Norsk matproduksjon - viktigere enn noen gang
I de tre siste utgavene av magasinet Yara Gjødselaktuelt har vi fokusert på matsikkerhet og selvforsyning. Uroen i verdensmarkedene gjør at stadig flere forstår viktigheten av norsk matproduksjon, og betydningen av norsk selvforsyning blir stadig mer åpenbar.
Av: Anders Rognlien, Yara Norge. Artikkelen er utgitt i Gjødselaktuelt nr. 1, 2022.
Økende import
Norge er på grunn av vårt klima først og fremst et fôrproduserende land. Vi regner med at ca. 85 prosent av norsk planteproduksjon går til fôr. I 2019 var samlet fôrtilgang i norsk husdyrproduksjon på 4,64 milliarder FEm, drøyt 57 prosent av dette var hjemmeprodusert fôr på gårdsnivå, mens drøye 42 prosent var innkjøpt kraftfôr. Det meste av norsk kornproduksjon brukes som råvare i kraftfôr, og de ti siste årene har 80-90 prosent av alt norsk korn vært fôrkorn. Kraftfôret består av cirka 60 prosent norske råvarer, mens importerte råvarer da utgjør de resterende cirka 40 prosent. Kraftfôrråvarene som ble importert i 2020 omfattet protein, karbohydrater og fett. Importen av proteinråvarer til kraftfôr har mer enn doblet seg de siste 20 årene, og kun 5 prosent av proteinet i kraftfôret er nå produsert i Norge. Det har dessuten vært en økning i importen av karbohydratråvarer de siste 12 årene. Selv etter svært gode norske kornår som 2019 og 2020, er importen på et høyere nivå nå enn i starten av perioden.
Landbruk over hele landet
Av den totale kraftfôrmengden på 2 millioner tonn, går 50 prosent til drøvtyggere. Norske kyr spiser faktisk 60-65 prosent av det norske fôrkornet årlig. Kanaliseringspolitikken er derfor helt avgjørende hvis vi ønsker økt norsk selvforsyning. Ut fra Yaras vurdering avhenger norsk selvforsyning av at vi klarer å opprettholde en variert bruksstruktur over hele landet. Ikke minst er det viktig at vi klarer å ta vare på landbruket på Vestlandet og Møre og Romsdal som produserer 20-25 prosent av all melk og storfékjøtt på nasjonalt nivå.
Hvorfor faller norskandelen?
Norskandelen i fôrrasjonen varierer mellom dyreslagene. Til drøvtyggere er norskandelen i den totale fôrrasjonen 82 prosent i melkeproduksjonen og helt opp mot 97 prosent til ammeku. For svin er norskandelen 71 prosent. Den laveste norskandelen finner vi i produksjon av slaktekylling (40 prosent) og egg (54 prosent).
Følgende utviklingstrekk reduserer norskandelen i fôret:
- Forbruk og produksjon av kjøtt fra kraftfôrbasert husdyrhold og egg øker.
- For grovfôrbasert husdyrhold er kraftfôrandelen økende, særlig i melkeproduksjon.
- Forbud mot bruk av kjøttbeinmjøl i kraftfôret fra 2003 innebar at importen av proteinråvarer økte markant.
Selvforsyningsgraden påvirkes også av andre langvarige trender:
- Kornarealet synker, mens totalproduksjonen av kraftfôr er tilnærmet uendret. Dette gir et stadig større gap mellom norsk kornproduksjon og kraftfôrvolum.
- Grasarealet i kornområdene øker blant annet som følge av større produksjon av storfékjøtt i kornområdene.
- I grasområdene går arealer ut av drift, og grasavlingene er gjennomgående lave i mange områder.
Økt produksjon av proteinvekster
De seneste årene har det blitt mer fokus på produksjon av proteinvekster i Norge. Men dyrking av proteinvekster vil måtte foregå i de områdene og på de arealene som i dag også gir de beste kornavlingene. Effekten av en omlegging til mer proteinvekster med formål å øke norskandelen av protein i kraftfôret, vil dermed samtidig trolig redusere tilgangen på norskproduserte karbohydrater i form av korn.
NIBIO gjorde en utredning i 2020, der konklusjonen var at hvis man maksimerer arealet med erter, oljevekster og åkerbønner, vil proteinproduksjonen kunne økes fra 112 000 tonn til 122 000 tonn. Dette er et relativt beskjedent bidrag da proteinbehovet i norsk kraftfôr er på cirka 450 000 tonn.
Mer og bedre grovfôr er nøkkelen til økt selvforsyning
En betydelig økt norskandel og selvforsyningsgrad kan derfor kun skje ved å forbedre grovfôret. Bedre grovfôrdyrking vil redusere behovet for importert protein. Tidligere høsting av graset og sterkere gjødsling øker innholdet av råprotein som delvis kan erstatte importert proteinråvare i kraftfôr. I deler av landet vil dette legge til rette for å gå over fra to til tre høstinger per vekstsesong. Endret klima, med stadig tidligere våronnstart i mange områder, forsterker denne utviklingen. I melkeproduksjonen kan avdråtten opprettholdes med noe høyere grovfôrandel dersom en lykkes med å forbedre grovfôrkvaliteten.
Økt norsk selvforsyning
I skrivende stund er verdensmarkedsprisen på mathvete høyere enn den norske. Ustabiliteten i markedene innebærer at vi antagelig ikke vil kunne importere matkorn, andre matvarer og fôrmidler til de gunstige prisene vi har vært vant til. Styrket matsikkerhet og økt selvforsyning vil stå i fokus fremover. Vi etterlyser derfor at forskningsmiljøer og forvaltning i større grad må vurdere konsekvensene for norsk matproduksjon når tiltak for å redusere miljøeffekter fra landbruket foreslås. Vi behøver en helhetlig tilnærming til norsk matproduksjon, slik at vi øker matproduksjonen og opprettholder driften av landbruksarealene i størst mulig grad. Det holder ikke lenger med en ensidig tilnærming til miljøtiltak, hvis tiltakene som iverksettes samtidig fører til at vi blir enda mer avhengig av mat- og fôrimport enn det vi allerede er. Det er lett å beregne og gjøre tiltak som begrenser bruken av innsatsfaktorer og reduserer klimaavtrykket nasjonalt. Problemet er at denne type «gevinster» får motsatt fortegn i andre deler av verden, ettersom maten uansett må produseres. Kun strategier som er vinn-vinn for produksjon og miljø er reelt bærekraftige.
Kilder: Landbruksøkonomisk analyse, Rustad, NIBIO. Bruk av norske fôrressurser, Landbruksdirektoratet.
