Er norsk mat trygg, ren og næringsrik?

– Ifølge den siste klimarapporten blir det mer og mer alvor nå.

Hun refererer til FNs klimarapport, der blant annet alle nasjoner oppfordres til økt selvforsyning.

– At vi ikke produserer nok mat, kan etter hvert bli et praktisk problem, men også et etisk dilemma. For i dag kan vi kjøpe oss ut av problemene ved å importere det vi trenger. Spørsmålet er om dette er rettferdig overfor andre land, at vi kjøper maten de egentlig trenger til egen befolkning.

Reguleringer og kontroll

Uhlen synes det er et viktig poeng med norskprodusert mat at vi har muligheter for reguleringer og kontroll i Norge.

– Mat som produseres i Norge kan vi ha god kontroll på. Denne kontrollen har vi naturlig nok ikke i samme grad med importert mat. I Norge har vi strenge regler for matproduksjon, og det skal sikre at vi produserer trygg mat.

– Ja, er det sånn at norsk mat er tryggere og sunnere enn mat importert fra andre land?

– Jeg tror vi skal være forsiktige med å generalisere, men mat som kommer langveisfra har vi mindre kontroll på, noe som kan gå ut over matkvaliteten. I Norge har vi mye kunnskap om matens reise fra jord til bord og det er positivt.

Gunstige rammebetingelser

Hun forklarer at kvalitetsstandarder og kontrollsystem kan variere fra land til land, og at det kan være store forskjeller på rammebetingelsene for matproduksjon.

– Kommer maten fra land der det for eksempel er dårlig infrastruktur og mindre fagkompetanse, kan dette påvirke matkvaliteten. Det kan også være problemer knyttet til forurensning, vannkvalitet og klima. Men det er også importert mat som holder en høy kvalitet, og som kanskje er bedre enn den vi kan produsere i Norge.

Uhlen mener at vi i Norge har en del fortrinn med tanke på rammebetingelser.

– Vårt klima, med lavere temperaturer, bidrar blant annet til at vi har mindre problemer med skadegjørere, noe som igjen kan resultere i mindre bruk av plantevernmidler. Vi har også tilgang på mer rent vann som vi bruker til vanning, forklarer hun.

– Så norske bønder og matprodusenter har gode forutsetninger for å lykkes?

– Ja, med gunstige rammebetingelser, kunnskap og reguleringer har vi gode forutsetninger for å produsere mat av høy kvalitet, samt bidra til viktig verdiskaping i matvarekjedene. Lønnsomhet er en nødvendig drivkraft for alle i bransjen. Nedbygging av matjorda Uhlen synes det er urovekkende å se at verdifull matjord blir bygd ned.

– Selv med sterkere nasjonale føringer på dette, skjer det likevel fortsatt – og ofte er det den beste matjorda som blir lagt ned. Muligens har vi ikke klart å ta det innover oss, alvoret, undrer hun.

Hun understreker at vi har et ansvar for å bevare de naturlige økosystemene og utnytte de landbruksarealene vi allerede har på en best mulig måte.

– Det er en alvorlig situasjon som skulle vært mer i alles bevissthet. Kanskje har vi i Norge vært for opptatt av lav pris, og at vi lett kan importere billig mat. Dette virker i sin tur hemmende for utvikling og produksjon av tilsvarende varer i Norge. Samtidig må vi være åpne for at det er produkter som det samlet sett vil være gunstigere å importere. Vi må forsøke å utnytte våre muligheter og nisjer.

Kunnskapsdrevet landbruk

Uhlen legger til at kunnskap har stor plass i norsk landbruk, en ressurs som kan gi norsk landbruk konkurransefordeler.

– Vi er i stor grad kunnskapsdrevet i norsk landbruk, og det kan vi utnytte. Det kommer stadig ny kunnskap om hvordan vi kan gjøre ting bedre. Vi har høy kompetanse i Norge, og vi har en velfungerende landbruksrådgiving som bidrar til rask implementering av forskningsresultater.

– Kan vi konkludere med at norsk mat er ren, trygg og næringsrik?

– Jeg vil si det slik at vi har både rammebetingelsene og kunnskapen vi trenger for å kunne produsere ren, trygg og næringsrik mat. Så er det alltid forbedringspotensial og det finnes alltid mer kunnskap.

– Men det er jo i seg selv en trygghet, at vi alltid kan strekke oss etter å bli bedre, avslutter Anne Kjersti Uhlen.