Bli med Arne fra 2 til 3 slåtter

Av: Håvard Simonsen

– Jeg innrømmer at jeg er spent. Det er litt marginsport, dette. Men jeg håper god grasdyrking skal føre til et løft i økonomien. Ambisjonen er å kunne bruke mindre og billigere kraftfôr, sier Manger.

Når vi besøker den driftige Lesja-bonden, er 17. mai-stasen akkurat ryddet bort, tre kviger har nylig kalvet og på de flate jordene ned mot Gudbrandsdalslågen er en entreprenør i ferd med å spre møkk med slangespredeutstyr.

– Vi har vært heldig med tidlig og tørr vår og kjører ut så mye husdyrgjødsel som mulig før 1. slåtten. Det var ikke helt den opprinnelige planen, men passer godt med tanke på årets ambisjoner. Vi skal ta tre slåtter, ha stor avling og dyrke mye protein på egen jord, sier Manger.

Manger kjøpte Grindstugu høsten 2017 og hele familien flyttet til gården året etter. Han har selv kalt seg «klimaflyktning», vekk fra de uendelige nedbørsmengdene på Radøy nordvest for Bergen til et av Norges tørreste områder. På Radøy dyrket han grovfôr og solgte til en samdrift. På Lesja driver han egen melkeproduksjon med en kvote på 480 tonn.

Grindstugu er på totalt 880 dekar, hvorav 335 dekar er fulldyrket og 20 dekar innmarksbeite. I tillegg forpaktes nabogården Nordpå-Tynnøl, slik at totalt grasareal er 550 dekar. I sommer skal det dyrkes opp ytterligere 40 dekar. Da håper Manger også å få kontroll på et elveløp som ofte forårsaker vårflom på 50-60 dekar. Jorda på Grindstugu består av silt og sandig silt, samt mer ren sand langs elva. Det er vanningsanlegg på hele gården.

1300 døgngrader

Tidlig slåtidspunkt og flere slåtter er et velkjent grep for å høste et godt grovfôr med høyt energi- og proteininnhold. Tre slåtter forutsetter imidlertid en lang nok vekstsesong, som gjerne måles i antall døgngrader. Kundeansvarlig Håvard Bjørgen i Yara har fått en lokal meteorolog til å se på vekstforholdene på Lesja. Her byr de fire sommermånedene mai, juni, juli og august på til sammen ca. 1300 døgngrader. I tillegg vil det være noe vekst i september.

– De tilgjengelige døgngradene må fordeles på hver slått slik at en bruker dem fornuftig, poengterer Bjørgen.

– Jeg antar vi skal høste 1. slåtten når vi har nådd ca. 480 døgngrader, og det tror jeg vi gjør litt før 20. juni. Så tror jeg vi skal ned mot 420-430 døgngrader på 2. slåtten. 3. slåtten må vi ta mer i forhold til ettervekst, for vi må sikre at graset har opplagsnæring til vinteren. Med dette opplegget tror jeg ikke vi kommer så galt ut i forhold til varmen og vekstforholdene vi har her på Lesja. Men jeg er spent, for det er litt marginsport, sier Manger.

Rådgivere

Manger vil få hjelp av sine rådgivere hos TINE og i NLR til å fintune høstetidspunkt og holde orden på gjødsling, fôrbehov og avling. Grovfôrrådgiver Kjartan Haugen Foss i NLR Innlandet er med oss til Manger. Han vil hjelpe til med å ta bladanalyser og avlingsregistreringer, slik at han kan følge opp gjødslingsplanen sammen med Manger og Yara. TINE vil bidra med prognosehøsting av graset, ikke minst for å anslå når det bør høstes for å oppnå høyt proteininnhold.

– Jeg vil ha en fôrenhetskonsentrasjon over 0,90 FEm/kg TS og 17-18 prosent protein i graset mitt. Når det gjelder avling, har jeg en ambisjon om å komme opp mot 900 fôrenheter pr. dekar, sier Manger.

– Med de høye kostnadene jordbruket nå opplever, er det svært viktig å lykkes med grovfôrproduksjonen. Derfor vil det bli veldig interessant å få innblikk i avgjørelsene og arbeidsoperasjonene som Manger tar med støtte fra NLR og TINE etter hvert som sesongen skrider fram. Vi tror mange vil ha glede og nytte av å følge med på Mangers vei fra to til tre slåtter i Yaras kommunikasjonskanaler ut over sommeren, understreker Bjørgen.

27-0-0, 25-2-6 og litt 20-4-11

Gode forhold har gjort at Manger har kunnet kjøre ut mye husdyrgjødsel tidlig i år. Han har bevisst valgt å leie inn spreding med slangeutstyr.

– Vi har vurdert tankvogn med nedfeller, men jorda kan være vanvittig fuktig og det blir for tungt. Det er egentlig ikke tilrådelig med annet enn slangespreder, og helst med liten traktor, sier Manger, som er velkjent med jordpakking fra sin tid på Vestlandet.

Planen er å spre gylle til 1. og 2. slått, men ikke til 3. slåtten. Manger understreker at han skal være raskt ut på med både husdyrgjødsel og mineralgjødsel på våren og etter slåttene for å utnytte potensialet i grasveksten. Omleggingen til tre slåtter fører også til noen endringer i gjødslingen.

– Jeg reduserer N-gjødslingen litt til 1. slåtten. Vanligvis har vi hatt på 45-50 kg/daa med OPTI-NS 27-0-0 (4S) eller Fullgjødsel 25-2-6, men nå gir jeg ca. 10 kg N/daa. Total N-mengde med mineralgjødsel i løpet av sesongen blir rundt 22 kg/daa. Vi går litt opp på totalmengden, men fordeler den mer utover sesongen, forteller han.

Manger har stort sett nok fosfor og kalium fra husdyrgjødsla, men på enkelte skifter er det underskudd.

–  Vi bruker både OPTI-NS 27-0-0 (4) og Fullgjødsel 25-2-6, men i år skal vi i følge gjødslingsplanen også bruke noe Fullgjødsel 20-4-11. Vi har måttet pløye ned noe husdyrgjødsel på høsten for å ha nok lagerkapasitet. Men i sommer blir det nytt gjødsellager, så neste år håper jeg vi kan bruke mer husdyrgjødsel og gå over til bare OPTI-NS. På sikt har jeg som mål å bruke husdyrgjødsel før og etter 1. slåtten og bruke bare mineralgjødsel etter 2. slått. Mineralgjødsla virker fortere og gir litt startnæring, sier Manger.

Presisjonsgjødsling

Manger sprer mineralgjødsla med en Kverneland Geospread på hjul. Sprederen har veieceller og seksjonskontroll, slik at han kan spre nøyaktig mengde uten overlapp. Foreløpig styrer han manuelt etter et sporsystem.

– Sprederen sprer jevnt. Jeg ser at jeg har jevn farge på avlingen helt til skiftekanten, og jeg treffer omtrent på kiloen på samtlige stykker, forteller Manger.

Grunnen til at han har valgt hjul på sprederen, så den kan kjøres som en henger, er for å kunne bruke en mindre traktor. – Og aller helst ønsker jeg autostyring på en liten Valmet, så jeg kan kjøre sprederen med den letteste traktoren jeg har, sier han.

Det er plass til fire storsekker i sprederen, og da kan han nå over 50-60 dekar når det er blitt tørt nok ut på sommeren. Om våren fyller han imidlertid aldri mer enn to sekker for å unngå jordpakking.

Stor kapasitet og faste kjørespor

– Vi er ferdig med gjødselpredingen på én dag. I fjor hadde vi et lite vindu fra vi var ferdig med slåtten til det var meldt regn, og da hadde jeg fått ut all gjødsel da de første dryppene kom. Det var helt ideelt, sier Manger.

– De blir jo enda viktigere å få ut gjødsla tidlig og effektivt når du nå skal over på tre slåtter på de fleste skiftene. Med tre slåtter blir det 50 prosent mer tid i traktoren og da er det godt å se at du har stor kapasitet også når det gjelder høsting, sier Bjørgen, og viser til butterfly slåmaskinen som står på gårdsplassen.

Manger leier finsnitter og legger graset i markstakk, men han både slår og raker selv. Butterfly-maskinen og samleriva dekker åtte meter bredde. Det gir stor kapasitet, og også mulighet for faste kjørespor.

– Det kan kanskje se litt råflott ut. Men prisforskjellen på en butterfly uten crimper og en vanlig slepemaskin med crimper var ikke urovekkende stor når jeg handlet. Da tenkte jeg på kapasitet, levetid på maskinen, for denne går bare en tredjedel så mye som en slepemaskin, og jeg tenkte på mulighetene for å legge opp til faste kjørespor og få kontroll på jordpakkinga. Nå vil slåmaskinen, riva og finsnitteren gå i samme sporet. Jeg synes dette med faste kjørespor er veldig spennende og veldig gode tanker. Hvis vi skal ta ut maksavling, er det greit at vi ikke kjører på en del av arealet. Dette er også noe jeg tenker på når jeg sanker rundballer, sier Manger.

Han er spent på hvordan høsteregimet vil fungere, og legger ikke skjul på at det blir en øvelse å treffe riktig tørrstoffprosent.

Omlegging

– Når jeg skal kjøre hardt på tre slåtter, er jeg nødt til å legge om enga oftere, konstaterer Manger, og er glad han har steinfri jord.

– Jeg er opptatt av hvordan jeg kan få best mulig avling i omleggingsåret og har jeg lyst til å utfordre NLR på hva som er den beste måten å legge om på. Selv har jeg tenkt å ta én slått, la jorda tørke skikkelig opp, og pløye og så et grønnfôrgjenlegg som kan høstes ved begynnende skyting. Dette må jeg vurdere å legge i rundballer hvis det ikke passer med slåtten på det andre graset, sier Manger.

Haugen Foss i NLR synes dette høres ut som en god strategi, men legger til at det forutsetter lang nok vekstsesong, og at det kan være vanskelig å vite hvordan høsten blir. Manger har imidlertid dårlige erfaringer med vårpløying fordi det ofte tørker sent opp.