Livsløpsanalyse av mineralgjødsel

For å vurdere den klimamessige betydningen av gjødsel, må alle forhold tas med, både de positive og negative. Gjødsel må vurderes i et "livsløp" - det må tas hensyn til utslipp fra produksjon og distribusjon, så vel som ved gjødsling og fra jorda.

Bildene illustrerer livsløpet til ammoniumnitrat (AN), den vanligste kilden til nitrogen i europeisk landbruk.

Produksjon, transport og bruk av mineralgjødsel medfører utslipp av klimagasser, hovedsaklig karbondioksid (CO 2 ) og lystgass (N 2 O). På den annen side bidrar mineralgjødsel til økt biomasseproduksjon og dermed mer opptak av CO 2 i plantene. Og bruk av gjødsel gir økte avlinger, noe som reduserer behovet for at nytt land må pløyes opp og hindrer dermed økte klimagasssutslipp.

Livsløpsanalysen av klimagsstap fra AN-holdig mineralgjødsel (som  Fullgjødsel®, OPTI-NK™ , OPTI-NS™ etc). 

Alle tallene er i kg CO2-ekvivalenter per kg nitrogen tilført. 1 kg N2O tilsvarer 296 kg CO2ekvivalenter.

Gjødselproduksjon

Når man opererer med “Best Tilgjengelig Teknologi” (EU BAT) i ammoniakk-og salpetersyrefabrikkene, gir dette et totalt klimagassutslipp på 3,6 kg CO2-ekvivalenter per kg N for AN-holdig mineralgjødsel. 

Ammoniakkproduksjon 

Å binde nitrogenet fra luften krever energi. Naturgass er den mest effektive energikilden. Yaras fabrikker er blant de mest energieffektive i verden.

 

  • Gjennomsnittlig energiforbruk i europeiske fabrikker: 35.2 GJ per tonn ammoniakk 
  • Gjennomsnittlig energiforbruk med EU BAT: 31, 8 GJ per tonn ammoniakk ( =2,2 kg CO2 per kg N i AN)

Salpetersyreproduksjon

Salpetersyre brukes når man lager AN-holdige gjødseltyper. Det slippes ut lystgass fra salpetersyrefabrikkene. Ny renseteknologi utviklet av Yara reduserer dette utslippet til under BAT-nivået. 

  • Lystgassutslipp uten rensing: 7,5 kg N2O per tonn salpetersyre 
  • EU BAT-utslipp med rensing: 1,85 kg N2O per tonn salpetersyre (= 1,3 kg CO2-ekvivalenter per kg N i AN)

Granulering/Prilleprosessen

AN-løsning produsert fra ammoniakk og salpetersyre granuleres eller prilles til høykvalitets gjødselkorn. Granulering og prilleprosessen krever energi. 

  • Typisk energiforbruk: 0,5 GJ per tonn produkt (=0,1 kg CO2 per kg N i AN) 

Reduksjonsmuligheter:

  • Øke energieffektiviteten i ammoniakkproduksjonen og andre produksjonssystemer
  • Installere og videreutvikle lystgassrensing i salpetersyrefabrikker

Transport

Gjødsel transporteres ved hjelp av skip, bil eller jernbane. 

• Europeisk gjennomsnitt: 0,1 kg CO2 per kg N

Reduksjonsmuligheter: 

  • Optimalisere logistikk-kjeden fra produksjonssted til bonde

 

 

 

Bruk av gjødsel

Nitrogen, enten det har sitt opphav fra organisk gjødsel eller mineralgjødsel, vil ved hjelp av mikroorganismer omformes i jorda. I denne prosessen kan det tapes N2O (lystgass) til atmosfæren. I tillegg tapes CO2 ved kalking og bruk av landbruksmaskiner.

• Gjennomsnittlig utslipp for AN-holdig mineralgjødsel: 5,6 kg CO2 per kg N (fra jorda)

 

 

Reduksjonsmuligheter:

  • Sørg for balansert gjødsling
  • Tilpass N-gjødslingen i henhold til vekst og avlingsmengde
  • Plasser gjødsel der det er hensiktsmessig 
  • Tilfør gjødsel i riktig mengde til rett tid for optimalt og raskt opptak i planten
  • Benytt hjelpemidler for presisjonsgjødsling (Yara N-sensor™, N-tester™, internettverktøy)
  • Ivareta en god jordstruktur ved jordbearbeiding til rett tid, drenering og forhindre jordpakking 
  • Velg riktig type gjødsel (AN-holdig gjødsel som i Fullgjødsel® og OPTI-KAS™ framfor urea) 
  • Utnytt husdyrgjødsel optimalt 

Biomasseproduksjon

Plantene tar opp store mengder CO2 i løpet av vekstperioden. Optimal gjødsling kan øke biomasseproduksjonen og CO2-opptak med 4-5 ganger sammenlignet med ugjødsla. Et eksempel: en avling på 8 t per ha, gjødsla med 170 kg N per ha, vil fange opp 12 800 kg CO2 per ha i kornet. Dette innebærer et opptak på 75 kg CO2 per kg N tilført.

•Eksempel avtrykk: - 75 kg CO2 per kg N 

 

 

Reduksjonsmuligheter:

  • Sikre optimal gjødsling for å øke biomasseproduksjonen og opptak av CO2 per ha 
  • Unngå avskogning (mer areal må brukes til matproduksjon hvis landbruket ikke drives optimalt)
  • Bevare og øke karbonlagring i jorda ved økt tilførsel av organisk materiale (eks. planterester) og ved redusert jordarbeiding
  • Bruk fangvekster som reduserer risikoen for nitrogenavrenning og øker CO2-fangsten i form av økt biomasse
  • Gjenopprett produksjonspotensialet på dårlig drevet jord

Bruk av Biomassen

Hoveddelen av biomassen som produseres på jordbruksareal går til mat eller fôr. CO2 fangsten er derfor kortvarig og kan ikke bli sett på som et karbonlager i stor skala. Balansen gir derimot et annet utslag for bioenergi siden den erstatter fossilt brensel. For eksempel: ved å bruke biomasse istedenfor olje til oppvarming, reduseres CO2 utslippet med hele 70-80 %. 

Reduksjonsmuligheter:

  • Optimaliser effektiviteten av bioenergiproduksjon
  • Øk produktiviteten i mat- og fôrproduksjonen, for å gjøre mer areal tilgjengelig for dyrking av bioenergivekster

Skog og våtmark

Skog- og våtmarksområder lagrer 2-8 ganger mer CO2 enn dyrka mark. Arealbruksendring, hovedsakelig ved å brenne ned regnskogen, er en stor kilde til karbonutslipp, og står for 20 % av menneskeskapte CO2-utslipp. Verning av tropiske og nordlige skogområder er det største bidraget til å bremse den globale oppvarmingen. Intensivt landbruk reduserer presset for ytterligere arealbruksendringer.

 

 

Reduksjonsmuligheter: 

  • Beskytt regnskog og våtmarksområder 
  • Skogplanting og tilbakeføring av arealer til opprinnelige våtmarker 
  • Gjødsle skogen for å øke langsiktig karbonfangst
  • Unngå ytterligere arealbruksendring (skog og våtmark til jordbruk) ved å øke produktiviteten på eksisterende jordbruksareal.