Fra 2 til 3 slåtter: - En mental omstilling

Da vi besøkte Manger 30. august, var høstingen av andreslåtten i full gang oppover Gudbrandsdalen. Aller øverst i dalen, på Lesja, var imidlertid Manger klar til å ta tredjeslåtten!

Sommeren på Lesja bød på noe mer nedbør og litt lavere temperaturer enn normalt. Under disse forholdene, har Manger vist at det er fullt mulig å lykkes med tre slåtter mer enn 500 meter over havet. Han er likevel ydmyk for fortsettelsen.

– Jeg setter ikke to streker under svaret før jeg ser hvordan graset overvintrer. Jeg må se året under ett, og gjerne en litt lengre periode, understreker han.

Har vist at det er mulig

Grovfôransvarlig Anders Rognlien i Yara er enig i at omleggingen må ses i et lengre perspektiv, men er ikke i tvil om at Manger er i ferd med å etablere en grovfôrproduksjon som sikrer bedre kvalitet, som kan tilpasses «bestillingen» fra fjøset og som totalt sett vil bidra til vesentlig bedre økonomi.

– Arne har vist at det er fullt mulig å lykkes med tre slåtter i fjellregionen, som utgjør en viktig del av norsk melk- og kjøttproduksjon. Men det krever at man er på hugget hele sesongen, sier Rognlien. Han konstaterer at Manger var tidlig ute med både første- og andreslått, og at han dermed skaffet seg større handlingsrom med tanke på tredjeslåtten.

– Du fikk topp kvalitetsfôr i de to første slåttene. Da sto du friere til å vurdere tredjeslåtten ut fra hva du trengte av volum og kvalitet, og du kunne lettere tilpasse høstetidspunktet i forhold til overvintring. Jeg tror for øvrig vi må gjøre nye vurderinger av dette. Tidligere het det seg at en ikke skulle høste de to siste ukene i september, men med klimaendringene vi ser, bør vi utvikle tydeligere strategier for hvordan vi behandler enga om høsten for å øke vintertoleransen i graset, sier han.

Framoverlent

Manger har i hele sommer rapportert om omleggingen av høsteregimet til Yaras følgere på nett og i sosiale medier. Målet har vært å høste bedre grovfôr for å produsere mer melk og kjøtt på gårdens egne ressurser, redusere kraftfôrmengden og kunne gå over til et billigere kraftfôr som inneholder mer norske råvarer. Ved å gå fra to til tre slåtter har Manger økt energi- og proteininnholdet i grovfôret.

– Det har vært en spennende reise og en mental øvelse på flere plan. Den største forskjellen fra tidligere er endringen i strategi fra å være avventende til å være proaktiv og framoverlent. Og så har det vært noen kommentarer om at jeg får mindre gras. Men da må en huske at innholdet i graset faktisk gjør at det er et høyoktan fôr. Det er en mental omstilling å innse at selv om haugen er mindre, er det likevel mye fôr, sier Manger.

Manger slår og raker sammen graset selv, mens han leier inn selvgående snitter med tilhørende transport- og tråkkekapasitet fra en entreprenør i bygda. Siloen legges i stakk på opparbeidet mark. Han synes ikke sesongen har vært mer arbeidskrevende med tre slåtter.

– Vi ser at høstingen går raskere. Et eksempel er andreslåtten, da vi snittet og pakket 300 dekar på seks timer. Vi bruker ikke tid og energi på å kjøre lange seige strå i snitteren. Det er en gevinst vi får gjennom hele linja med mer effektiv bruk av vogner og pakking, poengterer han.

Totalt går det ikke mye mer tid til å høste tre i stedet for to slåtter. Siden
Manger betaler timepris til entreprenøren, blir heller ikke regningen vesentlig større. Det er også en annen fordel med å leie høsting av alt med en gang.

– Da har jeg slåmaskin stående på traktoren og begynner å slå det siste når de begynner å snitte det første. Graset trenger ikke mange timer på bakken, og jeg får en masse på toppen av stakken som pakker bedre, sier han.

Godt over 800 FEm/daa

Manger har i utgangspunktet styrt høstetidspunktet etter døgngrader. Men når værmeldingen varsler regn og forholdene har vært usikre, har han heller framskyndet enn utsatt slåingen. Da førsteslåtten ble tatt 23. juni var det etter 430 i stedet for de planlagte 475 døgngradene. En test viste en energikonsentrasjon på 0,91 FEm/kg tørrstoff og 20-21 prosent protein. Andreslåtten 23. juli ble slått etter bare 400 døgngrader. Her viste de første målingene rundt 19 prosent protein. Manger har vært spent på om verdiene holder seg i den ensilerte massen. Grovfôranalysen, som ble tatt ut da vi var på besøk, viste en fôrenhetskonsentrasjon på 0,89 og 18,9 prosent protein. Tørrstoffet havnet på 29,5 prosent.

– Andreslåtten burde ideelt sett stått fire dager til. Men værmeldingen var svært usikker, og ut fra sommeren vi hadde hatt, valgte jeg å slå tidlig for å flytte døgngrader fra andre- til tredjeslåtten, sier Manger.

– Det var nok smart. Du fikk bedre tid og omtrent like stor avling på tredjeslåtten som de to første, sier Rognlien.

Førsteslåtten ga vel 300 FEm/daa og andreslåtten 220 FEm/daa. Graset til tredjeslåtten ble slått 6. og 7. september, og ga ca. 330 FEm/daa. Treslåttsystemet ga dermed en totalavling på rundt 850 FEm/daa. Rognlien understreker at siden høstekostnaden uansett er den samme, ligger det en betydelig gevinst i å gjøre jobben så optimalt som mulig og høste et best mulig grovfôr.

Mer ut av omleggingsåret

Om noe skulle vært gjort annerledes, sier Manger at han kunne vært enda mer på.

– Jeg burde stått klar med gjødselsprederen når vi var ferdige med å slå. Noen steder gikk det et par dager for lenge før jeg fikk ut mineralgjødsla, sier han.

Et 3-slåttsystem vil trolig kreve hyppigere omlegging av enga, og en viktig faktor er å få mer ut av det året enga legges om. Manger prøver å ta en førsteslått, og raskt så gjenlegg med 6-radsbygg som dekkvekst. Da vi var på besøk, sto en frodig byggåker i skyting – klar for å bli lagt i rundballer. Slik håper han å få mer avling ut av omleggingsåret. Manger mener også det er smart å så i raigras fra og med andre engår, noe Rognlien er helt enig i. Manger vil gjøre forsøk med å så i raigras både tidlig i sesongen og sent på høsten med tanke på at det skal spire våren etter.

– Jeg er heldig med tanke på omlegging, for jorda her er tilnærmet steinfri. Det er ikke sikkert jeg har funnet fasiten, men jeg vil prøve noe nytt. Alle får finne et driftsopplegg som passer på sin gård, sier han.

Tine og NLR er aktive rådgivere i omstillingen Manger gjennomfører, og han synes det fungerer bra.

– Det er tydelig en omstilling også for rådgivingsapparatet. Men det er slik vi kommer oss framover, ikke ved å være fastlåst i gamle tanker, sier den offensive Lesja-bonden.

– For tidlig å konkludere

Ragnhild Sjurgard i NLR Innlandet sier det har vært veldig spennende, interessant og lærerikt å følge omleggingen.

– 2022 ble et forholdsvis bra grasår i dette området, men ingen år er like. Vi trenger mer erfaring om overvintring i enga for å si om en kan lykkes med tre slåtter. Dette er ny tenkning her. Noen få har prøvd tre slåtter på enkeltskifter, og i tørkeåret 2018 var det flere som tok tre slåtter. Men jeg ser det ikke som logisk at veldig mange gjør dette. Det er likevel kjempefint og lærerikt at det prøves ut på enkeltbruk, sier hun.

Sjurgard viser til at Mangers mål om bedre grovfôr, særlig mer protein, slik at han kan øke norskandelen og spare kraftfôr, uten tvil er bærekraftig.

– Men ingen ting er uhemmet positivt. Arne må snu enga oftere. Det har en kostnad, både selve omleggingskostnaden og mindre avling i omleggingsåret. Arne har imidlertid mye areal som gjør overgangen enklere, sier Sjurgard.

Delgjødslingsforsøk

På et halvt skifte ble det gjort forsøk med å delgjødsle med 4 kg N pr. dekar ekstra, tett oppunder at førsteslåtten ble tatt. Sjurgard sier at de ikke målte noe forskjell i tørrstoffavling på dette feltet, men det er ikke foretatt egen fôranalyse av dette graset.

– Det kan virke som N-behovet har vært dekket og at vi trolig har truffet ganske bra med gjødslingsplanen, mener Sjurgard.

Vil du vite mer om Arne og omlegginga til tre slåtter?

På siden "Fra 2 til 3 slåtter" kan du lese om Arne og drifta, og se videoene han har sendt oss gjennom sesongen. Her får du et godt innblikk i hva han har gjort, og hvilke erfaringer han har høstet underveis.