Bedre gras, bedre pris, bedre økonomi

Gjennom det såkalte Bykjeloprosjektet har de prøvd ut ny teknologi som styringsverktøyet Future Farm og Yaras Atfarm, og de har begynt med presisjonsgjødsling. Det har gitt resultater.

– I fjor dro vi inn 50 øre ekstra pr. liter melk bare på fett og protein. Hvis godt grovfôr i kombinasjon med riktig kraftfôr kan gi deg 50 øre mer pr. liter, er det jo mye, sier Felde. Med en grunnkvote på 600 000 liter, utgjør tillegget store summer.

– Vi har jobbet mye med å produsere bedre gras, men det er aldri lett. Her er det bare så vidt klimaet tillater et høsteregime med tre slåtter, og vi må holde oss til ettårig raigras, for raigraset overlever stort sett aldri vinteren, forteller Felde.

Den ivrige grasdyrkeren er kanskje bedre kjent som leder i Vestland Bondelag, en posisjon han overtok etter å ha vært leder i Sogn og Fjordane Bondelag siden 2015.

Presisjonsgjødsling og optimal slått
I Byrkjelo-prosjektet testet en ut ny teknologi for bedre styring og bedre resultater i grovfôrproduksjonen. I tillegg har samdriften investert i en ny gjødselspreder i lag med to andre brukere. Felde har benyttet Yaras satellittjeneste Atfarm for å variere gjødsling i enga, og han har vært med på utprøvingen av Future Farm. Future Farm er et planleggings- og registreringssystem, der man tar utgangspunkt i hvor mye grovfôr og hvilke grovfôrkvaliteter en trenger i fjøset og bruker dette som styringsverktøy for dyrking og høsting ute på jordet. Ved hjelp av en Future Farm-app kan en løpende oppdatere produksjon og forbruk, slik at en hele tiden har full oversikt over grovfôrsituasjonen.

I Future Farm er det organisert et system der bonden kan sende inn, vha. melkebilen til TINE, prøver av gras som skal høstes. I appen legger bonden inn opplysninger om når prøven er tatt, utviklingsstadiet til graset og hva som er gitt av gjødsel. 1-2 dager senere får bonden svar på grasprøven som er analysert for blant annet råprotein.

– Slik kan vi sikte oss inn mot optimalt slåttetidspunkt. Jeg har kjempetro på et system for bedre systematikk for slåttetidspunkt som alle kan bruke. Da vi fikk svaret i år, hev vi oss rundt og slo litt tidligere enn vi ellers ville ha gjort, forteller Felde.

Høyere avlinger I Felde Samdrift er de i ferd med å gå over til Felleskjøpets nye frøblanding for Vestlandet, der mye av timoteien er erstattet med mer raigras og andre grastyper.

– Vi ser at timoteien går ut med den harde drifta vi har med flere slåtter og tyngre maskiner. Tidligere kunne enga vare 5-6 år før den ble for dårlig, mens det nå går bare 2-3 år. Den nye Vestland-blandinga klarer seg bedre med det dyrkingsregimet vi har nå, og vi har også blitt flinkere til å dyrke gras, sier Felde.

Felde mener nye frøblandinger og mer bruk av raigras kan gi håp om avlinger opp mot 1 000 fôrenheter pr. dekar.

– Det er ikke sikkert vi klarer det i vårt område av Vestlandet, men opp mot 800 fôrenheter bør vi klare. Det får vi til på de beste skiftene og der vi er flinkest. Vi får også en helt annen kvalitet i et treslått-regime, sier Felde.

Fra 1. slåtten i år viser to prøver 0,90 og én 0,89 FEm kg/TS, og bra med sukker.

– Det lover godt og er egentlig der vi ønsker å være. Vi slo 1. slåtten tidlig i juni. 2. slåtten ble tatt siste uke i juli. Det er tidligere enn vi pleier og skyldtes tørkestress. Det ble mindre mengde, men vi har store forhåpninger til kvaliteten. Vi har heller aldri lagt opp til så mye 3. slått som i år, sier Felde.

Gjødselregimet
Samdriften sprer husdyrgjødsla med slangespreder. Nedgravde rørgater og ekstra lagerkum hjemme hos Felde, gjør at de når hele arealet med slangesprederen og sikrer god kapasitet. Derfor sprer de aldri husdyrgjødsel på gras som ikke skal høstes. Som mineralgjødsel bruker de nesten utelukkende YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S). Om våren gir de fem tonn husdyrmøkk pluss 30 kg OPTI-NS. Før 2. slått har de på ytterligere fem tonn husdyrmøkk og 25 kg OPTI-NS, mens de foran 3. slåtten gir tre tonn husdyrmøkk og 15 kg OPTI-NS.

– Det var særlig i fjor vi brukte variert tildeling, men bare til 2. slåtten basert på Atfarm-bilder tatt rett før høsting av 1. slåtten. Vi har snakket med Yara om vi burde bruke biomassekart fra forrige sesong for å variere tildelingen allerede foran 1. slåtten, men har så langt gjødslet flatt. I år har vi mye jevnere enger enn tidligere, sier Felde.

Samarbeid om utstyr
– Atfarm er et godt hjelpemiddel til bedre gjødsling, men en må i tillegg bruke kunnskapen en har om egen jord og lokale forhold, understreker agronom Bernt Hoel i Yara. Han lurer på om Felde ser igjen de samme forskjellene på skiftene på Atfarm-bildene som han kjenner til fra egen erfaring.

– Ja, det er nokså tydelig, men av og til er jeg usikker på hva forskjellene skyldes, for eksempel om det er vanntilgang eller jordvariasjoner, sier Felde.

– Mye av det fantastisk gode utstyret som er tilgjengelig nå er for dyrt for den enkelte. Men det kan legges til rette for samarbeid, eller tjenestene kan kjøpes av entreprenører, mener han. Sprederen som Felde Samdrift er medeier i, brukes på til sammen 1700-1800 dekar.

Viktigere med norsk mat
Felde peker på at den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) viser at matproduksjon kan bli vanskelig i deler av verden.

– Svekket matproduksjon er det viktigste budskapet i rapporten. Da blir det enda viktigere å produsere mer norsk mat basert på norske fôrråvarer. Vi skal selvfølgelig bremse utslipp, men det ser ut til at vi allerede er for sent ute til å stoppe klimaendringene. Derfor må vi sørge for å beholde en stor norsk matproduksjon. Vi kan ikke basere oss på å importere så mye, og jeg vil uansett ikke være med på å kjøpe maten ut av hendene på fattige, sier Felde.

– Det blir stadig tydeligere at de enkelte land må prioritere å dekke matbehovet til sin egen befolkning og dermed påvirker dette internasjonal matforsyning. Vi trenger å produsere mest mulig av maten vi har behov for, og ikke basere oss på å kjøpe, istemmer Hoel.

Tørt, men ikke krise
Store deler av Vestlandet hadde unormalt lite nedbør i sommer, men Felde er forsiktig med å bruke ordet krise.

– Mange steder på Vestlandet har mye sandjord og tørkesvak jord, og der har det vært tøft. I enkelte områder vil det bli fôrmangel, og enkeltprodusenter er hardt rammet. Jeg har hørt om bønder som mangler tusen rundballer. God kvalitet kan imidlertid kompensere litt. Selv har vi ikke så tørkesvak jord, men vi er avhengige av en god 3. slått, sier Felde.

Vestlandsbøndene har vært gjennom mange krevende år. 2017 var gjennomvått, 2018 var knusktørt mange steder, og de siste årene har også vært tørre.

– Jeg er overbevist om at klimaendringer fører til at vi får det både tørrere og våtere. Det er et kjempeargument for at vi må sørge for å ha landbruk i alle deler av landet. Slik sprer vi risikoen, understreker Felde.

FELDE SAMDRIFT
Felde Samdrift DA har to aktive og en passiv eier. Eierne leier ut areal og kvote til samdriften, som eier alt utstyr og drifter alt areal. Fjøset ble bygd i 2007. Grasarealet er på 500 dekar fordelt på om lag 20 skifter. Ytelsen har ligget rundt 9 500 kg EKM, men var over 10 000 kg EKM i 2020.

– Det er ikke noe mål å skvise ut en høyest mulig ytelse. Vi prøver heller å få til høyere næringsinnhold og en rimeligere produksjon. I år har vi en kvote på 636 tonn som vi håper vi klarer å fylle. Vi har veldig god fart nå, men næringsinnholdet er svakere i år, spesielt på fett. Der har vi noe å strekke oss etter, sier Anders Felde.

Kraftfôrandelen ligger på 31-32 kg pr. 100 kg melk, men målet er å komme under 30.

Samdriften har etter hvert kjøpt en del jordarbeidings- og grasutstyr sammen med andre. De slår og raker graset selv, men leier all rundballepressing. Selv om målet er å produsere 1600-1800 baller i året, har dette gått greit fordi entreprenøren har god kapasitet og stiller til rett tid.