2-årig eng og fire slåtter

– Vi har fått et bedre fôr. Men det skjer unntak. I 2020, da en unormal kald vår førte til svært treg vekststart, nådde vi ikke et energiinnhold på mer enn opp mot 0,90 FEm, sier han. Haugland har en melkekvote på ca. 550 tonn. Ytelsen ligger rundt 10 000 kg EKM og kraftfôrforbruket er på 25 kg pr. 100 liter melk.

Til å fø besetningen med melkekyr, samt fullt påsett, har Haugland 550 mål gras og 150 mål korn. Også mesteparten av kornet havner i plansiloen, noe vi kommer tilbake til.

– I år tok vi 1. slåtten litt før 500 døgngrader den 29. mai, mens 2. slåtten ble gjort 29. juni, sier Haugland. Den fjerde og siste slåtten vil han helst ikke ta senere enn i begynnelsen av oktober. Døgngrader regnes ut ved å summere døgnets gjennomsnittstemperaturer etter vekststart.

– Avlingene i slåttene er ganske jevne, selv om det selvfølgelig blir noe mindre utover i sesongen. I år, da vi tok 1. slåtten forholdsvis tidlig, tror jeg det ble omtrent like mye i 2. slåtten. Jeg kjenner ikke helt eksakt avlingsnivået, men totalt høster vi 1000-1100 fôrenheter pr. dekar. Vi har foretatt avlingsregistreringer ved høsting av helsæd, og de viste 1300 kg tørrstoff pr. dekar, forteller Haugland.

Raske mineraler, treg møkk
Generelt følger Haugland en gjødslingsplan der samlet tilførsel av husdyr- og mineralgjødsel ligger på 15, 10, 3 og 2-3 kg N pr. dekar foran henholdsvis 1., 2., 3. og 4. slått.

– Vi lager en plan, men det eneste sikre er at vi ikke følger den planen. Det er viktig å ha en plan A, men like viktig å ha en god plan B, for det går aldri slik du har tenkt. Og når vi går tom for ideer, ringer vi Landbruksrådgivingen, sier Haugland.

– Rune er langt framme i skoene og veldig bevisst i forhold til gjødsling. Her er det ingen tilfeldigheter, sier Ole Arnfinn Røysland Fitjar. Han er fagsjef for grovfôr i NLR Rogaland og rådgiver og sparringpartner for Haugland.

Haugland har en noe uvanlig gjødslingsstrategi, der han legger vekt på å utnytte frigjøring av næringsstoffer fra jordbanken utover i vekstsesongen. Om våren ser han bort fra virkningen av husdyrgjødsel på grunn av kald jord, men utover sommeren stoler han mer og mer på effekten av husdyrgjødsla i kombinasjon med næringsrik jord. Husdyrgjødsla spres med slangespreder og den første møkka kjøres ut i månedsskiftet april/mai.

– Vi blander inn vann, slik at husdyrmøkka er svært tyntflytende, og kjører ut 8 tonn gylle om våren, og da gir vi i tillegg 33 kg YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S). Totalt gir vi da 15-17 kg N pr. dekar om våren, også der vi ikke har på husdyrgjødsel. Det mener vi å se god effekt av ut gjennom hele sesongen. Vi kjører ikke husdyrgjødsel på alle skiftene om våren, og der vi kjører på husdyrgjødsla sist, sprer vi mineralgjødsel tidlig for å få graset i gang, sier Haugland.

Etter 1. slåtten påføres nye tre tonn med husdyrmøkk og 20-25 kg OPTI-NS 27-0-0 (4S). Husdyrgjødsellageret tømmes etter 1. slåtten. Etter 2. slåtten er det derfor ikke møkk til hele arealet, og da benyttes kun mineralgjødsel på resten. Da begrenser Haugland normalt gjødslinga til totalt 3 kg N pr. dekar, men justerer i forhold til hvor store avlingene har blitt tidligere i sesongen og behovet for å fylle opp mer i plansiloene. De samme vurderingene gjøres foran 4. slåtten, da han vanligvis gir 2-3 kg N pr. dekar.

– Vi bruker mye av mineralgjødsla på våren, for det meste av effekten av husdyrgjødsla kommer senere i sesongen. Til gjengjeld utnytter vi da virkningen av møkka til de senere slåttene, sier Haugland.

Haugland viser til at mange gjødsler sterkere der graset ser dårlig ut, men selv mener han det er minst like riktig å gjødsle mer når graset står flott og avlingspotensialet er stort. Det sikrer et høyt proteininnhold også der avlingene er store.

Bladgras godt egnet
– Noe av det mest spennende hos Haugland er at han er så bevisst på å ikke la enga bli gammel. Vi har sett mange eksempler på hvor viktig det er. I 2013, etter at mye raigras døde ut etter en hard vinter her på Jæren, var det mange som opplevde hvor vanvittig stor avling man kan få i 1. års eng. I en del forsøk ser vi også at vi ikke får den avlingsresponsen vi håper på i eldre eng, så fornying er viktig, sier Røysland Fitjar.

Klimaet på Jæren gjør at det dyrkes mye raigras som gir både store avlinger og mye sukker i fôret.

– Raigras er godt egnet i et system med mange slåtter. Det ligger litt i sakens natur. Det er et bladgras med rask gjenvekst. Dyrker du bladgras og stubber høyt, er veksten godt i gang uka etter slått. Også raisvingel og strandsvingel fungerer godt i et flerslått-system, og er arter flere bør vurdere, mener Røysland Fitjar.

Stor kapasitet
Røysland Fitjar kommer imidlertid med en liten advarsel til dem som tenker å starte med et mangeslått-system.

– Hvis du skal prøve tidlig og mange slåtter, så ikke begynn med hele garden det første året. Ved tidlig slått må graset fortørkes skikkelig, gjerne til mer enn 30 prosent tørrstoff. Og du må være sikker på at du har god gjæringskvalitet. Tidlig slått grovfôr inneholder lite struktur/NDF pr. kg, men poenget er at kua kan kompensere for dette ved å spise mer av fôret. Dermed kan det likevel bli nok struktur/NDF i vomma. Risikoen er at en kan være uheldig med gjæringen. Da vil ikke kua kompensere med høyere fôropptak. Da er du i en situasjon der du har lite struktur i fôret, kua spiser lite grovfôr, og du kan ikke kompensere med kraftfôr. Skal en slå tidlig, er derfor tilstrekkelig fortørk en av nøklene for å bevare strukturen og proteinet i graset som tilgjengelig protein for kua, sier han.

Haugland har to store plansiloer. De er 60 meter lange og har en bredde på 12,5 meter i bunnen og 15 meter i toppen.

Haugland slår selv graset med en såkalt butterfly slåmaskin uten crimper (stengelbehandler). Etter en god del arbeid med gravemaskin, er de fleste skiftene godt tilrettelagt, og slåkapasiteten er 70-80 mål i timen. Graset spres ved slåing og rakes sammen etter 1-2 døgn, avhengig av værforholdene. Deretter høstes graset med innleid snitter. 500 mål snittes og kjøres inn i plansiloene på 7-8 timer. Haugland bruker et bakteriebasert ensileringsmiddel, men sier selv at et kjemisk basert middel nok er sikrere. Røysland Fitjar legger til at en i forsøk har sett større tendens til varmegang i silomassen ved bruk av bakteriemiddel.

Gjenlegg uten plog
Når enga skiftes hyppig ut, blir gjenlegget viktig. Her kommer hvetedyrkingen inn.

– Jeg gjør noe nesten ingen andre på Jæren gjør. Jeg sår gjenleggene mine i korn, og uten å pløye. Jeg er ikke motstander av plogen, men når vi snur enga så ofte som vi gjør, blir det fryktelig mye arbeid med pløying, sier Haugland, og forteller hvordan etableringen foregår.

Gammel eng sprøytes ned med Roundup om våren. Deretter harver han to ganger med såbedsharv og sår hvete og grasfrø, før han til slutt tromler.

– Det blir et litt rufsete såbed, så det må være skåler på såmaskinen. Vi har tidligere brukt en Accord, men i år har vi sådd med Rapid. Det ser nokså likt ut, sier han.

Metoden gir Haugland fleksibilitet til å velge mellom å bruke blandingen av hvete og raigras som helsæd silofôr, eller selge hveten som korn. Er grasavlingene lave har han helsæden i reserve, mens det i gode år er mest aktuelt å selge kornet.

Melk, kobe-kjøtt, gris og barnehage
I tillegg til den ordinære melk- og kjøttproduksjonen, er det mye annet som foregår hos familien Haugland. Noe av kjøttet leveres til lokalmatmerket Nyyyt, herunder eksklusiv Kobe-biff fra den japanske kvegrasen Wagyu. De henter embryoer (befruktede egg) fra Danmark som bæres fram av surrogatmødre i besetningen. Da vi var på besøk hadde Haugland fem embryo-kalver av Wagyu. I tillegg driver sønnene Jens og Olav med slaktegris. Og som om ikke det er nok, driver kona Kathrine gårdsbarnehage på gården med 45 barn og 12 ansatte.