Høsthvete – oppskriften til suksess

Hver gård, hvert skifte og hver vekstsesong har sine spesifikke behov for at resultatet skal bli best mulig. En viktig bit i dette puslespillet er gjødsling, og i teorien er det enkelt: Gi plantene tilgang til riktig mengde næring når de trenger det. Men hvordan omsette dette til praksis? Hva skal vi gjødsle med, når og hvor mye?  

 Hva skaper avling?  

  Avling er et resultat av åkerens kapasitet til å utnytte lysenergien og lagre tørrstoff. Kapasiteten avhenger av tilgangen på næringsstoff og vann, som igjen bestemmes av jordas næringsstatus, gjødsling, rotvolum, plantehelse og værforhold.  

Målet er en høy avling med riktig kvalitet. En toppavling består av mange og velfylte aks. Hvert dyrkingstiltak du gjør har en effekt på avlingen. Det handler om å sette mål, lage planer, vurdere vekstforhold og utvikling, justere planlagt input etter behov og måle graden av suksess. En systematisk tilnærming er viktig for å lykkes.  

 Tilpasset gjødsling er vinn-vinn i forhold til lønnsomhet og miljø. Høye avlinger er det beste for miljøet, det betyr god utnyttelse av innsatsfaktorene og lite tap til omgivelsene. Stor avling er et konkret og håndterlig mål for bonden og det er selvsagt bra for lommeboka. Det noen vil kalle en sterk gjødsling er riktig gjødsling til høye avlingsnivå.   

Vårgjødsling  

Tilstanden etter vinteren avgjør hva som er rett når det gjelder første gjødsling. Antall og fordeling av levende planter ved vekststart er en viktig faktor, intervallet 600-800 planter per m2 regnes av mange som optimalt. Men det kan bli veldig bra resultat selv om man er utenfor dette. I svenske forsøk har man oppnådd over 1000 kg per dekar i høsthvete både med 450 planter og med 1250 planter per m2 som utgangspunkt.   

Lavt planteantall er først og fremst et problem dersom deler av arealet har veldig få eller ingen planter. Eller dersom vekstforholdene begrenser kompenserende vårbusking og rotvekst. Så lenge de levende plantene er jevnt fordelt og har vekstkraft skal man kanskje ned mot så lite som 100-150 planter per m2 før det er lønnsomt å vrake åkeren og så på nytt.   

Første gjødsling skal utføres ved vekststart når det er kjørbart uten å ødelegge. I et tynt bestand gjelder det å få i gang plantene tidlig og stimulere vårbusking, fordi vi ønsker et tettere bestand. Et utgangspunkt kan være 8-9 kg N per dekar gitt med YaraMila® Fullgjødsel® til det vi kan kalle et normalt bestand om våren. I tynnere bestand kan vi gradvis øke til 10-11 kg N per daa ved første gjødsling. Og på andre siden senke til 6-7 kg N per daa til åkre som er mer enn tette og frodige nok ved vekststart. Noen ganger kan det faktisk være snakk om > 1500 planter per m2, da bør første gjødsling både reduseres og også utsettes noe.   

Stimulering av ytterligere busking i meget kraftige bestand øker legderisikoen. Samtidig  ønsker vi heller ikke å sulte åkeren så mye at for mange sideskudd dør bort.  

Delgjødsling  

Ved hvert gjødslingstidspunkt må man ta en ny beslutning om nødvendig gjødsling. Det holder ikke å følge en gjødslingsplan som er utarbeidet flere måneder tidligere. Den blir laget med basis i et normalår, og det inntreffer sjelden eller aldri. Skal resultatet bli bra, kan man ikke ha en fastlåst gjødslingsplan.  

Kornavlingen bestemmes av antall aks, antall korn per aks og enkeltkornvekt. Disse faktorene påvirkes til ulik tid i vekstsesongen. Det anbefales å dele gjødslinga i minst tre tildelinger, vårgjødsling ved vekststart, deretter første delgjødsling rett før stråstrekning og den andre i perioden flaggblad til aksskyting. Dette for å synkronisere tildelingen med plantenes behov, gjødselsekken er en mer pålitelig lagerplass enn jorda i perioder med lavt næringsopptak. Men når plantene først trenger gjødsla, må den være der for å få ønsket avlings- og kvalitetsrespons.  

Vurderinger og hjelpemidler ved delgjødsling  

Avlingspotensialet er en viktig, men vanskelig vurdering. Tidlig i sesongen er det i praksis umulig å være mer presis enn å kunne anslå det som lavt, middels eller høyt. Bruk skjønn og erfaring, hvordan ser bestandet ut med hensyn til tetthet, farge og frodighet. Hvordan har vekstforholdene vært og hvordan er utsiktene framover?  

Det vi har oversikt over er hvor mye gjødsel som er gitt tidligere i sesongen. I tillegg kommer bidraget fra jorda, hvor stor har N-frigjøringen vært? Til hjelp her kan være «0-ruter» på eget jorde, N-prognosene (samarbeid NLR, NIBIO og Yara), samt egne og rådgivere sine vurderinger. Så spørs det om åkeren har utnyttet gjødsel som er gitt tidligere i sesongen. Da kan du vurdere «maksruter», og om du ikke kan se «maksrutene» i åkeren din, så er ikke nitrogen begrensningen. «Maksruter» og «0-ruter» er beskrevet i egen sak.  

Videre er det et tema om nitrogen har gått tapt ved utvasking og denitrifikasjon? Dersom det har vært store nedbørsmengder, har det sannsynligvis vært tap, særlig på lett jord. Sjekk N-status-kalkulator/utvaskingskalkulator (NIBIO).  

Yara Smart Farming er et konsept som omfatter beslutningsstøtteverktøy for økt presisjon, Yara N-Tester™, Yara N-Sensor®, Yara CheckIT, CropSAT og Megalab® for å nevne noen. Her vil det skje mye framover i et spekter fra enkle veiledninger til avanserte verktøy. 

Delgjødsling ved stråstrekning  

Dette er et viktig gjødslingstidspunkt, da kornet går inn i en periode med veldig intensivt næringsopptak. Om lag 40 % av det totale N-opptaket skjer fra begynnende stråstrekning og fram til flaggbladutvikling. Det kan være store variasjoner i gjødslingsbehov ved dette stadiet avhengig av avlingspotensial, vekstforhold og tidligere gjødsling. YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) er mye prøvd og har gitt gode resultater. Er man utsatt for svovelmangel er YaraBela® SULFAN® det riktige valget, vær da særlig obs på lett jord i nedbørrike områder. Om man trenger å gi noe P og K for å unngå underdekning på disse i gjødslingsopplegget, kan YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6 vurderes, nitrogenet i denne er like effektivt som i de to nevnte NS-gjødseltypene.  

Delgjødsling i perioden flaggblad til aksskyting  

Med denne gjødslingen er målet å supplere for å optimalisere proteininnholdet og ta ut avlingspotensialet.  

Det er en myte at sein nitrogengjødsling bare fremmer proteininnholdet. Det finnes mange eksempler på god avlingsøkning av gjødsling, selv så seint som ved blomstring. Dersom det er behov, gir åkeren respons.   

YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S) er det mest aktuelle alternativet, da god svovelforsyning påvirker både avling og protein. Et alternativ er YaraLiva® Kalksalpeter™, særlig når det er viktig med rask respons og/eller er tørt. Kalksalpeter løser seg ekstra lett opp og gir rask effekt.  

Grønn varighet etter blomstring betyr at kornet kan fortsette opptak av vann og næringsstoff og produsere stivelse fra fotosyntesen, som bidrar til kornfylling. På den annen side vil tørke og næringsmangel, sjukdomsangrep, samt for høy temperatur, kunne gi tvangsmodning som resulterer i en kortere kornfyllingsperiode og redusert avling.   

Om proteininnhold ikke er så viktig  

For å oppnå bakekvalitet i høsthvete, er det minimumskrav til proteininnhold (11,5%), falltall og hektolitervekt. Dette sikrer en høy kvalitet på norsk mathvete, men samtidig kan det være krevende å oppfylle kravene. Noen velger å droppe målet om mathvete og heller produsere fôrhvete med et enklere opplegg.   

Med hensyn til gjødsling vil fôrhvetedyrking innebære et mer avslappet forhold til proteininnhold. Total N-mengde kan kanskje senkes 2-3 kg N pr. dekar til fôrhvete sammenlignet med tilsvarende avlingsnivå der man har mål om matkvalitet. Videre kan den siste delgjødslingen utføres noe tidligere for å prioritere avlingsrespons framfor proteinrespons. Det høye avlingspotensialet i fôrhvete tilsier normalt at tre gjødslinger anbefales.  

Bladgjødsling  

Tidlig behandling er viktig for å få respons. Når mangelsymptom blir synlige, er skaden allerede skjedd. Kjenner du til mikronæringsstoff-utfordringer fra tidligere erfaring eller fra planteanalyser, må man regne med at det kan være et tilbakevendende problem. Rådet er da tidlig behandling med YaraVita®-preparater som forebygger næringsmangelen. Les mer om bladgjødsling i egen sak i dette Gjødselaktuelt.