Topp fjellfôr langt under kraftfôrpris

– Det er interessant å se at det er fullt mulig å produsere et godt grovfôr til lav pris også om du ikke er så stor og driver i fjellbygdene, sier rådgiver Aslak Botten i NLR Østafjells.

Botten og kolleger i NLR registrerte i fjor grovfôrøkonomien hos 40 melk-, storfe- og saueprodusenter i Buskerud og Telemark. Han sitter dermed på et mer oppdatert materiale enn registreringene i Grovfôr 2020-prosjektet, som ble gjennomført i 2016 og 2017, og har i tillegg tall for storfekjøttprodusenter og saueprodusenter.

Gjennomsnittsprisen for grovfôret hos alle produsentene var 3,04 kr/FEm. Dette omfatter dyrking (1,45 kr/FEm) og høsting (1,59 kr/FEm) og er prisen på grovfôret levert ved fjøsdøra. Som i Grovfôr 2020, avslører tallene store variasjoner – fra 1,72 til 5,09 kr/FEm. Tallene er basert på 2020-regnskap og det er ikke tatt hensyn til jordleie, tiltak som drenering osv.

Botten har også fått et godt grunnlag for å sammenligne kostnadene mellom flat- og fjellbygder.

– Grovt sett koster det én krone mer pr. fôrenhet å produsere grovfôr i fjellbygdene. Dette skyldes først og fremst volum. Fjellbrukene produserte i snitt nesten 92 000 fôrenheter, mens brukene på flatbygdene lå på 427 000 fôrenheter, forklarer han. I Grovfôr 2020 ble det dokumentert at avling er en av de viktigste faktorene for å få ned prisen. Botten registrerte imidlertid ikke så store avlingsforskjeller. Mens det ble høstet 545 FEm/daa på flatbygdene, var den 487 FEm/daa i fjellbygdene.

12 400 kg melk

Hos Halvor Gauteplass i Skurdalen sør for Geilo ligger gårdstunet vakkert til i solhellinga nær 900 meter over havet. I fjøset produserer vel 30 kyr over 12 400 kilo melk i året, som ga Gauteplass en 9. plass på avdråttsstatistikken i 2021 innen denne besetningsstørrelsen.

– Så høy ytelse klarer du ikke å oppnå med «bare» kraftfôr. Du er nødt til å ha godt grovfôr, konstaterer grovfôransvarlig i Yara Norge, Anders Rognlien.

– Jeg prøver å lage så godt grovfôr som mulig. Jeg slår tidlig og gjødsler relativt hardt. Da går det som regel i boks, sier Gauteplass. Gauteplass har 70 dekar dyrka mark på egen gård. I tillegg leier han jord i bygda og noe på Geilo, og høster totalt opp mot 300 dekar. Det er til sammen 29 skifter, fra 48 dekar og ned til et skifte der han høster en halv rundball. Mange steder er det bratt, men han tar to slåtter på alt. Han slår med en slepeslåmaskin med crimper, og erfaringen er at det gir god nok tørk. Som regel raker han sammen og presser neste dag. Han bruker også rikelig med ensileringsmiddel. Gauteplass var blant brukene som Botten kartla i fjor, og tallene viser at strategien fungerer bra.

– Det høres så enkelt ut når Halvor forteller, men sannheten er at han har stålkontroll på det han gjør, sier Botten.

Prøvene av førsteslåtten i fjor viste et energiinnhold på 0,89-0,92 FEm og et proteininnhold på 150-160 gram pr. kg tørrstoff. Både avlingen på 550 FEm/daa og gjennomsnittet på 252 fôrenheter i rundballene var godt over sammenlignbare bruk, og bidro til at Gauteplass fikk en lav grovfôrpris på 2,69 kr/FEm. Botten sier dette viser at det er fullt mulig å produsere kvalitetsfôr i fjellet, men at mengden ofte vil være en utfordring.

– Det bør være et mål for alle å få minst 200 fôrenheter i ballen, som var omtrent gjennomsnittet i Grovfôr 2020, for det betyr mye for grovfôrøkonomien, påpeker Rognlien.

At grovfôret er godt viser seg også i grovfôropptaket på nesten 13 fôrenheter pr. dag. Dyra har tilgang på fôr hele tida. Nylig har Gauteplass også tatt i bruk fullfôrblander for å lage en mer ensartet miks. Han bruker Felleskjøpets Premium 80- og 90-blandinger som gis i melkeroboten og i en kraftstasjon i fjøset. Forbruket ligger på 30-31 fôrenheter kraftfôr pr. 100 kg melk.

Mer gjødsel enn noen gang

Gauteplass understreker at han trenger et energirikt fôr for å få resultatene han ønsker i fjøset. Han er imidlertid ikke fornøyd med proteininnholdet (selv om det er ganske høyt), og her har han noen interessante erfaringer.

– For tre år siden tok jeg i bruk ny gjødselspreder med veieceller og seksjonskontroll som jeg kjører med GPS-styring på traktoren. Da gikk jeg på en smell, ler han, og forklarer.

– Med GPS-styring og uten overlapp gjødsler jeg det reelle arealet, eller nøyaktig det samme arealet som jeg høster. Men da sesongen var over sto det igjen 3-4 storsekker med gjødsel og jeg fikk ikke så stor avling som før. Jeg lager selv gjødselplan og fulgte normen for fjellbygdene med totalt 17 kg N/daa. Med den nye sprederen ble dette helt nøyaktig, mens jeg tidligere nok hadde kjørt på mer. Nå justerer jeg opp igjen planen til rundt 20 kg N/daa, for å få større avling og forhåpentligvis høyere proteininnhold. Før har jeg mange ganger ligget rundt 200 gram protein. Derfor har jeg nå kjøpt mer mineralgjødsel enn noen gang.

– Gjødselprisen er ikke avgjørende for deg?

– Det koster selvsagt noe. Men grunnen til at jeg går etter høy avling og mye protein, er jo for å kunne bruke mindre og billigere kraftfôr. Jeg har aldri vært så opptatt av jordbruksoppgjøret, for det er en teoretisk størrelse. Det er det du gjør i driften som virkelig kan påvirke inntekten og det er masse du kan ta tak i, sier Gauteplass. Rognlien viser til at dagens verdensmarkedspriser på protein gjør regnestykket lønnsomt.

– Hvis du høster 600 kg tørrstoff på målet vil du få 12 kg ekstra protein ved å øke proteininnholdet med to prosentpoeng. Med en pris på rundt 15 kr/kg, vil dette proteinet være verdt 180 kroner. Kanskje må du gjødsle ekstra med 3 kg N/daa. I dag koster det rundt 115 kroner, men kanskje bare halvparten i en situasjon med mer normale gjødselpriser, poengterer han.

– Det er mange andre ting enn gjødsel som er viktig. Klarer du å optimalisere forholdene så du får en mengde og kvalitet som gir en god totalrasjon som igjen gjør at du produserer mye i fjøset, får du også ei god bunnlinje. Det er dyrt med dobbel gjødselpris, men hva er alternativet? Hvis du kan kompensere med rimeligere kraftfôr eller høyere ytelse og bedre innhold i melka, slår det antakelig mye mer ut enn gjødselprisen. Det samme gjelder intensiv framfôring av lam og okser. Det er god butikk å fôre fram på godt eget grovfôr, og det har mye å si i forhold til norskandelen i rasjonen, sier Botten.

Toppfôr til sauen

Aslak Skurdal har også nær 300 dekar gras til sin besetning på 250 vinterfôra sauer. Men han tar to slåtter bare på ca. 70 dekar, ikke minst fordi mye av arealet blir brukt til beite både vår og høst, og fordi mye jord er på stølen som ligger 1000 meter over havet.

– Jeg skal ikke ha knallfôr hele sesongen, det sier seg selv. Det er fra 1. april og utover jeg bruker det beste fôret. Jeg skal også ha mer fiber, sier han. Skurdal høstet imidlertid mye energirikt grovfôr i fjor. Vedlikeholdsfôret fra slåtten på stølen inneholdt 0,88 FEm og 145 gram protein pr. kg tørrstoff. Toppfôret fra førsteslåtten der han høster to ganger, hadde en energikonsentrasjon på 0,94 FEm og 170 gram protein.

– Det gjør at jeg kan holde igjen på kraftfôrbruken under lamminga, sier Skurdal. Avlingen varierer fra 200 kg tørrstoff pr. dekar på det dårligste til 5-600 kg der han slår to ganger.

– Jeg er veldig opptatt av fortørking og presser gras helt opp i 50-60 prosent tørrstoff. Jeg har kaldfjøs og bor på en svært kald plass, og da er fôret mye triveligere å håndtere, sier han.

Han slår «baklengs» med sin Valtra og frontmaskin og bruker sprederive for å få god tørk. Deretter bruker han samlerive, som han har sammen med Gauteplass, og presser med singelpresse. Det meste av rundballene kjøres deretter til gården hvor han har en stasjonær pakker. Grovfôrprisen hos Skurdal er beregnet til 3,09 kr/FEm.

– Det er en god pris med tanke på at regnestykket ikke fanger opp alt fôret
du høster gjennom beiting. Mye av avlingen blir jo spist direkte av dyra på beite, sier Botten. Bøndene og Botten er enige om at tidlig slått er mye av grunnen til at de får god kvalitet på grovfôret. Det er trolig også et større høstevindu i fjellet fordi utviklingen i graset skjer langsommere ved den lave temperaturen de ofte har, og at det er en del varig eng med forskjellige grasarter med ulik utvikling.

– Når en ser de gode resultatene som Gauteplass og Skurdal leverer høyt til fjells, er det klart det er store muligheter til å produsere topp grovfôr nær sagt i hele Norge, sier Rognlien.

Gjødslingsregimet

Gauteplass bruker husdyrgjødsla på alt areal bortsett fra leiejorda på Geilo, som ligger 15 km unna. Normalt kjører han på 2-3 tonn bløtgjødsel om våren og etter førsteslåtten. I fjor kjørte han også noe etter andreslått, og fikk ei fin tredje avling i form av beite utover høsten. Om våren sprer han normalt mineralgjødsel før husdyrgjødsel, men etter at han tok i bruk tyngre utstyr er han blitt forsiktig med å være for tidlig utpå.

– Jeg har brukt både YaraBela® OPTI-NS 27-0-0 (4S) og YaraBela® Sulfan 24-0-0 (6S), men i år blir det YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6. Jeg har en innebygd panikk for å ha på for lite av ting, og det er noe med å fylle på fosfor og kalium innimellom, sier han.

Gauteplass og Skurdal har gjødselvogn sammen. Skurdal kjører sauemøkka på arealer som vår beites og på stølen, og det skjer et stykke ut i juni.

– Jeg sprer bløtgjødsel på om lag halve arealet, og noe også etter slått, for da får jeg gode høstbeiter. Der jeg har møkk bruker jeg YaraBela® OPTI-NS 27-0-0 (4S) og ellers YaraMila® Fullgjødsel® 22-2-12, forteller han.

Kalkbehov

I Skurdalen er det mye stein og en god del av arealene er varig eng.

– Her er vi inne på en del dårlig samvittighet og forbedringspotensial. Jeg er for så vidt fornøyd med avlingene, men har gjort noen stunt innimellom som har vist at potensialet er større, sier Gauteplass.

Skurdal får aldri gjort jordarbeiding før sauen er sluppet til fjells i midten av juni.

– Det er ikke mye jeg legger om, bortsett fra noen myrer der det er nødvendig. Der det er overvintringsskader freser jeg og sår i raigras, forteller han. De to er også enige om at de må kalke mer. Mye av jorda i området er sur og utsatt for utvasking. Begge har nye jordprøver, og mens pH er tilfredsstillende der Gauteplass har kjørt mye storfemøkk, sier Skurdal at han har et kalkbehov på hele arealet.