- Det er «ille» moro!

Grimstad er fjerde generasjon på Stomner Gård i Råde som har vært i familien siden 1892. Kuene ble borte på 1950-tallet, og potetene og grønnsakene har også blitt erstattet med korn. Han bytter jord med naboen, slik at han fortsatt har poteter i vekstskiftet. Grimstad har jobb utenom gården, men det er korndrifta han brenner for.

– Jeg dyrker korn fordi jeg synes det er «ille» moro! Jeg har vokst opp med gårdsdrift og trives med det. Og så er det meningsfylt! Folk må spise og noen må produsere den maten. Jeg står for en liten del av den maten, sier han.

Grimstad beskriver seg selv som et «one man band». Han gjør alt arbeidet på gården selv, uten ansatte eller hjelp av familien.

– Det er litt derfor jeg har annet arbeid. Det er fint å komme seg ut og å ha kollegaer. I gamle dager var en gård som denne full av folk, sier han.

Grimstad understreker at en viktig del av det å være kornprodusent er å gjøre de riktige tingene til riktig tid.

– Jordarbeiding, såing, gjødsling og sprøyting - alt må gjøres når det er tida for å gjøre det. Det er viktig med timing hele veien. Du må følge med og være på plass når det kreves. Men tida er en utfordring når man har annen jobb ved siden av, familie og barn. Jeg er en ekte måneskinnsbonde, sier han.

Gjør vi ting ordentlig, går det bra

– Den norske bonden er ekstremt viktig. Det viktigste er selvfølgelig at vi produserer mat. Men vi sysselsetter også ganske mange andre mennesker, som håndverkere og folk i næringsmiddelindustrien. Og hva hadde turismen vært uten et fint landskap å vise fram. Det handler om at Norge skal være det landet som vi liker. Hvem er det som ordner det? Det er bøndene! Det er landbruket! Det vil bli dårlig stelt, mer enn folk klarer å skjønne, hvis landbruket forsvinner, poengterer Grimstad.

– Hvordan hadde Norge vært hvis vi ikke hadde produsert vår egen mat?

– Det ville gått bra så lenge vi hadde penger nok til å by over andre på verdensmarkedet. Men det er ikke sikkert vi har det for alltid. Klimaendringer fører til at det blir vanskeligere å produsere mat på stadig større del av jorda, og det kan hende at flere vil ha maten sin selv.

– Grunnen til at det er viktig å produsere mat i Norge, er at folk skal ha noe å spise, at vi holder naturen i form og også ut fra et klimaperspektiv. Gjør vi ting mest mulig ordentlig og riktig, tror jeg det går bra. Hvis vi tar snarveier som går på bekostning av miljø, tror jeg det går dårlig, sier Grimstad, og peker blant annet på at det brukes mindre plantevernmidler i Norge og at maten vi produserer er trygg og god.

– Jeg vil produsere så rent korn som overhodet mulig, og jeg er ikke redd for å spise mitt eget korn, understreker han.

Grimstad velger ofte lokale varer når han går i butikken. – Hvis jeg kan velge, kjøper jeg heller fra noen jeg kjenner enn fra noen jeg ikke kjenner, og jeg kjøper heller norsk enn import. Det man kjenner føles alltid tryggere, sier han.

Mest mulig igjen for det man gjør

– Hvor viktig er gjødsel fra Yara i driften din?

– Uten gjødsel hadde det blitt skrint. Avlingene ville rett og slett blitt så dårlige at jeg hadde gått «konk» ganske fort. Så enkelt er det. Man må tilføre næring for å få noe ut. Det blir det samme som at vi må spise for å vokse. Gjødsla er maten til plantene. Det ville nok vært en fordel å ha noe husdyrgjødsel, men det er nesten ikke husdyr i området her. Da blir det Yara-produkter. Jeg bruker både Fullgjødsel og nitrogengjødsel, og når jeg drev med poteter brukte jeg litt bladgjødsel, sier Grimstad. Målet hans er å balansere gjødslinga.

– Poenget er å få mest mulig igjen for det man gjør. Da er det viktig å gi riktig gjødsel til riktig tid på riktig måte, for å få mest mulig tilbake i form av avling.

Grimstad tar jordprøver for å vite hva han har i jorda og vurderer avlingspotensialet både før og i sesongen for å finne riktig gjødselmengde.

– Hvis jeg i mai ser at det er bra vekst, gir jeg litt mer enn planlagt. Ser det ikke så bra ut, bryr jeg meg ikke om å gi mer næring, for potensialet for å få betalt tilbake er ikke like stort.

– Er gjødsla tilpasset ditt behov?

– Det finnes gjødseltyper for enhver «smak». Når man har jordprøver kan man justere med forskjellige typer og komme ganske presist ut. Men det vil være dumt å tro at ingenting kan forbedres. Det er vel derfor det finnes forskere i Yara og rådgivere i NLR, sier Grimstad.

Tacolefse av hvete

– For meg som bonde betyr matsikkerhet at jeg har en jobb, sier Grimstad, og legger til at han ser det som en fordel å ha størst mulig verdiskaping knyttet til næringen.

– Til slutt; er tacolefsa på fredagskvelden laget av mais eller hvete?

– Jeg vil helst at den skal være laget av hvetemel. Maisen putter jeg i stedet opp i tacoen. Det går også an å ha tacolefse av potetmel...