Levende samfunn trenger levende jord

Av Petter Wilhelmsen og Anders Rognlien 

Når vi vet at 95 % av all mat kommer fra jordbruket blir matjorda vår virkelig verdifull. For selv om vi i Norge disponerer et gigantisk landområde er kun 2 % av den dyrka mark. Med dyrka mark mener vi jord der mikroorganismer, mineraler og næringsinnhold over mange, mange år er utviklet til et perfekt balansert og velfungerende økosystem. I dette økosystemet produserer vi verdens matforråd — enkelt sagt fra liv til liv. Det er derfor livsnødvendig at vi verner om og utvikler våre dyrkbare jordarealer. Dette er i tråd med FNs klimaråd, som henstiller alle nasjoner til å delta i en global dugnad for vår felles framtid.  

Det tar bare ett år bygge ned – og 1000 år å bygge opp

Samtidig som dyrkbare arealer nedbygges i stor skala blir vi flere og flere og vi bor tettere og tettere. I tillegg kommer negative konsekvenser som følge av klimaendringer og økt forurensning. I Europa alene bygges det ned 2 500 dekar dyrka mark hver dag. Dette skjer i hovedsak ved: 

• Befolkningsvekst og urbanisering 
• Urbaniseringen fører til at vi avgir arealer der den beste matjorda faktisk ligger 
• Klimaendringer fører til endrede og mer usikre vekstvilkår 
• Økt forurensning forringer og utarmer den levende jorda 
• Erosjon og ørkenspredning er alene en massiv årsak til tap av dyrkbar mark 
  
  

Andel dyrka mark er hele grunnlaget for vår matforsyning

I Norge utgjør dyrka mark to prosent av landarealet, og landbruksarealet ligger att på til spredd langs hele kysten fra Halden til Kirkenes. Totalt utgjør fulldyrket areal 8 000 000 dekar og det vil si at hver nordmann disponerer ca. 1,5 dekar landbruksjord hver. 98 prosent av norsk natur er således lite påvirket av norsk matproduksjon. Det er bare 6 land i verden som har mindre andel dyrket mark i forhold til totalt landareal (Surinam, Grønland, Singapore, Bahamas, Færøyene og Papua New Guinea). Som en konsekvens importerer Norge cirka 60 prosent av maten vi trenger hvert år. 

En ligning som ikke går opp 

I 2050 vil verden trenge å produsere 60 % mer mat enn i 2015. Denne maten må vi produsere på mindre arealer og den må også rekke til langt flere mennesker. Jordbruksareal per person har i tiden fra 1970 til 2000 gått ned fra 3,8 dekar til 2,3 dekar og er i 2050 forventet så lavt som 1,5 dekar. En praktisk og tankevekkende konsekvens av dette er at det hvert år forsvinner et areal som kunne gitt nok mat til 3 millioner mennesker*. 

Vår dyrkbare jord er Norges fremtidige svarte gull 

I lys av dette vil matjorda vår være det «nye» svarte gullet. En bærekraftig og naturvennlig ressurs som kan sikre kommende generasjoner mat på bordet, men også et robust grunnlag for økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. 

*Kilde: Nibio; Ti bud for jordvern og jordvernfakta.