– Første gang jeg tenkte på hvor viktig landbruk er, var en gang jeg satt på McDonald's og studerte hamburgeren min. Jeg lurte på hvor alt egentlig kom fra? Kjøttet, sylteagurken, osten, brødet, pommes frit'n, ketchupen?
Det forteller Espen Sørensen. Trondheimsgutten gikk fortsatt på ungdomsskolen da interessen for mat og matproduksjon ble tent på en av byens McDonald's-restauranter.
– Jeg tenkte at det er fra landbruket alt det gode kommer, ler Espen.
Dermed satset bygutten på utdanning og karriere i landbruket. Gjennom studiene på NMBU har Sørensen fattet særlig interesse for planteforedling. I sin masteroppgave er han nå i full gang med å kartlegge hvilke gener som påvirker resistens mot Fusarium-sopp i hvete. Fusarium er et alvorlig problem i norsk kornproduksjon fordi soppen under gitte forutsetninger kan utvikle mykotoksiner (soppgifter) i korn. Fusarium er den viktigste sykdommen i mathvete og kan forårsake alvorlig kvalitetsforingelse. Sørensens forskning er svært viktig ut fra både matkvalitet og økonomi, og han var derfor en god kandidat til Yara-stipend.
– Jeg synes genetikk er veldig spennende og ved juletider bestemte jeg meg for å satse på planteforedling. Et godt landbruk trenger godt såkorn, og jeg har lyst til å bidra med det jeg kan, sier Sørensen, som ikke legger skjul på at han liker teoretiske utfordringer.
Sørensen ser for seg en videre forskerkarriere der målet er en doktorgrad, for senere å bli planteforedler
Konkret forsøker Sørensen å finne områder i DNA-et i hvete, såkalte quantitative trait loci (QTL), som inneholder gener som påvirker Fusarium-resistens. Han skal videre utvikle genetiske markører for de viktigste QTL-ene. Disse kan brukes i planteforedling for å få fram hvetesorter med bedre resistensegenskaper mot Fusarium. Sørensens arbeid kan derfor bidra til å bedre kvaliteten i norsk mathveteproduksjon.
Asia og Oceania