– I dag har vi en norskandel på løk på 80-85 prosent. Det er ganske bra.

Brataas forteller at det var ganske tilfeldig at det ble løkproduksjon på gården rett utenfor Åsgårdstrand i Tønsberg kommune. Her har det vært dyrket blant annet poteter, gulrot, kinakål, blomkål, bønner og agurker, og midt på 1970-tallet kom løken inn.

– Av en eller annen grunn ble jeg interessert i løkproduksjon. Det har fenget meg. Samtidig har jeg søkt mot en produksjon som har vært mekanisert, for jeg driver gården stort sett alene. Vi har ikke veldig mye hjelp, sier Brataas, som har vært og er sterkt engasjert i løkproduksjon. Han er kulturansvarlig produsent i Gartnerhallen, og representerer produsentene i forskjellige sammenhenger, som prissetting, kampanjer og produktutvikling.

– Jeg sitter også i GrøntProdusentenes Samarbeidsråd (GPS), der vi setter produsentpriser hver uke uavhengig av grossist. Og så har jeg vært engasjert i løk på en eller annen måte gjennom Gartnerhallen og Bama. Det har liksom vært min greie, sier han.

Sterk vekst

Brataas produserer rødløk, som har opplevd en formidabel vekst i det norske markedet.

– Rødløk er den produksjonen som i prosent har økt desidert mest. På begynnelsen av 2000-tallet planla vi i Gartnerhallen for ca. 800 tonn rødløk i året. I dag planlegger vi for ca. 3 500 tonn. Nå utgjør rødløk nesten en tredjedel av det norske løkforbruket. Men vi kunne godt spist mer løk her i landet! Nå spiser vi litt over fem kilo pr. person pr. år. Det er egentlig ikke veldig mye. Jeg spiser sikkert 15 kilo. Målet er å komme opp i kanskje syv kilo. Da nærmer vi oss England, sier Brataas.

– I dag har vi en norskandel på løk på 80-85 prosent. Det er ganske bra. Jeg er egentlig litt fornøyd med det. Det er for øvrig helt greit for oss at det importeres i sommerhalvåret, for det har med kvalitet å gjøre. Vi greier ikke holde den samme kvaliteten i 12 måneder, men vi greier det i ti, sier løkbonden.

Om sommeren importeres løken normalt fra New Zealand. I tørkeåret 2018 sviktet de norske løkavlingene med rundt 50 prosent. Da ble det importert fra mange land, blant annet helt fra staten Washington i USA.

– Da erfarte vi at det var vanskelig å opprettholde kvalitet under den lange reisen. Så de som jobber med løk, vil gjerne ha norsk løk, sier Brataas.

Smaksforsterker

– Slik jeg ser på løk, er den en smaksforsterker – en del av smaken til et måltid. Jeg ønsker meg at flere bruker den både rå og varmebehandlet. Det er et sunt produkt og det er et norsk produkt, sier Brataas, som ser lyst for på framtida for løkprodusentene.

– Vi må sette fokus på løk, slik at forbrukeren vet hvordan den skal behandles. Jeg tror det største hinderet for forbruk av løk, er at du må kappe den opp selv. Det skulle fulgt med en dykkemaske! Det viktigste er å ha en skikkelig skarp kniv, for har du en sløv kniv dannes det mye mer dråper, og ergo griner du mer. Selv griner jeg ikke noe av løk. Jeg merker det nesten ikke. Så det er bare å «dra på» med løk, så venner du deg til det, sier den entusiastiske løkdyrkeren.

– Hva er forskjellen på rød og gul løk?

– Rødløken blir oppfattet som mildere, men gjennom blindtester har vi ikke kunnet si at den er spesielt mildere. Den oppfattes slik fordi den har en veldig fin farge.

Brataas understreker at rød løk er like egnet til varmebehandling som gul løk. – Da får du fram den søte delen i løken. Og rødløken er jo mer delikat, da, mener han.

Leverer i 10 av 12 måneder

– For å dyrke løk må du ha tilgang på vann og relativt varm jord. Jeg synes det er fint å produsere på morenejord. Løk blir også dyrket på leirjord, men den kan ofte bli litt kald. Det er ikke over alt i verden du kan produsere en så mørk rødløk som vi gjør i Norge. Hvis du dyrker våre sorter for eksempel i Tyrkia, vil den koke fordi den mørke fargen fanger opp temperaturen. Det kan være et problem også her. Vi vil ikke ha noe særlig mer enn 25 grader. Har vi over 30 grader i mange dager, er de en utfordring at løken mistrives, avslutter veksten og gjør seg klar til lagring. Det skjedde i 2018. Vi bruker imidlertid sorter som er tilpasset norske forhold med lange sommerdager, forklarer Brataas.

Rødløken er mer krevende å produsere enn gul løk. Den er noe mer følsom for kjemiske midler, og man må være noe mer forsiktig med gjødsling.

– Ut over det er det vel nesten det samme. Men du greier ikke oppnå samme avling med rød løk som det du gjør med gul, sier Brataas.

Da de begynte å produsere løk på 1970-tallet var det i svært liten skala og all løk ble levert på høsten.

– Nå leverer vi løk i hvert fall i ti måneder, fra august til juni. Vi lagrer hele vinteren, så det har vært en veldig utvikling. Før var dette håndarbeid. Hver eneste løk ble satt for hånd med en fyrstikklengdes avstand. I dag gjøres dette med maskiner og vi setter kanskje 120 dekar på en dag, forteller Brataas.

Produksjon av løk tar minst tre år før varene ligger i butikken. Frø kommer fra Nederland, mens setteløken produseres i Norge. Neste sesong går setteløken til produsenter som Brataas, som dyrker fram løk i forbrukerstørrelse.

– Utenom frø er hele produksjonen i Norge, og det er ganske mange involvert. Det er en lang og relativt kostbar produksjon. Så du er avhengig av å lykkes, sier Brataas.

Ved setting grunngjødsler Brataas med 70-80 kg/daa YaraMila Fullgjødsel 12-4-18. Senere i sesongen får løken rundt 30 kg/daa med YaraLiva Kalksalpeter og ytterligere 20 kg/daa med YaraMila Fullgjødsel 12-4-18.

– Helt annerledes ut uten oss

– Hva tenker du om viktigheten av den norske bonden?

– Jeg tror Norge hadde sett helt annerledes ut uten oss bønder. Det er klart det er viktig at vi har husdyr, dyr som beiter i naturen, og at vi har noen som bor i hele landet og holder det i hevd. Hvis ikke, ville det fort grodd igjen mange steder. Men det er klart vi er en politisk næring. Hadde vi ikke hatt den politiske viljen, tror jeg det hadde vært lite landbruk i Norge, for det er dyrt å produsere her. Men vi bør være litt nøye på at vi produserer mat til eget folk. Det er viktig. Og det mener politikerne, også, sier Brataas.