Nitrogenanbefalinger i høsthvete

Av Ingemar Gruvaeus, oversatt og bearbeidet av Jan-Eivind Kvam-Andersen.

Hvor mye nitrogen skal vi gi høsthveten, og når? Spørsmålene kommer igjen hvert år. Man kan kanskje synes at disse spørsmålene burde vært utredet etter tiår med forsøk og erfaringer. Sant nok, men vi lever i en tid som forandrer seg, og jeg er helt overbevist om at vi hele tiden må se over våre gjødslingsstrategier og anbefalinger. Nye sorter med høyere avkastningspotensial påvirker dette. Det aktuelle årets bestand og værets påvirkning på mineraliseringen av nitrogen fra jorda stiller også krav til tilpasning.

Mer nitrogen ved høyere avling

Den generelle nitrogenanbefalingen tilpasses til den forventet avling. Studerer man de seneste årenes forsøk i mathvete, der sortene i hovedsak har vært Ellvis og Julius i Sverige, kan man konstatere at anbefalingen har vært for lav. Økningen av nitrogenmengden med 1,5 kilo for en økt avling på 100 kg er altfor lav. (I Norge er den generelle anbefalingen for høsthvete å øke med 1,6 kg N per 100 kg korn). Det er også helt logisk ettersom 100 kg med hvete med 11,5 % protein inneholder 1,74 kg N. At nitrogenbehovet da skulle stige med bare 1,5 kg N per daa når avlingen stiger med 100 kg, som i tidligere anbefalinger er helt enkelt ikke rimelig.

Figur 1. viser mengden bortført nitrogen ved ulike avlingsnivåer. Med 11,5 % protein og 600 kg avling tas bort 10,4 kg N per daa og med 1000 kg avling tas bort 17,4 kg N per daa. Det er således stor forskjell i hva som tas ut fra felt. Til dette skal det legges til at veksten i tillegg må bygge større mengder med strå, røtter og blad for å kunne gi 1000 kg avling istedenfor 600 kg. En for lavt beregnet N-gjødsling sammen med lav tilførsel av mineralisert nitrogen fra jorda var sikkert to viktige faktorer til fjorårets lave proteininnhold. Selv om de generelt sett høye avlingene også påvirket utfallet. Yara har derfor endret N-anbefalingene i høsthvete for 2016 (tabell 1). Ved lave avlingsnivåer er det ingen forandring, men anbefalingene ved 1000 kg avling går opp med ca. 2-3 kg N/daa i mathvetesorter. 

Tilpasset nitrogen til sorten

Studier har vist at Mariboss fôrhvete ikke krever like mye nitrogen som mathvetesortene Julius og Ellvis for å gi samme avling. Beregner vi en optimal N-gjødsling – uten proteinbetaling – for mathvetesorter havner man i Sverige på et proteininnhold på ca. 11-11,5 % (figur 2.) Mariboss derimot oppnår optimal avling allerede ved proteininnhold omkring 9,5 %. Selv om Mariboss gjerne blir for frodig og lett kan rammes av legde, er det ikke det som er årsak til dens lave optimum. Den virker helt enkelt å yte bedre enn andre sorter med lav nitrogentilgang og dårligere forutsetninger, mens den ikke henger med når det blir veldig gode forhold. Noe man kunne se i konkurransen «Vetemästaren» 2014 og i den vanlige sortsutprøvningen i 2015 i Sverige der den ikke i hele tatt klarte å henge med de mest yterike sortene som Hereford og Torp. Om man velger å dyrke Mariboss bør man ikke regne med høyere proteininnhold enn ca. 9,5 % og at man skal legge en lavere gjødselmengde i forhold til avlingsnivå enn for mathvetesorter (tabell 1.). Dessverre har vi ingen informasjon i dag om hvordan andre fôrsorter skal klassifiseres inn i en nitrogengjødslingsstrategi. I utgangspunktet kan man følge anbefalingene for høsthvete uten proteinbetaling i tabell 1. Framover kommer vi til å øke kunnskapen vår på dette området gjennom den nyoppstartede serien i Sverigeforsøkene, der man undersøker forskjeller i nitrogenbehov mellom sorter.

Unngå legde

Legde er ikke bare en trussel mot høstekostnader og kvalitet, men senker også avlingspotensialet kraftig. Å ha en stående åker er derfor nødvendig for en høy avling og høyest mulig nitrogeneffektivitet. Hveten som ble sådd tidlig høsten 2015 og som utviklet seg kraftig under den varme starten på vinteren risikerer å bli altfor frodig og rammes av legde. For disse åkrene er det viktig å ikke trykke på med for mye nitrogen fram mot strekningsfasen. Hvis bestandet har ca. 900 skudd per m2 eller mer, bør man flytte ca. 25 % av total nitrogenmengde til begynnende skyting Z 37-45. Dette for at ikke altfor mange skudd skal gå fram med legde som konsekvens. Denne tommerfingerregelen gjelder både i fôrhvete og mathvete, men ekstra viktig er det i sorter med dårligere stråstyrke som f.eks. Mariboss, Frontal og Julius. I Midt-Sverige ble det sådd en hel del hvete i slutten av september og begynnelsen av oktober på tørre leirjorder. Mye av denne hveten kom ikke opp før i midten av november etter regn. Dette bestandet er fortsatt tynt og behøver naturligvis tilgang til en liten tidlig nitrogengjødsling på ca. 4-6 kg N for å stimulere bestandsutviklingen. 

Optimal økonomi 

Figur 2. viser avkastning og økonomi ved ulikt oppnådd proteininnhold i mathvetesorter i Sverige under årene 2013-2015. Forsøkene er individuelt optimalisert. Med 10 % proteininnhold trengtes det ytterligere 4 kg N per daa for å nå 11 %. Samtidig steg avlingen med drøye 50 kg per daa. Den økonomiske nettoøkningen ble ca. 30 svenske kroner per daa uten betaling for proteinet. Men med merbetalingen på 15 øre per kilo for mathvete økte nettoet med ca. 170 SEK per daa. Uansett proteinbetaling eller ikke finnes det altså all anledning til å forsøke å nå minst 11 % protein i mathvetesorter (I Norge er kravet til mathvete 11,5 % proteininnhold). Proteinbetaling gir dessuten en stor nettoinntekt. Om tillegget er ytterligere 5 øre per kilo for å nå 12 % protein er nettogevinsten best ved å forsøke å nå opp i mot 12 % protein i Sverige.

7 viktige punkter

For å havne på rett nivå med nitrogen i høsthvete i 2016 kreves det at man virkelig følger veksten og korrigerer for vokseplassens egenskaper og variasjon – så godt som det går. Her følger en oppskrift som er lur å følge:

Figur 2. Slik kan du forbedre resultatet i din høsthveteavling! 

Mange som fikk lavt proteininnhold i høsthveten i 2015 stiller seg sikkert spørsmålet: Hva skal jeg gjøre for å nå et høyere proteininnhold framover og hva blir resultatet i form av avling og nettogevinst? Figuren nedenfor gir svar! Eksempel: Gå ut i fra 10,5 % protein på nederste aksen. Å høyne seg til 11,5 % protein krever en høyning av N-mengde med 3,7 kg N (forflytte deg til høyre i figuren fra 18,1 til 21,7 kg N), samtidig som avlingen høynes med ca. 40 kg/daa og nettogevinsten øker med ca. 60 kroner per daa om man dyrker mathvete. Sjekk dine egne verdier og bli inspirert foran dette årets gjødsling.

Figur 2. Nitrogenbehov, avlingsutbytte og nettoøkonomi for hvete – uten proteinbetaling (fôr) og med proteinbetaling (mat). Resultat fra individuell optimering i 25 forsøk med mathvetesorter, mest Julius og Ellvis i 2013-2015. Sverigeforsøkene serie L3 -2290. Nettoøkonomien er beregnet etter følgende: Fôrhvete: Pris 1:35 kr/kg. Mathvete: Basispris 1:50 kr/kg. Proteininnholdsjustering for mathvete: < 10,5 % = Fôrhvetepris (1:25 kr/kg). 10,5 % - 11 % gir trekk på 1 øre/kg og 0,1 % protein. 11-11,5 % = Basispris. > 11,5 – 12 % gir + 1 øre/kg og 0,1 % protein. For begge hvetekvalitetene gjelder: Trekk – 0:15 kr/kg i tørking og transportkostnad for hvete.