Bladgjødsler "alt"

-Jeg har hatt innmari stor nytte av bladanalysene. Det er et kvantesprang, sier Anstein Freberg.

– Før har mye gått på magefølelsen, men nå får jeg konkrete tall å jobbe ut fra. Så er det alltid en diskusjon hvordan gjødslingen skal justeres i forhold til bladanalysene, men det er viktig å ha noe håndfast å ta tak i. Analysene forteller om tilstanden hos plantene før du selv klarer å registrere at noe er galt. Når du ser mangler i åkeren, er skaden kommet svært langt og kan være uopprettelig. Med grunnlag i bladanalysene kan jeg gjøre tiltak på et tidligere stadium, fortsetter han.

Freberg har 170 dekar blomkål og vel 800 dekar korn på Toten, med basis i tidligere Hveem Forsøksgård som ble kjøpt i 2005, og som han flyttet til i 2009. Driften er en del av selskapet Brødrene Freberg DA, som Anstein driver sammen med sine brødre Bernt og Edvart. De to har gårder på henholdsvis Nøtterøy og i Stokke i Vestfold, og sammen er de en av Norges største grønnsaksprodusenter.

– Grønnsaker er hovedproduksjonen og viktigst økonomisk, men arealmessig er kornet størst. I 2018 blir det til sammen ca. 2500 dekar med grønnsaker og rundt 4000 dekar korn, forteller Freberg. På Toten holder Anstein seg kun til blomkål til industri, mens de i Vestfold har hodekål, rosenkål, asparges, knollselleri, pastinakk, persillerot og bønner.
– Det er vekster som krever intensivt stell, men alt er ikke håndarbeid, for mye kan tas opp med maskiner, sier Freberg, som forteller at sesongen begynner med såing i veksthusene i mars og avsluttes med de siste opptakene i november/desember.

Lite sink, magnesium og fosfor

– Før gjødslet jeg konsekvent etter gjødslingsplanen. Men for tre år siden begynte jeg å se mer på dette med bladanalyser og hvordan du kan påvirke veldig mye selv. Da oppdaget jeg også at gjødselstrategien kunne være feil, sier Freberg. Nå bruker han bladanalysene for å tilpasse gjødslingen gjennom vekstsesongen og planlegge neste år.

Næringsstatusen varierer selvsagt – på et så stort areal som Freberg dyrker, men et tydelig trekk ved bladprøvene han tok i 2017 var lavt innhold av sink, magnesium og også fosfor i plantene. Freberg hadde da gitt 200 ml per dekar med YaraVita® GRAMITREL® ved ugrassprøyting i kornåkeren. Ved soppsprøyting ga han ytterligere 100 ml Gramitrel og 500 ml YaraVita THIOTRAC®.

– Vi har diskutert å bruke YaraVita MAGTRAC® og YaraVita ZINTRAC® for å spisse behandlingen, men siden bladprøvene ble tatt ut etter behandling med Gramitrel, kan det «kamuflere» at plantene opprinnelig også manglet mangan og kobber. I så fall vil det være riktig å fortsette med Gramitrel. En del av bladprøvene viste lave tall for fosfor og også kalium. Freberg planla å bruke YaraMila FULLGJØDSEL® 18-3-15 til vårkornet i år, men det optimale hadde nok vært Fullgjødsel 20-4-11 for å få dekt fosforbehovet.

Spisser praksis

– Bernt, Edvart og jeg diskuterer hele tiden og har hatt noen runder om dette, ler Freberg.
– Jeg har litt lite fosfor, og der jeg selger halmen, forsvinner det også mye kalium. Her har jeg faktisk brukt bladanalysene som grunnlag for prising av halmen. De stoffene som fjernes, må jeg jo tilføre igjen, og det har kjøperen akseptert. Tidligere har jeg stort sett kjørt Fullgjødsel 22-3-10, men går nå over til Fullgjødsel 18-3-15, eventuelt Fullgjødsel 20-4-11, sier han. Freberg registrerer for øvrig at han tar gode kornavlinger etter blomkål som gir en god forgrødeeffekt, og frigjør nitrogen til neste års vekst. – Bladprøvene har vist at jeg jevnt over har mer enn nok nitrogen, men for lite av andre næringsstoffer. Derfor tror jeg det har vært viktig å bruke Gramitrel, men vi får se om vi kanskje skal spisse bruken av mikronæringsstoffer. Jeg går imidlertid noe ned på N mengden. Jeg skal ta nye analyser i år og sammenligne med fjoråret. Jeg burde nok også ha noen 0-ruter for å se hva jorda gir. Poenget er å hele tiden spisse tildelingen av næringsstoffer, sier Freberg.

YaraVita® Brassitrel Pro®i blomkål

Freberg tar ut bladprøver fra alle skifter både i blomkål og korn én gang i sesongen.

– I fjor tok jeg prøvene på flaggbladstadiet. Jeg gikk systematisk i alle sprøytespor, men fulgte anbefalingene om å droppe uttak på vendeteigene, der det ofte er gjødslet dobbelt, og på områder der åkeren er spesielt dårlig. Rundene med å hente ut bladprøver er en fin måte å bli kjent med jorda på. Det har vært lærerikt og nyttig å jobbe med dette. Vi har veldig lett for å skylde på sopp, men når du står i åkeren med en app som Yara CheckIT, ser du at det ikke er sopp, men like gjerne næringsmangel, sier han.

– Det kan være i seneste laget å ta ut bladprøver på flaggbladstadiet. Prøver kan tas fra busking og til aksskyting, men bør tas så tidlig at det er tid til å rette opp eventuelle mangler, understreker Kvam-Andersen. 
Freberg forteller at han i starten opplevde varierende avling i blomkålåkrene. Terrengetrundt Hveem er kupert, og særlig på kulene ble avlingen for dårlig.

– Det er ikke så overraskende fordi vi fjerner noe av den gode jorda med harva på kulene. Men jeg tok også ut bladprøver og begynte å gjødsle med Brassitrel Pro som er tilpasset næringsbehovet til oljevekster og andre korsblomstra vekster. Året etter var det nesten ingen skader og nye analyser viste omtrent ingen forskjell i næringsstatus hos plantene.

I fjor endret Freberg også på jordarbeidinga. Han tok i bruk såbedsharv mer aktivt fordi han syntes jorda ble pakket altfor hard med rotorharv og andre metoder. 

– Jeg får heller tåle å se noe stein, sier han. 
I fjor begynte han også med mer systematisk kalking som han mener betyr mye. 

Et vogntog ekstra

– Hvilke effekter har du sett av bruk av mikronæring?

– Det blir litt tipping, men kornavlingene har kanskje økt med 20 kilo pr. dekar. De 20 kiloene er én ting, men jeg tror det er like viktig at vi sørger for at åkeren ikke står og sturer, men har potensial til å utnytte de gode periodene i sesongen. Det handler om å gjøre åkeren klar til «å kjøre på» når vekstforholdene er gode. Jeg begynte med bladanalyser og bladgjødsling i blomkålen, og der ser jeg det har effekt. Avlingen blir jevnere. Vi kan høste flere planter og svinnet går ned. Klarer vi å redusere svinnet med ti prosent, noe som er ganske betydelig, betyr det ett vogntog ekstra med blomkål fra vårt areal. Og det tror jeg faktisk kan stemme. I tillegg har vi fått mer faste hoder og mindre flekker som fører til at mer av varene blir godkjent. Trekkprosenten har gått ned, forteller Freberg.

Han regner med at han i noen år ikke vil tjene på å bladgjødsle, men tror den positive effekten uansett er så stor at regnestykket i verste fall går i null.

– Bladgjødsling er en god forsikring, og jeg kommer til å fortsette å ta bladanalyser i mange år framover for å justere og justere, sier Freberg. Vi er ikke i mål, men på riktig vei. Det er moro å se at du får resultater av de tiltakene du gjør, sier Freberg.

Satser på epler

Til sommeren starter Anstein Freberg også med epler. Han har gjort vel 35 dekar klart til planting i vår og det skal plantes ytterligere et tilsvarende areal neste år. 
Til sammen skal det bli 74 dekar med 20 000 epletrær med sortene Rød Aroma og Discovery.

Eplehagene anlegges i sørvendte lier, der det stedvis har vært tresket «med livet som innsats». Trerekkene blir stående nord-sør som er optimalt for eplene. Allerede i år vil trærne bære epler, men disse vil for det meste bli fjernet så trærne kan konsentrere kreftene på å sette skikkelige røtter og få en god start.

– Jeg regner med at det vil ta en 5-årsperiode før produksjonen er i full gang, sier Freberg, som har lagt en markedsvurdering til grunn for etableringen.

– Vi kommer like tidlig i gang om våren her på Toten som hos mine brødre i Vestfold, men sesongen der er mye lengre om høsten. Det gjør at jeg ikke kan satse på alle typer grønnsaker. Dessuten er det en tøff konkurranse i grønnsaksmarkedet som bare blir hardere og hardere. Derfor måtte jeg se etter muligheter, og det er underdekning på norske epler, sier han.

GJØDSLER MED DRYPPVANNING

Freberg har lagt opp til dryppvanning til eplene og vil gjødsle med vannløselig NPK gjennom anlegget.

– Jeg vil bruke gjødslingsplanen som utgangspunkt, men kommer i tillegg til å ta bladprøver i eplene og ha fokus på hva analysene forteller. Gjødslingen blir nok en kombinasjon av mange produkter, trolig også mye bladgjødsling. Jeg vil forsøke å gjødsle etter varierende næringsbehov gjennom sesongen. Et forhold som er viktig, er kalsium, for å sikre lagringsstabilitet på eplene, sier han. Freberg skulle gjerne hatt adgang til kompost, men det er ikke like lett i Norge som på kontinentet. 

Agronom Jan-Eivind Kvam-Andersen i Yara Norge har stor tro på at gjødselvanning i kombinasjon med bladgjødsling vil bidra til veldig presis gjødsling i eplene.