Yara N-Sensor® skal øke kvaliteten

– Vi har tidligere hatt Gjermund til å delgjødsle med Yara N-Sensor for oss, og sett hvilke fordeler det gir, sier Vold og nikker mot Gjermund Ruud Skjeseth, som er med oss hjem til Vold på Gaustad gård i Stange. Ruud Skjeseth har i flere år drevet leiekjøring med Yara N-Sensor.

– Her er det litt varierende forhold, men med N-Sensor har vi hatt jevnere åker enn før, konstaterer Vold. Vold driver med gris og planteproduksjon. De har en konsesjonsbesetning for smågrisproduksjon som bidrar med mye husdyrgjødsel. I tillegg mottar de biorest fra GLØR, renovasjonsselskapet til Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Husdyrgjødsla og biorest spres med slangespreder, blant annet ved hjelp av en stor mobil kontainer.

– Vi bruker mye husdyrgjødsel og ønsker å utnytte den enda bedre. Det tror jeg N-Sensoren vil bidra til, sier Vold.

Vold håper i tillegg å unngå store legdeproblemer.

– Legde har vært et problem. Vi ønsker jo å gjødsle for å få høyest mulig avling, men uten at åkeren legger seg, sier han.

Korn til eget fôr

Gaustad gård ligger i fruktbare Stange Vestbygd, der det er gode forutsetninger for korn og annen planteproduksjon på de svakt hellende jordene ned mot Mjøsa. Gaustad er på 873 dekar og Vold leier også 530 dekar. I tillegg har han en driftsavtale med den nye eieren av Staur gård om å ta seg av alt arbeidet med kornproduksjonen også der. I egen drift dyrker Vold høsthvete, høstbygg, høstraps, vårhvete, vårbygg, havre og erter, samt høy til hest og egne griser.

Akkurat denne sesongen har han ikke raps, for det ble for knapt medtid til såing i fjor høst. Til gjengjeld blir det kanskje åkerbønner denne sommeren. Alt korn delgjødsles, så her er det mye for N-Sensoren å ta tak i.

– Olav er en av få som produserer eget kraftfôr, noe som gjør N-Sensoren enda mer aktuell, påpeker Øystein Jørem i Yara Norge, som lenge har vært en sparringpartner for Vold.

– Vi har mål om å få opp proteininnholdet i fôrkornet, i alle fall i bygget. Jeg ser derfor for meg en proteingjødsling også i bygg, noe tilsvarende det vi gjør i hvete for å oppnå matkvalitet, sier Vold. Jørem peker på at N-Sensoren vil kunne jevne ut avling og kvalitet, slik at kornråvaren Vold blander i siloene fra ulike skifter også blir jevnere. Ruud Skjeseth har noe erfaring med å kjøre en sen delgjødsling i bygg for å øke proteininnholdet.

– Gjødslingen er foretatt når flaggbladet er ute, og jeg har benyttet samme kalibreringsprogram som for proteingjødsling i hvete, forteller Ruud Skjeseth. Han mener det bør brukes en rasktvirkende gjødsel, som YaraLiva® Kalksalpeter™, hvis man har håp om at en sen gjødsling i bygg også skal gi avlingsøkning.

Forsøk med proteingjødsling

Jørem viser til forsøk som NLR Innlandet utførte for Yara sommeren 2021.

– Forsøkene, som var anlagt hos tre bønder i Stange, Gaupen og Rudshøgda, ga ganske betydelige utslag på proteininnholdet med en sen delgjødsling i bygg. I kraftfôrindustrien strides det om hvor verdifullt dette proteinet er, og man må selvfølgelig vurdere hvor stor kostnaden er. Nå når gjødselprisene er svært høye, er det ikke sikkert regnestykket går i hop. Men for Olav som har valgt å produsere egen kraftfôrråvare, er det uansett interessant ut fra å ha kontroll på råvaren, og det kan være lønnsomt. Olav produserer rundt 400 tonn med bygg i året. Hvis proteininnholdet øker med én prosentenhet, gir det fire tonn mer rent protein. Uten å ta stilling til proteinverdien i bygg og soya, kan soyainnkjøpet reduseres tilsvarende. Slik vil økt proteininnhold også være interessant ut fra å øke norskandelen i kraftfôret, sier Jørem.

Vold betalte vinteren 2021/2022 ca. 5,60 kr pr. kilo for soyaen han bruker i fôret til grisene. Han har dessuten opplevd økende priser på GMO-fri vare. Hvis vi går ut fra at proteininnholdet i soyaen er ca. 35 prosent, vil prisen for en kilo soyaprotein bli ca. 14,30 kr pr. kilo. Dersom Vold kan erstatte fire tonn soyaprotein med økt proteinavling fra bygget, reduserer det soyainnkjøpet med nesten 60 000 kroner. Spørsmålet er hvor mye mer det vil koste Vold å produsere bygg med høyere proteininnhold.

– Vi tar jevnlige prøver av kornet og prøvene fra 2021-sesongen viser et proteininnhold i bygget vårt på 10,8 prosent. Da delgjødslet vi ikke med tanke på protein. Avlingen var relativt god, noe over 650 kg pr. dekar, som sikkert påvirker proteininnholdet i negativ retning. Vær- og føreforhold vil selvfølgelig påvirke resultatet, men jeg mener vi bør opp i 12 prosent protein i bygget, sier Vold.

Jørem sier det er lite forsøk og noe usikkerhet rundt hvor mye nitrogen som skal til for å øke proteininnholdet i bygg, men viser til at det i høsthvete regnes ca. 2,5 kg N pr. dekar for å øke proteinprosenten fra 11,5 til 12,5.

– Dette er ikke lineært og svært væravhengig, så vi må prøve oss fram. Men jeg vil tro 2,5 kg N pr. dekar er et godt utgangspunkt for å øke prosenten fra 10,8 til 12 i bygg, sier han. Jørem poengterer for øvrig at verdien av protein i hvete er noe høyere enn i bygg på grunn av mer gunstig aminosyresammensetning.

Variert tildeling av husdyrgjødsel?

Vold sprer husdyrgjødsel med slangesprederen også i voksende grøde, først og fremst i høsthveten, og sier de har gode erfaringer med det.

– Vi har etter hvert fått godt oppgjødslet jord, og sparer mye penger på å bruke husdyrgjødsla aktivt. Opptaket i plantene varierer selvfølgelig etter været, men det er en bra ressurs. Jeg har ikke konkrete regnestykker å vise til, men YaraBela® OPTI NS™ 27-0-0 (4S) dekker behovet for mineralgjødsel. I år har jeg imidlertid kjøpt inn YaraMila® FULLGJØDSEL® 25-2-6 til grunngjødsling, sier Vold. Han får også rask og sikker effekt av mineralgjødsla om våren fordi han sprer den en dag eller to før han påfører den flytende husdyrgjødsla.

Vold har ønske om å la N-Sensoren også styre og dermed variere utmatinga av husdyrgjødsla.

– Jeg vet noen gjør det og har tenkt å prøve, men det vil kreve at vi skifter ei kran på slangesprederen, sier han.

Har brukt Atfarm

I 2020 og 2021 kjørte ikke Ruud Skjeseth N-Sensor hos Vold. Vold investerte da i en spreder med seksjonsavstengning og ved hjelp av kart fra Atfarm og bruk av N-Tester, har han laget styringsfiler og delgjødslet selv.

– Det hele startet med Gjermund, men det er litt artig å gjøre det selv også. Jeg ble litt gira, og du følger mer med når du bruker denne teknologien og gjør ting selv. Og det har fungert. Det har gått fint å lage tildelingskart med Atfarm. Programmet er enkelt. Men noen ganger har vi slitt med overskyet vær og kunne tenkt oss mer oppdaterte bilder, sier Vold.

Vold og Jørem startet i fjor med å overføre styringsfila de laget i Atfarm på PCen trådløst inn i traktorskjermen. Vold kjører John Deere-traktorer og styringsfilene kan legges inn i John Deeres Operation Center. Her kan man også legge inn for eksempel avlingskart, som Vold henter fra treskeren, og jordprøvekart.

– Men nå skal vi først lære oss å kjøre N-Sensor, så kommer det andre etter hvert. Ved å legge de ulike kartene oppå hverandre, vil vi kunne få både aha-opplevelser og bekreftelser på det vi gjør. I en verden hvor vi skal bruke innsatsfaktorer så presist som mulig, blir dette viktig. Men informasjonen må alltid kombineres med observasjoner du gjør under markvandring. Kanskje er det helt andre tiltak som trengs, sier Jørem.

– N-Sensoren utfordrer deg på en annen måte. Du setter alltid et ekstra spørsmålstegn ved det som står i planen og det du gjør. Du blir mer opptatt av beslutningsgrunnlaget ditt. Hva er riktig tidspunkt for gjødsling, og hvilke faktorer skal du legge inn i regnestykket? En del plasser er det andre tiltak man bør begynne med enn å variere gjødslinga med N-Sensor, poengterer Ruud Skjeseth.

Også sprøyting

Vold har planer om å utnytte N-Sensoren også til sprøyting.

– Jeg har ingen erfaring med det, og vil i første omgang bruke N-Sensoren til stråforkorting, sier han. Vold har vanning på hele gården og med mye husdyrgjødsel og variasjon i topografi og jordsmonn, varierer også behovet for vekstregulering både innenfor og mellom skifter.

– Både når du bruker N-Sensoren til delgjødsling og vekstregulering, er det en utfordring å vurdere tidspunktet for når effekten av husdyrgjødsla slår inn, sier Ruud Skjeseth.

– Kommer virkningen tidlig eller senere i sesongen? Vi vurderer alltid plantematerialet og åkeren på kjøretidspunktet. Men jeg har opplevd at effekten av husdyrgjødsla har vist seg ei uke eller to senere, og da kan det bli legde fordi vi har gitt vel mye mineralgjødsel. Hos Olav er det noe enklere, for han begynner som regel å vanne tidlig, og da har han også mer styring på når virkningen av husdyrgjødsla slår inn, sier han.

Vold forteller at han ofte starter vanning av høstraps allerede i april, og vanningsvognene er i gang også i kornåkrene før busking.

– Den første vanninga betaler seg mest. Det har vi god erfaring med, forteller Vold.

Stor kapasitet

Vold har kjøpt ALS2-utgaven av Yara N-Sensor, som er den aktive sensoren som kan brukes både når det er mørkt og selv om det er fuktighet på bladverket. Vold skal bruke N-Sensoren kun i egen drift og planlegger ingen leiekjøring.

Ruud Skjeseth har hatt N-Sensor siden 2015. Han har også en aktiv utgave, men den kan ikke benyttes når det er fuktighet på plantene. Det er imidlertid ingen stor begrensning på kapasiteten, mener Ruud Skjeseth, som har drevet omfattende leiekjøring.

– Det er selvfølgelig avhengig av forholdene, hvor langt du må kjøre mellom kundene osv. Men det går fint å gjødsle tusen mål på en dag. I løpet av en sesong kjører jeg 6-7 000 dekar, hvor N-Sensoren er i aktiv bruk. Det blir selvfølgelig noen travle dager, men det er god kapasitet. Jeg har imidlertid gått over til å ha en traktor stående fast med N-Sensoren i våronna, for ofte skal høsthveten gjødsles midt i onna, sier han.

Yara N-Sensor®

Presis gjødsling – viktigere enn noen gang

Yara N-Sensor måler lysrefleksjonen fra åkeren, programvaren beregner N-behovet og gjødselsprederen tildeler det som trengs. Måling, beregning og gjødsling skjer i en og samme arbeidsoperasjon, i sanntid, meter for meter. Nitrogenmengden optimaliseres til ulike deler av åkeren og hjelper deg å utnytte hele potensialet. I tillegg er N-Sensor meget driftssikker, og fungerer uavhengig av skydekke.

Du kan oppnå:

• Økt avling og lønnsomhet
• Jevnere modning og kvalitet på avlingen
• Redusert N-tap til luft og vann
• Redusert risiko for legde i korn
• Økt treskekapasitet i korn

N-Sensor er aktuell i korn, gras, potet og flere andre vekster.