Yara N-Sensor®- debut i trøndervær

Den avgjørelsen har han ikke angret på. Årets trøndersommer har vært en av de mest regnfulle og minst solrike på lange tider. Da er det vanskelig å basere tildelingsfiler på satellittbilder.

– Friheten med bare å kunne hekte på en «dings» på taket, trykke på start og kjøre, og så ordner det seg, den er stor, sier Graadal.

– Men du må først klare å stole på teknologien, supplerer Anita Hovdahl.

Gårdbrukerparet i Verdal har lagt bak seg sin første vekstsesong med Yara N-Sensor. Og den ble våt! Trønderne fikk nesten en hel årsnedbør fra april til august. Det var ikke bare satellittbildene som uteble. Det ble også stor utvasking av næringsstoffer.

– I år har kornet manglet nitrogen nesten helt fra start. Allerede tidlig så vi at NIBIOs N-kalkulator beregnet at det manglet 4 kg N pr. dekar på sandjorda her. De som ikke ettergjødslet, fikk problemer. Hvis du grunngjødslet med for eksempel 12 kg N, ble det lite næring igjen, og der ble det korte aks. Der det ble overgjødslet, ble aksene lengre, sier Graadal, og viser blant annet til egne åkre.

Positive utslag

Graadal og Hovdahl har lenge praktisert delgjødsling, som regel en runde i bygget og to runder i vårhveten. Og i år er det Yara N-Sensor som har gjort jobben. Det mener Graadal de har sett klare positive effekter av. Han legger imidlertid til at de fortsatt har mye å lære.

– Jeg hadde ingen anelse om at variasjonene i åkrene var så store. Jeg trodde N-Sensoren ville variere med 2-3 kg N pr. dekar, men det ble mye mer, typisk fra 1 til 5 kg N pr. dekar. En erfaring jeg gjorde, var at minimumsgrensen bør settes til 0 kg N pr. dekar der det er brukt husdyrgjødsel. Jeg satte minimum til 1 kg N pr. dekar, men ville trolig unngått noe legde om det ikke hadde blitt gitt noe ved delgjødsling, sier Graadal. Han opplevde for øvrig at N-Sensoren – logisk nok – ikke ga ekstra gjødsel i det hele tatt til åker som hadde druknet på myrjorda.

Øystein Jørem i Yara Norge er overbevist om at det har vært positive utslag av å bruke Yara N-Sensor i Trøndelag i år.

– Det er garantert mange områder der N-Sensoren har tildelt mer enn 3 kg N pr. dekar, som er det som vanligvis blir gitt der det praktiseres delgjødsling med flat tildeling. Med den nedbørsmengden vi har hatt i år, har dette gitt klare utslag, sier han.

Jørem driver selv med korn på Innherred og erfarte under innhøstingen at åkre med kraftig vegetativ vekst ikke ga tilsvarende avling.

– Mange har nok blitt skuffet over åkere som har sett fine ut. Her ville en variert delgjødsling kunnet sørge for bedre næringstilgang, mer mating, jevnere åker og større avling, mener han.

Stor interesse

Graadal og Hovdahl har 800-900 dekar med korn. Av dette har de selv 400 dekar på gården Moksnes rett ved Stiklestad, der Anita kommer fra. De har også full konsesjon med slaktegris, og dermed mye husdyrgjødsel, som gjør bruk av Yara N-Sensor og variert tildeling enda mer aktuelt. Graadal driver også omfattende leiekjøring.

– Vi gjødsler rundt 3 000 dekar gras for andre i løpet av sesongen. Og i vårt første år med Yara N-Sensor, brukte vi den på et nesten like stort areal med korn, sier Graadal. Sprøyta går på 6-7000 dekar.

– Folk er veldig interessert i hvordan N-Sensoren fungerer. Det er mange, både gras- og kornbønder, som har lyst til å prøve teknologien, spesielt nå når gjødselprisene er så høye. I år har vi hatt mer enn nok med å lære oss å bruke N-Sensoren i korn, men neste år vil vi prøve den også i gras, sier Graadal.

God fortjeneste

Graadal forteller at det hele begynte da han for noen år siden tok i bruk GPS-styring på traktoren, ifølge ham selv mest for «lek». Han fikk straks forespørsel om han kunne gjødsle graset hos en bruker som var lei av å ikke ha kontroll på hvor han kjørte. Innsparingen ble så stor at brukeren ville ha Graadal til å spre all gjødsel hos ham.

– Etter et par år kjøpte vi oss Kverneland Geospread med seksjonskontroll. Da sparte vi enda mer ved å unngå overlapp, og vi fikk flere graskunder. For oss som driver med korn, var det enklere å forsøke variert tildeling med satellittbilder fra CropSAT og Atfarm. Men vi har mye overskyet vær i Trøndelag, og derfor begynte vi å lukte på Yara N-Sensor, leste oss opp og diskuterte litt med Øystein Jørem i Yara.

Da jeg fikk høre prisen, la jeg først idéen fra meg. Men da det begynte å regne midt i våronna i år, bestilte jeg N-Sensoren, sier Graadal. Det har han ikke angret på. Et raskt overslag viser at det har vært en god investering.

– Da jeg var ferdig med å delgjødsle hos oss selv, sto det fortsatt igjen seks av de 17 sekkene jeg hadde kjøpt inn. Der sparte jeg gjødsel for godt over 30 000 kroner. I tillegg har det blitt mer inntekter av leiekjøringen, sier Graadal.

Han var spent på betalingsviljen hos kundene, men sier de har vært positive etter å ha sett effektene av N-Sensoren. Nå sparer de ikke bare gjødsel med mindre overlapp, men får også brukt gjødsla riktigere.

– Det er ganske illustrativt når du ser tildelingskartene, sier Graadal.

Ikke bare økonomi, men også miljø

Graadal sender tildelingskart på et av hovedskiftene hos kunder som skal ha KSL-revisjon, slik at revisoren får se hvordan Yara N-Sensor-teknologien fungerer og bidrar til optimal gjødsling.

– Dette handler også om å bli bedre til å se åkrene selv. Med et slikt system blir du mer bevisst, sier Graadal.

– Det går nå ni Yara N-Sensorer i Trøndelag, men Verdal har vært et hull på kartet. Jeg synes noe av det mest spennende er diskusjonene Pål får med kundene sine. N-Sensoren bidrar til en oppvåkning rundt det agronomiske. Hvis resultatet er at Yara selger mindre gjødsel, er det bare en effekt av at vi ikke tilfører mer næringsstoffer enn det er behov for, sier Jørem.

– Det er ikke snakk om bare den økonomiske gevinsten. Det er også viktig å få fram miljøgevinsten som N-Sensoren representerer, understreker Graadal.

Kom greit i gang

Graadal synes det gikk greit å komme i gang med Yara N-Sensor. Han sier han gjorde noen egne «brukerfeil», men at det har vært lite problemer. En lærdom var imidlertid at N-Sensoren bør brukes på en fast traktor.

– Det blir lett litt trøbbel når N-Sensoren flyttes mellom traktorer. Da er det bedre å låne bort hele ekvipasjen. Vi har hatt Jørem i bakhånd og benyttet oss av 24/7-hjelpen hos Dataväxt, som kunne bistå med fjernhjelp på skjermen. Etter hvert som vi lærte oss utstyret, gikk det greit, sier Graadal, som også har fått god hjelp fra Felleskjøpets ekspert på presisjonsutstyr i Trøndelag.

Graadal rakk ikke å kople N-Sensoren opp mot sprøyta denne sesongen, men regner med at de vil gjøre det neste år. Det mest aktuelle er variert dosering ved vekstregulering, men det kan også bli aktuelt å gradere bruken av soppmidler.