi jo sett i krisen under pandemien at leverandørene ikke har kunnet levere alt det butikkene spør etter. Så jeg synes det er viktig at beredskapen blir bedre og at vi kan forsyne vårt eget folk, sier Aanestad. 

Aanestad mener det viktigste er at bonden kan føle glede ved å drive matproduksjon.

– Men vi må også ha en lønn så vi kan drive og utvikle oss. Det er nye regler og lover hele veien, men alle kravene som kommer gjør ikke at vi tjener mer penger på produksjonen. Det er en kostnad vi må ta fra egen lomme, påpeker hun. 

– Hvorfor trenger vi den norske bonden? 

– Åh, det er så mange ting! God mat. Trygg mat. Kulturlandskap. Holde landskapet nede og ryddig. Det handler om så mye mer enn mat. 

Ånestad trekker fram noen viktige grunner til å velge norsk. 

– Kjøper du norsk kjøtt vet du at det ikke skal være medisinrester i det, og at dyra skal ha det bra etter et norsk regelverk. Vårt regelverk er et sikkerhetssystem som gjør at vi leverer god og trygg mat. Vi har veldig lite syke dyr og bruker lite medisiner, sier hun. 

– Vi skal levere kvalitet! 

– Hvordan påvirker kvaliteten på fôret melka og kjøttet du produserer? 

– Jeg tenker at vi skal servere det best mulige til dyra, akkurat som jeg vil servere det best mulige til dere. Men all kvalitet stammer ikke fra fôret. Kua kan få det beste fôret, men andre omstendigheter kan gjøre at de ikke er så produktive. Vi vil imidlertid gjøre det beste både for dyra og det som kommer ut som sluttprodukt. Har ikke dyra det godt, blir heller ikke resten så godt. 

Normalt er de selvforsynt med gras og grovfôr på gården. De tar selv seg av slåing, snitting og legging i silo, men pressing av rundballer og pløying leier de andre til.  

– Vi legger vekt på rett slåttetidspunkt, rett tid for gjødselspreding og tar fôrprøver for å tilpasse fôret. Og folk i slakteriet og på meieriet kontrollerer at kvaliteten på det vi leverer er god. Og vi skal jo levere kvalitet, understreker hun. 

Folk må få spise hva de vil 

– Hva tenker du når man snakker om klima og at man må slutte å spise kjøtt? 

– For meg må nordmenn spise det de vil. Det må være et valg for de som vil og de som ikke vil. Men jeg er jo ikke for at vi skal slutte å spise kjøtt. Og det er viktig for meg at vi spiser norsk kjøtt og ikke importert kjøtt, sier Aanestad.